En annerledes skolehverdag

Martin Johannessen skulle aldri sette sine ben inn på en skole igjen. Nå er han mer engasjert i skole enn de fleste og driver Norges største blogg for lærere. Lærerbloggen er lest av over 600 000 lærere, professorer, pedagoger og ivrige foreldre.

Martin Johannessen arbeider på, og blogger fra, Nyskolen i Oslo.
Martin Johannessen arbeider på, og blogger fra, Nyskolen i Oslo. Ann Christin Billing

Som yngstemann i søskenflokken var Johannessen tidlig ute med å lese, skrive og regne. Det var mye å lære av søsknene hjemme, men dessverre lite nytt å lære på skolen. Etter det første året på videregående var det nok. Hans store lidenskap var musikk, og det var musikken som skulle gjelde i årene fremover. Men da hans egen sønn nærmet seg skolealder, begynte tankene å svirre rundt hans egen skolegang. Ikke ønsket han at sønnen skulle oppleve skolen slik han selv gjorde, og da var det greit å sette seg litt mer inn i hva skolen innebar. Han bestemte seg like greit for å bli lærer.

Johannessen ønsket å kunne bidra der hvor han følte systemet sviktet, men i et system med større frihet og tettere oppfølging. Han fikk til slutt tittel som steinerskolelærer. Etter fem fine år på Steinerskolen startet han på Nyskolen, hvor han har vært kontaktlærer og har undervist i matematikk, musikk, i tillegg til å være inspektør og nå sosiallærer.

De kommer inn med hele seg selv, hele livet sitt, alle sorger og gleder

– Det er jo akkurat disse ungene som gjør det så fint å jobbe på skole. De kommer inn med hele seg selv, hele livet sitt, alle sorger og gleder. De har så mye å fortelle, det er helt utrolig. Alle burde egentlig vært lærere eller jobbet i praksis på skolen en eller annen gang. Det er jo faktisk det lengste tidsspennet i løpet av dagen, hvor man er på ett sted. Det er liksom her det skjer for de små.

Å påvirke egen hverdag

Nyskolen er en barne- og ungdomsskole med 100 elever. Skolen har et godt rykte, blant annet for sitt svært gode miljø. Det jobbes mye med menneskelige relasjoner hvor prosjektarbeid og tett oppfølging er to stikkord.

– Elevene her jobber daglig på tvers av trinn og klasser, og lekser har de ikke. Mye foregår på helt andre måter enn på en vanlig skole, men likevel scorer elevene svært høyt, noen ganger best, på nasjonale prøver. Jeg tror dette kommer av den unike muligheten vi har til å gjøre ting litt annerledes og til å se, høre og tilrettelegge for hver enkelt elev så godt vi kan, sier Johannessen.

Kunnskapsløftet stiller krav om at elevene skal lære om demokrati. Nyskolen løser dette ved at elevene og lærerne er sammen om å påvirke sin egen hverdag. Gjennom ukentlige saksmøter får elevene et innblikk i hva lærerne holder på med og mulighet til å kreve avstemning eller si fra dersom det er noe de er imot.

– Saksmøtene gjør ungene bedre på å argumentere for seg og til å ta opp og se flere sider av en sak. For litt siden ble det lagt fram et forslag angående utetiden, hvor vi holder til nede i Jordalparken. Det var to jenter som ønsket å bruke det ene fotballmålet til å bygge hytte, og ikke bare til å sparke fotball. Barna diskuterte og ble til slutt enige om å dele på målet. Når man får snakket om en sak og gjør en avstemming, får man større forståelse for den og lettere for å komme seg videre. Det hele var egentlig ikke noe problem, de som ønsket å spille fotball fant seg bare et annet mål. En slik sak kan virke ganske liten, men egentlig så er den veldig stor for barna. Med omlag 100 elever og 20 lærere kan faktisk elevene stemme ut lærerne. Men denne formen for direkte demokrati er noe av det som definerer Nyskolen, forteller han.

Som regel har ungene forslag til løsninger

Skolen har både saksmøter og leksefri, men å komme gjennom pensumet er likevel ikke noe problem.

– På barneskolen varer skolen fra 8.30 til 15 hver dag, så de minste har jo egentlig flere timer enn de skal. Det er jo mange barn som er på SFO til klokken 17 likevel, og da fungerer det veldig godt at de gjør arbeidet ferdig her og faktisk får fri når de endelig har kommet hjem. Vi har lagt det opp slik at det er teoretiske fag i starten og aktivitetsøkter på slutten av dagen, slik at barna ikke skal bli så slitne. Det er ulike aktiviteter hver dag, som for eksempel kunst og håndverk, sang, kor og dans.

Skravle med ungene

Som sosiallærer er Johannessens jobb å huke tak i elevene som ikke har det så bra eller som ikke gjør som de skal. Med mange lærere, få elever og en lengre skoledag har han en unik mulighet til å gå inn der han ser behov og tilrettelegge for å løse problemene.

– Det hender at man har elever som kommer inn veldig sure på skolen. I stedet for å dytte disse inn i et klasserom så kan man for eksempel gå en tur eller sette seg på kjøkkenet å prate litt. Stort sett sier de etter en liten stund: «Nå må jeg gå tilbake til timen». Det hadde de kanskje ikke gjort om man dyttet de inn i klasserommet først. Å gå inn i slike situasjoner og skravle med ungene, er en av de oppgavene jeg har, sier Johannessen.

Når man kan jobbe så tett med elevene blir man så godt kjent at man også får kontroll over hva de kan og ikke kan faglig.

– Jeg kan ikke huske å ha hatt prøver med elevene mine noen gang gjennom alle disse årene som lærer.  Da jeg var mattelærer prøvde jeg å bruke bøker, men det fungerte ikke alltid like godt med elevene. Jeg begynte i stedet å gi dem enkeltark, og da jobbet de mye bedre. Når man kan jobbe på denne måten trenger man ikke å ha prøver fordi man ser hva eleven kan og hva som skal til for at de skal komme seg videre. Det er i alle fall mine erfaringer, sier Johannessen, som forteller at Nyskolens rykte for godt miljø gjør at  mange elever kommer til skolen fordi de mistrivdes der de var før:

– Ett av våre mål er å være en mobbefri skole. Det betyr at vi jobber forebyggende så godt vi kan hele tiden. Det kan være en av grunnene for at vi får hit en del elever som har blitt mobbet fysisk eller psykisk. Jeg tror at hvilken lærer du har i din klasse har veldig mye å si for om du trives. Systemet må være lagt opp slik at det er mulig for læreren å se problemer og faktisk ta tak i disse.

Lærerbloggen

Etter å ha lest Ross Greenes bøker Utenfor og Eksplosive barn hadde han selv lyst til å skrive noe om hvordan elever oppfører seg. For litt over tre år siden startet han derfor Lærerbloggen.

– Greene går bort fra diagnoser og er opptatt av samarbeid, noe som er i tråd med hva vi gjør på Nyskolen. Her snakker vi med elevene og spør om de har forslag til løsninger når problemer oppstår. Som regel har ungene forslag til løsninger, og disse er ofte lettere å følge når man har kommet på selv, og ikke fått de tredd nedover hodet. Dette gjelder selv om læreren kanskje ville foreslått akkurat det samme selv. Noen ganger er dette avgjort på 5 timer, andre ganger på 5 uker. Og akkurat dette var noe jeg hadde lyst til å skrive om, i tillegg til å skrive om Nyskolen.

Med bloggen ønsket Johannessen at flere skulle gjøre akkurat dette og bli inspirert av deres måte å jobbe på, ettersom det fungerer så godt. Etter hvert har bloggen vokst og skrives nå for en stor del av rundt 60 gjestebloggere. Flere er professorer, én av dem fra Oxford.

– Før kjøpte jeg, leste og skrev mye om pedagogisk litteratur. Nå tar jeg stort sett kontakt med forfatterne av bøker som jeg har likt godt og hører om ikke de har lyst til å skrive et gjesteinnlegg. Det hele er en kjempelærerikt, jeg får en veldig god oversikt over faget ved å drifte Lærerbloggen. Bloggen sier også mye om hvordan vi jobber på Nyskolen og driften av den gjør oss stadig bedre. Derfor har skolen tilrettelagt slik at jeg får brukt litt av arbeidsdagen min til den, men mesteparten gjøres på fritiden. Jeg har vurdert å drive bloggen på fulltid og kanskje opprette en nettavis, men slo det fra meg. Det ville aldri blitt det samme om jeg ikke samtidig jobbet på skole. Man ser ofte at dyktige lærere ender opp på et kontor, og så klarer de ikke lenger å se hva som fungerer i praksis.

Martin Johannessen har imidlertid laget en egen Facebookside for Lærerbloggen, der han også deler andre innlegg, nyheter og forskning han synes er interessant, men ikke har tid til å skrive noe om selv.

– Verden er stadig i endring, og det oppstår ny forskning og teknologi som det er viktig å følge med på. Samtidig er det en utfordring at barna ikke skal bli ofre for forskning. Det er mye som står på spill!

Her finner du Lærerbloggen:

18. oktober 2016