Hva er gode læremidler?

Hvor kommer de fra, og hva trenger vi? Se redigerte filmopptak fra årets Kopinorseminar.

Kopinor  inviterte ledere fra forlag, KS, IKT-Norge, samt enkeltlærere, til å diskutere godt innhold i skolen, og en rekke interesserte fra skole- og utdanningsmiljøer, samt forfattere, forlagsfolk og andre rettighetshavere, hadde møtt fram til Kopinorseminaret 28. mars 2017 med tittelen Gode læremidler i skolen.

Kopinor inviterer til diskusjon

Kopinor er del av et felleskap for å tilrettelegge for godt innhold i skolen. Det er viktig at vi følger med på utviklingen og kommer sammen på ulike arenaer for å diskutere felles utfordringer og muligheter, sa Kopinors adm. direktør Yngve Slettholm ved starten av seminaret.

Skolene kjøper inn både papirbøker og digitale læremidler, og i tillegg fyller de på med stoff fra andre kilder. Det siste bekreftes i undersøkelser som viser at det fremdeles kopieres mye fra og til papir og at det samtidig foregår et svært høyt forbruk av kopier fra digitale kilder. Avtalene mellom KS og Kopinor er utviklet til å løse skolenes ekstra behov også på det digitale området.

Programleder på Kopinorseminaret, Yngve Slettholm, administrerende direktør i Kopinor.

De lager læremidler

Svein Skarheim inviterte forsamlingen med på en historisk reise gjennom utviklingen av læremidler i Norge, noe som blant annet viste forlagenes helt sentrale rolle i kunnskapsutviklingen. Bakgrunnen er en forskningsbasert utgivelse av norsk læremiddelhistorie som nylig er utgitt av Universitetsforlaget.

– Forlagene har ingenting å skamme seg over når det gjelder utvikling av digitale læremidler, sa Svein Skarheim og presiserte at læremiddelforlagene har ligget i front og vært innovative, men kanskje gjorde den feilen at de var for tidlig ute med digitale læremidler.

– Læreren, skolen og elevene må selv få avgjøre hva slags læremidler de skal bruke, sa Skarheim som også avviste tanken om offentlig styring eller kontroll av forlagsutgivelser, også når det skjer i form av innkjøpssamarbeid. Han understreket betydningen av en økonomi som sikrer konkurranse og utvikling.

De første skolebøkene, forlagenes rolle i utvikling av nytt innhold i skolen
Svein Skarheim, forlagsdirektør utdanning, H. Aschehoug & Co.

De bestiller læremidler

Erling Barlindhaug redegjorde for ambisjonene til KS og viste blant annet til opplæringsloven og at det er skoleeiers ansvar å holde elevene med det de trenger av læremidler.

– Skolen er inne i et paradigmeskifte, læreren som viktigste ressurs har holdt seg konstant, men boken som kilde og tavla som teknologi har endret seg radikalt, sa Barlindhaug og stilte spørsmålet: Har læringslivet utviklet seg tilsvarende?

Han understreket viktigheten av læreplaner og kompetansemål og kastet inn dagens brannfakkel i diskusjonen: Skoleeier ønsker ikke lenger å kjøpe hele pakka, men vil ha muligheten til å shoppe deler av det de trenger for å få et bredest mulig tilfang av innhold.

Læremidler i skolen – kommunesektorens ansvar og behov
Erling Barlindhaug, avdelingsdirektør utdanning, KS

De produserer læremidler

Norsk edtechnæring er etter hvert blitt en betydelig næring i Norge, sa Heidi Austlid og viste til at miljøet av spillaktører, teknologer, mediehus, forlag og utviklere som i dag når ut til 150 millioner brukere i hele verden.

Utvikling av digitale læringsressurser er mer enn pakketert innhold i nye formater, sa Heidi Austlid og pekte på hvordan velkjente rammer i utdanningssystemet blir utfordret. Teknologi utvider begrepet læring og man vil kunne oppnå resultater som gir smartere og mer motiverende tilbud til elevene. Teknologiske løsninger gir blant annet anledning til evalueringsprosesser underveis og kan dermed understøtte mer tilpasset opplæring.

Austlid minnet om at det må være en betalingsvilje som sikrer nødvendig kvalitet i alle ledd, enten det er produksjon av utstyr, skape innhold eller bygge kompetanse og planer for læring.

Digitale læringsressurser i skolen, hvem er produsentene og hva kan vi forvente?
Heidi Austlid, administrerende direktør, IKT-Norge

De bruker læremidler

Yngve Slettholm ledet panelsamtalen mellom tre lærere, noe som fikk frem et friskt blikk på hva som er den reelle brukersituasjonen i mange norske skoler. Diskusjonen på podiet inviterte også til kommentarer fra salen.
Samtalen kan sees i videovinduet øverst.

Tore Mydland innledet med bekymring over at utviklingen har tatt tid og at det har oppstått uheldige ulikheter mellom skoletilbudene som en følge av dette. Han signaliserte også et viktig behov for å diskutere metodefrihet som del av utviklingen.

Jørgen Moltubak, holdt frem tre fysiske bøker og demonstrerte hvordan bøkenes tykkelse viser at boken fortsatt holder stand, men at den stadig blir tynnere og inngår nå mer som et læringselement blant foredrag, nettaktiviteter og øvinger.

Thom Jambak pekte på dikotomier som har oppstått. Tidligere tider når bøkene kom i posten og lærerne hadde tid hver for seg til å lese og vurdere, blir av mange regnet som en gullalder. Andre ser dette som mørkeste middelalder. Det har oppstått et kunstig skille mellom edtech-miljøet og de som betegnes som luditter, skjerm kontra kritt, hevdet han og la til: Hva er det egentlig som er så nytt med Flipped Classroom (omvendt undervisning)?

Kopinorseminaret - lærere
Tore Mydland, Thom Jambak og Jørgen Moltubak representerte lærerne på Kopinorseminaret. Se panelsamtalen i videovinduet øverst. Foto: Hege Lunde

Deretter fulgte spørsmål og kommentarer i en spennende diskusjon:

  • Det ligger mye ymse på nettet. Hvordan sikrer man at innholdet er faglig godt nok? I en tidlig delingseufori har det blitt delt mye på nettet som ikke holder mål.
  • Kan man snakke om at lærerne lager «opplegg» og forlagene læremidler? Er det et kvalitetsmessig skille? Kanskje det utvikles gode skoleressurser av en lærer som ikke nødvendigvis passer for en annen. På samme måte vil en bok ikke kunne fylle behovet hos alle lærere. Det vil alltid være behov for supplement.
  • Lærerne forsøker å sikre innhold ved å danne egne lukkede faggrupper på Facebook og deler materiell og tips seg imellom.
  • Er det behov for en større kvalitetssikret base av tilleggsmateriell? Utdanningsdirektoratet har i flere år hatt prosjektgrupper i gang for å utvikle løsninger til en standard. Hvem skal ha redaksjonsansvar og sette kvalitetsstempel?
  • Det er ikke slik at man sitter og surfer på nettet for å finne opplegg til undervisningen. Lærernes arbeid hviler på en systematisk metode med utgangspunkt i fagplaner og valg av læremidler til tilpasset undervisning i de ulike læringssituasjonene enten det er individuelt arbeid, gruppeoppgaver, klasseromsdiskusjon eller hjemmeoppgaver.
  • Læreplanene har utviklet fra å være et redskap for læreren til å bli et styringsverktøy for skoleeier. Skrekkeksemplet er læremiddelburka: Når skoleeier kjøper inn midler fra NDLA er pengene til annet materiell brukt opp og dermed tres en løsning ned over hodet på læreren.
  • Hverken lærere eller elever er digitalt modne. Nyutdannede lærere har liten eller ingen kompetanse for å utnytte digitalt verktøy i undervisningen. Og selv om elevene har begynt tidlig å trykke på tastaturet, betyr ikke det at de har digital kompetanse til å utnytte mulighetene i det enkelte verktøy, selv systematisk bruk av Word må læres.
  • For å lykkes med utvikling av nye læremidler må man sette eleven som produsent og ikke konsument. Det må lages materiell som bidrar til refleksjon.

26. april 2017