– Jeg elsker jobben min, sier Merete Henden Kronholm. Man sier om læreryrket at det trenger ikke være et kall, men det er ikke så langt unna. Det betyr ikke at læreren skal snakke mesteparten av tiden i timene. Tvert imot, mener jeg, og dette er det også forsket mye på. Ofte ligger lærerstemmen på 80 % av timen og elevene utgjør bare 20 %. Jeg har snudd på den prosenten slik at i mine timer snakker elevene mest, gjerne sammen i par eller grupper. Jeg er en moderator, eller trener om du vil. Jeg kan ikke lære elevene noe annet enn å lære å tenke, og det kan skrivingen hjelpe dem med.

– Men elevene har jo et pensum, en læreplan som må følges, også i norsk som du underviser i.

– Det er klart at vi har årsplaner og periodeplaner å forholde oss til, i tillegg til overordnet del av læreplanen. Men takket være en god del videreutdanning innen kunnskapsdeling og formidling har jeg lært mye om nye arbeidsmetoder innen lese- og skrivedidaktikk. Suverene studier ved NTNU, Skrivesenteret og Norsk Barnebokinstitutt ved siden av jobben de siste årene har fått meg til å endre praksis og gjort meg til en bedre lærer. Dessuten har Mysen videregående skole en flott visjon som jeg liker: Lærelyst for livet og det beste i hver enkelt.

 – Betyr det at du ikke leser Ibsens skuespill fra perm til perm med dine elever?

– Det er korrekt. Jeg mener Ibsen er viktig, men det er mange måter å gi elevene dybdekunnskap om hans forfatterskap på, som samtidig engasjerer elevene mer. Det jeg gjorde i stedet var at klassen lagde en Ibsen-festival hvor elevene i grupper skulle finne sitater fra ulike skuespill, lage plakater og si litt om stykkets relevans i dag. Å kunne referere Peer Gynt er vel og bra, men når elevene kommer til kjernen og stiller seg spørsmålet «Hvem er jeg egentlig?» blir det en annen form for læring.

I mine timer snakker elevene mest, gjerne sammen i par eller grupper

– Du fikk prisen blant annet fordi du har drevet nyskapende formidling gjennom skriveopplæring, hvor elevenes tekster skulle ut av klasserommet. Kan du utdype hva det går ut på?

– Det står i læreplanen at elevene skal lese samtidstekster. Under mottoet «Skriv for livet» gir jeg elevene i oppgave å finne et autentisk tema, som for eksempel grendeskolen i kommunen som er truet av nedleggelse, eller noe annet som engasjerer dem. Deretter skriver de innlegg i en avis eller i sosiale medier om det. Slike skriveprosjekt har resultert i innlegg både i Aftenposten (Si;D) og Smaalenenes avis, smiler prisvinneren stolt.

– Hjerneforskning er i vinden for tiden, har den også nådd lærerens metoder for formidling generelt og din skrivemetodikk spesielt?

– Ja, en anerkjent professor i sosialpsykologi, Carol Dweck, snakker om fixed mindset og growth mindset: Alle, både barn og voksne, har potensiale i seg til å lære noe nytt. Når det gjelder skrivetrening som metode har jeg et helt konkret eksempel på det som jeg gjerne vil dele. En kollega av meg fikk hjerneslag bare 37 år gammel. Det gjorde at hun ble lam på høyre side, så hun ikke kunne skrive lenger. Jeg ga henne skriveoppgaver som hun måtte utføre med venstre hånd, og i løpet av 3-4 måneder skrev hun like godt med venstre som med høyre hånd. Ny forskning viser at vi lærer gjennom å skrive, og denne historien viser hvordan skriving kan forandre et liv. I dag har min kollega sin egen blogg, slagkraftig.no, og holder foredrag for videregående skoler. Er det ikke fantastisk!

– Så du er ikke spesielt tilhenger av den digitale ustyrsbonanzaen som rir mange skoler i dag?

– Den digitale revolusjonen kommer vi ikke unna, men vi må huske på å spørre om hensikten med det vi tar inn i klasserommet og om det fremmer læring. Jeg bruker One note, som er et digitalt verktøy hvor eleven skriver alt og hvor jeg kan gi dem direkte tilbakemeldinger eller dele med dem noe jeg har kommet over som er aktuelt til undervisningen. Hver elev har sin mappe, og på den måten får jeg en helt annen faglig oversikt over hver elev. I neste rekke kan jeg følge dem opp på en mye tettere måte enn tilfelle er uten et slikt digitalt verktøy. I tråd med vurdering for læring ser både eleven og jeg en utvikling og bredere kompetanse enn ved enkeltstående prøver. Dessuten sparer det oss for mye papirkopieringen. Men vi trenger jo fortsatt bøker, legger hun til. Hun er jo tross alt norsklærer.

Skriveseminarer

– Du har fått Kopinors pris for fabelaktig formidling for 2017. Dette medfører ikke bare heder og ære, men også en god slump med penger. Hva betyr det for deg og din videre utvikling som lærer?

– For det første må jeg si at jeg ble utrolig overrasket og glad, vi er ikke så bortskjemt med priser i læreryrket. Dessuten elsker jeg som sagt jobben min, pris eller ikke pris, men når det er sagt, kommer den utrolig godt med. Det betyr at jeg kan skaffe meg rom til å planlegge å arrangere enda flere skriveseminarer. Det kan være vanskelig å markedsføre seg selv i tillegg til full jobb.

Og du må få med at jeg hadde ikke kunnet være en engasjert lærer uten engasjerte kollegaer. Jeg kommer aldri til å slutte som lærer selv om jeg godt kunne tenke meg å holde flere skriveseminarer innimellom. For den dynamikken i klasserommet vil jeg ikke gi bort for noe i verden, forsikrer Henden Kronholm oss, og tar vi ikke helt feil, vil sikkert hennes elever på Mysen videregående også glede seg stort over det.

På vei ut kommer prisvinneren, som gjennom hele intervjuet har snakket med en glødende engasjement for skriving i formidlingen og vist stor glede og takknemlighet over prisen, med en liten bønn til våre politiske myndigheter:

– Det er vel og bra at det bevilges penger til videreutdanning for lærere, men det gis for få timer i uken til å spre den kunnskapen vi har vært så heldige å få.

– Hvordan få det til?

– Ved å få det inn i stillingsprosenten i skolen, svarer hun kontant. Men selv er hun akkurat nå så heldig takket være prisen for Fabelaktig formidling, at hun likevel kan få formidlet disse nye formidlingspraksisene.