Paul Viktor Wiker er lektor og har jobbet med å skape endringer i skolen siden 1996. Frem til 2006 jobbet han i Prinsdalsteamet, som var et ressurs- og konflikthåndteringsteam for Osloskolen. Senere startet Wiker for seg selv under navnet God skole. Her deler han fra arbeidet med problemløsing i skolen og tiltak som kan få det som ikke fungerer til å fungere.

Noen kontakter God skole for å bli enda bedre på forebygging, forteller Wiker, mens andre tar kontakt for å få en umiddelbar løsning på en konkret problemstilling.

– Det mest alvorlige i skolen er når elever eller ansatte ikke har det godt der. Et viktig tiltak kan være å etablere bedre fellessystemer for lærerne. Ansatte i skolen er forskjellige på de fleste vis. En hovedutfordring på alle skoler er derfor å sikre at voksne drar i samme retning i arbeidet med elevene. Det betyr ikke at alle lærerne skal bli helt like, men at de skal handle likt overfor elevene på vesentlige områder. Det er avgjørende for at alle elever skal få en god skolehverdag.

Brannslukker

Problemer og utfordringer i skolen oppstår rett foran øynene på en, men kan likevel være lette å overse. Skolen gjør som regel så godt den kan, men det er ikke alltid godt nok, forteller Wiker. Selv fungerer han ofte som en slags brannslukker.

– Lærere er forskjellige på alle vis. Noen ser problemene med en gang de oppstår, mens andre ikke ser dette like lett, selv om de gjør så godt de kan. Lærerens hverdag i skolen er trang, det er mye som skjer. De er opptatt med undervisning, løper mellom timer, de skal ha med seg ting, spise maten sin, og kanskje få seg en halv kopp kaffe i løpet av dagen. Det kan være vanskelig å holde oversikt, og å få med seg alt som trengs dersom hverdagen er i overkant trang og hektisk, man er stressa og man opplever ikke å strekke til.

Også skoleledere har en hektisk hverdag, og det kan igjen være til hinder for at ansatte som sliter i jobben sin blir godt nok sett, forklarer Wiker:

Der alle har det bra på skolen, vil det oppstå effektiv læring,

– Mange lærere og assistenter har ikke en god arbeidshverdag. Læreren kan oppleve å stå svært alene, både i det generelle arbeidet med elever og når problemer oppstår. Det kan gjøre vondt, gjør en sliten og skape frustrasjoner. Lærere som informerer om utfordringer og at de kommer til kort, blir ikke alltid møtt eller tatt i vare. Skoleledere gjør ofte så godt de kan, men har ikke nødvendigvis gode fungerende tilnærminger og verktøy å dele ut. Dessuten er det så mye annet som tar skolelederens fokus i hverdagen, at oppfølging kan glippe, selv om hensikten er god, og man mener å ville være der for ansatte.

– Det kan være fort gjort for skoleledere eller andre å si: «Du er lærer, så dette du må bare få til. Det er jobben din.» Som oftest er det ikke så enkelt. Dersom skolen ikke har gode fellessystemer slik at ansatte har god nok mulighet eller rom til å kunne få det til, så vil noen kunne komme til kort.

Løsningene er der, og det er noe alle skoler kan ta til seg, men det krever tid, krefter og kunnskap. Og ikke minst aktiv systembygging med skoleleder i front. Stikkordet er aktiv tilrettelegging for at ansatte skal få godt nok til. Tre verktøy er avgjørende, forteller Wiker: Ett av dem kan hjelpe skoleleder til å være i forkant av trøbbel, utbrenthet og ansatte som kommer til kort. De to andre verktøyene kan hjelpe lærere og assistenter med å være i forkant i arbeidet med elever, og med å sikre at små negative ting ikke får vokse seg store.

De tre verktøyene

Det første verktøyet er medarbeidersamtalen, i form av serier av korte, men hyppige samtaler med alle ansatte. Det kan gi skoleleder nødvendig innsikt i hvor skoen trykker for ansatte, og i hva som kreves for at hverdagen skal kunne bli god for alle. Tidlig, hyppig og bred innsikt i hva ansatte sliter med, er avgjørende for å ta gode nok grep tidlig, og dermed sikre at ting går ut av kontroll.

Det andre verktøyet er elevsamtalen, det vil si lærerens samtaler med alle sine elever, regelmessig og hyppig, men etter hvert som relativt korte samtaler på 3 til 5 minutter.

Det tredje verktøyet er felles voksenledelse, det vil si praktisk og konkret arbeid for å samle alle voksne som arbeider rundt en elevgruppe, slik at de drar i samme retning i arbeid med både elever og foreldre. Dette er noe alle skoleledere ønsker, men som få skoler vet hvordan man skal gjøre godt nok.

 

Wiker forteller at hans hovedverktøy er elevsamtalen:

– Hovedmålsettinger er gode én-til-én relasjoner, aktiv kartlegging i elevgruppa, reell elevmedvirkning, normdanning, samt å sikre at elever arbeider for endring, når det er påkrevet.

Disse samtalene må man sette av tid til, det skal være definert fra uke til uke. Så må man vite hvordan man gjør det, slik at elevene får tiltro og kan dele. Gjennom innsikt kan man løse problemer og tilrettelegge for at en skal få det bedre. Man må vite hvordan man får eleven på lag, hvordan elevgruppa fungerer og hvordan skape endring. Av og til må også foreldrene involveres. Da er det viktig å ha rutiner for hvordan et slikt møte skal forløpe og hvordan man skal involvere foreldrene videre.

– Der alle har det bra på skolen, vil det oppstå effektiv læring, sier Wiker. Også gode lærere møter på trøbbel og kan komme til kort. Læringsmiljøet bør derfor ikke avhenge av den enkelte voksne, men heller hvile på en samlet voksenledelse over elevene: 

– Det er bedre å stå sammen dersom elever utfordrer og ting blir vanskelig. Nye lærere og voksne som kommer inn skal slippe å stå alene i arbeidet med å etablere ledelse over elevene. Voksne som står alene kan lettere bli spilt ut over sidelinja av elever og grupper som vet å utfordre.

– Alle skoleledere ønsker i utgangspunktet en «Vi-skole», det vil si en skole der alle drar i samme retning og står sammen. Likevel har jeg til gode å komme på en skole som klarer å praktisere dette fullt ut, og jeg har jobbet på over 200 skoler.

Felles voksenledelse har en rekke elementer. Det første er at lærere og assistenter samles rundt felles forventninger til elevene. Dette kan kalles for elevstandarder. Dernest må voksengruppa samles rundt felles rutiner, både for elever og for voksne. Rutiner er der som tilrettelegging for at elever skal få til det som er forventet, og for at ansatte skal få til å følge opp godt nok. Et tredje element er å definere kaosfaktorer i skolen, dvs. alt som gjør det vanskelig å få gjort en god nok jobb med elevene. Mange kaosfaktorer krever ikke mye for å skape endring. Til sist kan man også snakke om forventninger mellom voksne og til voksne.

– En åpenbar rutine kan for eksempel være at det ringer inn etter et friminutt. En mer markant rutine kan være at det ringer to ganger. Første gang som et signal om at eleven om to minutter må være utenfor ved klasserommet. Andre gang for at de skal gå inn.

– Trøblete klasser og trøblete elever krever som hovedregel mer finmaska rutiner. Dette er det ledelsen og lærerne som må legge til rette for. Tydelige forventninger og gode rutiner er forutsetninger for at ting skal fungere godt, for alle. Det gjelder å ta fatt i småting hele veien. Velger man å overse at noen kommer for sent, så kan det være et signal om at andre også kan komme for sent.

Endringsprosesser krever tid, sier Wiker, og dessuten kreves aktivt vedlikehold. Til gjengjeld får man en bedre hverdag, både for elever og ansatte. Da kan læreren bruke desto mer tid på læring og fag.

 

---

Tips fra verktøykassen

Det er viktig å vite hvordan man skal holde samtalen slik at man bygger den relasjonen man ønsker å få med eleven, forteller Wiker. Her kommer tips med eksempler fra hans egne erfaringer med effektive elevsamtalemetoder.

Eleven som ofte kom for seint

Hvis en elev har gjort noe galt, for eksempel kommet mye for sent, kan det være lett å gå direkte på:

– Hei, jeg har lagt merke til at du har kommet for sent noen ganger i det siste. Hva kan du gjøre med det?

Det funker ikke for alle elever. Noen går lett i forsvar, eller trekker ned rullegardinen og sier at de ikke vet, og mumler litt fordi de har blitt korrigert så mange ganger. Ofte er det bedre å starte i en helt annen ende.

– Hei, så fint det er å se deg. Har du hatt en fin helg?

Her gjelder det å snakke litt om noe annet før man går inn på hovedproblemet. Deretter må man skaffe seg innsikt:

– Hvordan er det mellom elevene nå? Det viktigste for meg er at du skal ha det bra, og jeg skal gjøre mitt beste. Er det noe mer du ønsker for at du skal få det ok på skolen? Du, jeg har lagt merke til en liten uvane du har hatt nå i det siste. Vet du hvilken jeg mener?

Da svarer ofte eleven:

– Ja, jeg kommer ofte for sent.

Som lærer må man da vise hvor landet ligger:

– Hvis noen kommer for sent så er jeg nødt til å ta noen grep, og involvere foreldrene dine. Er det noe jeg kan gjøre for at du ikke skal komme for sent noe mer?

Eleven kan da svare: «Jeg vet ikke», eller «Jeg tror ikke det er noe du kan gjøre. Jeg tror det er jeg som må skjerpe meg.» 

Da er man plutselig i dialog. Slik fungerer praktisk elevsamtalemetode.