– Til tross for at jeg fremdeles klamrer meg til ideen om at jeg er en forholdsvis ung lærer, har jeg nå bikket 46 år og har undervist i 18 av disse, smiler Tore Mydland. – Jeg startet sent med lærerutdanningen fordi jeg startet på psykologistudier, med tanke om å bli bedriftspsykolog et sted. Så ble planene endret, og det ble lærerutdanning. Det valget har jeg aldri angret på, for det er en fantastisk jobb.

Har du noen gylne øyeblikk å dele med oss?

– Det er mange. Særlig er det de gangene jeg har investert tid og jobbet konsentrert med elever som har trengt en ekstra innsats for å komme med i skolearbeidet. Det har vært mange forskjellige situasjoner, ofte med involvering av foreldre og aktiviteter utenfor klasserommet. Veien til å bygge en god dialog handler ofte å finne andre steder der eleven føler at han eller hun er mer komfortabel, at de føler at det er noe de mestrer og at vi tar utgangspunkt i det. Når læreren undersøker litt om hva eleven opplever å være god i og starter praten derfra, sier Mydland og trekker fram et eksempel:

– Det var en gutt i klassen som hadde blitt dyktig skolelei. Han var en sånn fysisk type som heller ville være ute å henge i trærne. Da måtte jeg ut og finne ut hva han var god på, og mens vi holdt på å boltre oss i fysisk lek bygget vi en relasjon, tok en prat og jobbe videre mot det som han ikke syntes var så spennende. Han hadde definitivt ikke skolearbeidet som favorittsyssel, men over tid fikk vi det til. En dag fikk jeg et fint håndlaget kort der det sto: «Takk for at du er så snill og grei med meg, hilsen fra Sigurd.» Sånt gjør meg glad, når jeg ser at det skjer en endring og at ungene får det bra og trives med å lære.

– Hva er hovedoppgavene som du jobber med i skolen nå?

– Etter 18 år som lærer og IKT-ansvarlig på Sjøstrand skole i Kristiansand har jeg nå startet som skoleleder ved Torridal skole. Dette er en 1–10-skole, med 400 elever fordelt på to avdelinger. Torridal skole står nå foran et større utviklingsarbeid med IKT og læring, som jo er veldig spennende å få ha regien på. 

– Hva har vært spesielt med å være lærer i grunnskolen i disse årene?

– Jeg jobbet mange år på mellomtrinnet og trivdes med det. Så hoppet jeg ned til småskolen, blant de aller minste, noe jeg likte enda bedre. Hver aldersgruppe har sin sjarm, og jobben er ganske ulik i småskolen i forhold til mellom- og ungdomstrinnet. Men det jeg synes ble så spennende med de små, var å få være med å legge grunnlaget. Både i den grunnleggende lese- og skriveopplæringen, matematikken og den digitale kompetansen. Det er fantastisk moro å oppleve hvor mye spennende de faktisk får til, når vi bare lar dem få sjansen.

Matematikk på iPad

Tore Mydland forteller at han en gang fikk et spørsmål fra en lærerstudent som ville se hvordan de brukte iPad i matematikkundervisningen. Han underviste den gang på høsten i en 2. klasse.

– Vi hadde ikke brukt iPaden i matematikkundervisningen tidligere, og jeg utfordret meg selv litt for å ha noe å vise til. Jeg tok med en pose med melkekorker og satte elevene i gang, to og to, til å lage en film med Ipadene sine. Ved hjelp av melkekorker skulle de vise hva tier-venner er. Dette at to tall sammen kunne bli ti var noe vi hadde jobbet med, mange visste hva det var og noen var fremdeles litt usikre. Etter en skoletime hadde alle, to og to sammen laget filmene ferdige. Selv om det ble litt variabelt, kunne hele klassen presentere noe visuelt med en bearbeidet forklaring.

 

– Dette var første gangen de jobbet med iPad på denne måten, de var bare syv år og hadde taklet en relativt voksen oppgave. De viste at de var i stand til å tenke forklaring, og de klarte helt utmerket å bruke digital verktøy. Også var det sinnsykt engasjement, de var så motiverte! En gevinst var også å se hvordan de som kan slite litt, fikk en annen måte å jobbe på og sammen med en annen opplevde en helt ny mestring i matematikk. Her fikk jeg virkelig oppleve at man ved riktig bruk av digitale verktøy kan øke læringsutbyttet hos de som sliter. Både som kompenserende verktøy, men også for å variere hvordan man jobber med fagstoffet. Film, bilder, lyd og kombinasjonen av disse kan være gode alternativer til kladdeboka, og ikke minst gir det eleven anledning til selv å være en mer aktiv produsent.

Dataforening

– Du er med i styret til Norsk Pedagogisk Dataforening, hva gjør dere der, og hva har dette arbeidet betydd for deg?

– NPeD er en forening som faktisk har bikket 30 år, og som man skulle tro hadde mistet sin berettigelse nå som samfunnet er såpass digitalisert. Vi er en gruppe med lærere, skoleledere og andre som er opptatt av IKT i læringen, som jobber med å stimulere til økt kompetanse omkring IKT i utdanningen. Vi legger til rette for faglige og sosiale møteplasser, der diskusjonen omkring IKT og læring får næring.

NPeD arrangerer en årlig studietur til Bett i London, der vi legger opp til en uke med utgangspunkt i den store skolemessen som tar for seg siste nytt i digitale løsninger for undervisning i skolen. Vi legger til rette for besøk på gode London-skoler, samles til erfaringsdeling, foredrag, nettverking og ikke minst mange gode sosiale arrangementer. Studieturen har bare blitt mer og mer populær, og turen for 2018 ble fullbooket i god tid før påmeldingsfristen. Over 150 deltakere blir vi denne gangen.

Foreningen deler også ut Gullepleprisen til en person som utmerker seg i arbeidet med IKT og læring. Dette gjør vi på den store lærerkonferansen NKUL i Trondheim i mai, hvor vi også er medarrangør for TeachMeet. Her rigger vi til et uformelt arrangementet på kveldstid som samler flere hundre NKUL-deltakere til formidling av digitale prosjekter på scenen og i salen. Utover dette forsøker vi å samle og dele aktuell informasjon, enten på nett og i sosiale medier, eller ved å stille opp med vår personlige kompetanse.

NPeD har nok endret seg slik som samfunnet har endret seg i forhold til IKT. Vi har gjennom årene drevet mer utadrettet virksomhet, foredrag og arrangementer i miljøer og nettverk. Det gjør nok at vi når nok mer ut til folk nå enn før, og har blitt mer kjente i miljøene. I disse nettverkene deler vi informasjon og nyheter. Det har vært moro og lærerikt å få være med på en utvikling, kanskje mye mer enn hva vi får av utbytte på konferansene. Noe som har vært bra, er at vi hele tiden har vært uavhengige av IKT-industrien, det har vært plass til alle entusiaster. Hvilken duppeditt en brenner for er ikke så nøye, det er først og fremst hva innholdet blir til som vi har vært opptatte av. 

Som lærer driver du ikke privat praksis

– Du har deltatt i flere debatter og diskusjonen om det å jobbe i skolen i dag. Hvilke utfordringer for lærerne ser du som spesielt viktig å tenke over?

– Som lærer driver du ikke privat praksis. Vi bør alle være en del av et profesjonelt læringsfellesskap, og for å kunne bidra her, må man være villig til å stadig utvikle seg, være åpen for nye ideer og andres tanker, samt dele egne erfaringer med andre. En av de tingene vi bør være endringsvillige på, er å se på hvordan de rammene vi lager skaper eller begrenser læring. For en lærer som ønsker å være fremoverlent, kan gode digitale læringsressurser være en god støtte. Her blir det spennende å se hva som skjer fremover.

IKT for bedre læring

– I min hjemkommune Kristiansand har man nå vedtatt en ny strategiplan for bruk av IKT i skolen. Den sier litt om hvilke ting som kommunen skal jobbe med og hva som skal være standard. Det kan være en satsing som kan bidra til å minske forskjellen mellom skolene. Men, da må vi få utstyr nok til å bygge den nødvendige digitale kompetansen. Vi må forvente at kommunen følger opp med økning i bevilgningen slik at det blir 1-1 ved alle skolene, sier Mydland, som legger til at det er viktig å tenke godt om sammenhengen mellom konkret utstyr og pedagogikk:

– På barneskolen kan vi starte vi med iPad, de eldre kan utvide utstyret. Det vil si i småskolen er det iPad som gjelder, men på mellom- og ungdomstrinn blir man oppfordret til å velge den teknologien som fungerer best i forhold til de pedagogiske valgene man har gjort. Det viktigste er at hver av skolene finner ut hvordan de skal bruke den muligheten som ligger i dette, gjøre noen valg av teknologi og beslutte hva som skal være standard. Dette kan vi ta tak i gjennom en mest mulig konkretisering av IKT-planen, bli enige om hva slags kompetanse lærerne skal ha og hva en kan vente av elevene. Her er det viktig at vi jobber transparent og at det blir overførbart mellom skolene. Det å undervise er som sagt ikke noe privatpraksis.

– Nå har du blitt skoleleder og kan trekke på erfaringene fra årene som lærer. Hvilke muligheter for lærerne ser du som spesielt viktig å bli klar over, og hvordan kan du legge mer til rette for det?

– En av de tingene jeg er mest opptatt av er hvordan vi kan bruke digitale verktøy til å skape bedre, og en litt annerledes, læring. Læring som støtter elevene som produsenter, ikke bare konsumenter. Læring der multimediale muligheter vektlegges mer og mer, i alle fag.

De skolene som ønsker å utvikle sin praksis med IKT og læring, bør begynne med det profesjonelle læringsfellesskapet. Det må skapes en kultur for endring, settes av tid til kompetanseheving internt og man må ha klare mål for hva man vil oppnå. Lærerne må øke sin profesjonsfaglige digitale kompetanse, og det må skje i et fellesskap. Det holder ikke å kjøpe inn masse utstyr hvis man ikke har en klar tanke om hva slags betydning dette må ha for pedagogikken og undervisningen. Det kreves tydelig ledelse, nok tid og konkrete planer. Det utfordrer jeg meg selv på.

Det er også både gledelig og spennende å se at lærerutdanningene endelig er ordentlig i gang med å utdanne morgendagens lærere med den nødvendige digitale kompetansen. Samtidig er jeg opptatt av å ivareta de som allerede er ansatt. Alle snakker om at nye og unge ansatte vil komme med masse ny kompetanse. Sannheten er at det kanskje ikke er slik, i lærerutdanningen er det ikke mye digital kompetanse enNÅ. Men blant de ansatte på skolen har vi sørget for oppdatering, utdanning og deling underveis. Her har det oppstått mye god kompetansevekst.

Vi sender ikke mange på de store eksterne kursene, men jobber heller felles drypp for drypp, prøver ut og deler av erfaringer. Dette, kombinert med tur til Bett og NKUL etterfulgt av at hver og en deler og formidler hva de har sett og hørt, bidrar til drive frem egen skole og skape vekst.

Som leder har jeg lovet meg selv å ikke være kjip. Det har jeg erfart fra deltakelsen i NPeD, det er de som melder på både skoleleder, lærer og IKT-ansvarlig fra samme skole, de som tenker team som skal ut å se og lære, det er de som får til gode endringsprosessene når de kommer tilbake til sine skoler. Det gjelder å tenke at ved å investere 30 000 kr i å sende ut et team får du mye igjen for pengene. Her har det skjedd en holdningsendring.

Det er jeg også opptatt av å sikre i min jobb. Som en kompetansebedrift skal vi ikke kjipe oss på egen kompetanse, avslutter Tore Mydland.