Effektiv læring med hjernen i sentrum

– Uten hukommelse ville vi bare vært en gullfisk, forteller hjernetreningsekspert Frank Wedde. Som formidler er målet å få publikum til å huske og lære, derfor må opplegget tilpasses hjernen. Det kan bare gjøres dersom man har kunnskap om den.

Pugging er ikke tilpasset hvordan hjernen er bygget opp, sier Frank Wedde.
Pugging er ikke tilpasset hvordan hjernen er bygget opp, sier Frank Wedde. Memolife

Wedde står bak Memolife, et internasjonalt hjernetreningssenter hvor man gjennom apps, kurs og videoartikler kan trene hjernen til å mestre nye kunnskaper, ferdigheter og adferd mye raskere enn det som er vanlig. Medlemmer kan velge mellom flere livsområder; alt fra generelle ferdigheter i hjernen, allmennkunnskap, dybdekunnskap, personlig utvikling og til kroppslig læring. Den fysiske treningen går på husketeknikk, hjernebølgetrening og andre teknikker som skal gi direkte positivt utslag innen karriere og fritid.

Bli bevisst på hjernen

Memolife bygger bro mellom vitenskapelig forskning og lett forståelige modeller om hjernen. Et eksempel er den amerikanske nevrofysiologen Paul MacLeans pedagogiske modell, som forklarer hjernen i et evolusjonsperspektiv. Hjernen er delt i tre deler, og vi kan se den som en pyramide med reptilhjernen i bunn, pattedyrhjernen i midten og menneskehjernen på topp. Reptilhjernen styrer om vi føler oss trygge, pattedyrhjernen styrer følelser og hukommelsen og menneskehjernen er den logiske delen hvor vi blant annet finner fantasien. Modellen påpeker hvor viktig trygghet og følelser er for læring, forteller Wedde:

– For å lære noe er det i første omgang viktig å massere hjernen varm og få den til å føle seg trygg. Hvis man ikke føler seg trygg, produserer hjernen kortisol, og da blir evnen til å huske redusert. Før man kan ta fatt på et videre tema er det derfor viktig at man føler seg trygg på avsender og situasjonen i klasserommet. Når reptilen slapper av får man tilgang til følelsene og hukommelsen i pattedyrhjernen. For at læring skal fungere, må man faktisk appellere til følelsene. Derfor vil det som er morsomt, spennende, sexy og tabu vil gjøre at vi husker enda bedre. Først når vi har fått til dette så begynner menneskehjernen å jobbe optimalt.

Memolife anbefaler sine løsninger fra niårsalderen, basert på at barna da er modne nok logisk og analytisk. Hjernen vår vokser hver dag i form av at den lager nye forbindelser. De forbindelsene man ikke bruker visner bort og så lager hjernecellene nye forbindelser – use it or loose it, forteller Wedde.

Hvorfor skal man bruke tid på å lære når man ikke vet hvordan?

– Hjernen vår bruker elektrisk energi. Hvis vi åpner opp hjernen og kobler på en 25 watts lyspære vil den faktisk lyse opp! De områdene hjernen bruker minst energi på er dine sterkeste vaner. Hjernen har kun ett formål, og det er å spare energi – den er en vanemaskin. Derfor bør man øve mest mulig på læring, slik at hjernen bruker mindre energi på akkurat dette.

I fjor utførte Memolife et forskningsprosjekt på Bleiker videregående skole, og dette er første gang hjernetrening ble testet i norsk skole.

– Vi opplevde gråtende elever, og det var nesten religiøse tilstander. Det kom fram at flere av elevene hadde dårlig selvtillit og trodde de var dumme, men så innså de at de kanskje ikke er så dumme likevel. Hvorfor skal man bruke tid på å lære når man ikke vet hvordan? Så er det viktig at man ikke bruker lang tid på å lære seg husketeknikker for så å lære pensumet, for det har man ikke tid eller disiplin til. Man må lære seg husketeknikker samtidig som man lærer seg pensumet.

 Utsnitt fra en NRK-reportasje fra Bleiker videregående skole.

En forutsetning for å lære

Hukommelsen er kjernen for læring, og flere av teknikkene Memolife bruker for å trene hukommelsen går på hver enkelts «memory palace». Dette dreier seg om å knytte elementer sammen og ta i bruk den visuelle sansen slik at ny kunnskap blir satt i et system. Fantasien står sentralt og er en slags superkraft som nesten bare venter på å vekkes. – Ingen god og hurtig hukommelse uten fantasi, forteller Wedde.

– En av grunnene til at husketeknikker ennå ikke har tatt av slik at det brukes av alle elever, er at de mest populære husketeknikkene baserer seg på elevenes private eksisterende hukommelse. Vi har laget et felles alfabet som alle elevene kan bruke sammen. Da kan de bruke samme ord og samme setninger som alle elevene skjønner. Dette er en masterteknikk som bruker mye av de samme bildene for alle sammen, og man kan også tilpasse alfabetet så alle skjønner det. På denne måten trener man ikke bare hjernen sammen, men man lærer også pensumet fortere. Hvis du og jeg hadde bodd i det samme huset, da ville vi hatt det samme badet. Hadde vi da fått beskjed om å se for oss en rosa elefant som svømmer rundt inne på badet, så hadde vi hatt samme bilde i hodet. Dette ville vært morsomt, og man ville mest sannsynlig hatt problemer med å ikke legge merke til den rosa elefanten neste gang man gikk på badet.

Repetisjon er dessverre ikke å komme unna her i livet om man ønsker å huske, men det trenger ikke å ta så lang tid eller være kjedelig, sier Wedde.

Når hjernen og personligheten vår ikke samkjører, da sliter vi.

– Hjernen har sine egne pedaler for når den ønsker å få frisket opp, og for at vi skal kunne huske noe for alltid, må man bruke disse pedalene. Det er ingen som har disiplin nok til å huske alle disse tingene, men gjennom Memolife får man en påminnelse slik at hjernen hele tiden kan være i toppform innenfor alle livsområdene uten å bekymre seg.

Pugging er derimot ikke tilpasset hvordan hjernen er bygget opp:

– Hukommelse er det aller viktigste for selvutvikling. På den måten Memolife trener opp handler det ikke om å gjenta, gjenta og gjenta, men om kreativ problemløsning, disiplin, fokus, konsentrasjon, samarbeid, empati og forståelse for seg selv og andre. Treningen toucher inne på flere forskjellige områder, som er helt annerledes enn den vanlige kjedelige repetitive puggingen.

Det dummeste man gjør er fortelle seg selv at «dette klarer jeg ikke», for da gjør hjernen som den får beskjed om, sier Wedde.

– Negativ indre dialog blir fort et mønster, altså en vane for hjernen fordi den bruker mindre elektrisk energi ved å gjenta. Personligheten vår og hjernen vår er to forskjellige ting, derfor kan man lure den ved å legge til nye vaner, et nytt mønster. Når hjernen og personligheten vår ikke samkjører, da sliter vi. 

Hjerne før teknologi

Det sier seg selv at det ikke er særlig tiltalende å bla i en 5 kg tung bok for dagens YouTube-generasjon. Formatet er ofte feil, og ofte er man mottakere for ensidig enveiskommunikasjon, forteller Wedde.

– Lærerne må tilpasse dagens teknologi slik at elevene kan lære på nye måter, men det må likevel et paradigmeskifte til fordi de gamle metodene ikke lenger passer til den nye teknologien. Nå er det for mye teknologi og for lite hjerne. Så er det viktig med toveiskommunikasjon. Formidlingen blir kun effektiv når den feedbacken læreren får er god. Hvorfor skal ikke lærerene vurderes når elevene blir vurdert? «Kjære lærer, dette gjorde du bra og på dette kan bli bedre».

– Men så må jeg også si at YouTube-generasjonen er ekstremt bortskjemt. Læring fungerer helt klart best når det er gøy, men noen ganger må man rett og slett bare ta seg i nakkeskinnet.

Uansett om man formidler til 1000 mennesker på en scene eller 20 personer i et klasserom, så må formidlingen være en toveisprosess, forteller Wedde.

– En person vil alltid falle eller vokse basert på den feedbacken man får. Man må ikke være redd for feedback, det er det viktigste man kan få. Så må man snakke til hele hjernen og spille på både følelser og logikk. Hadde jeg snakket til en visuell type ville jeg kanskje fått personen til å se for seg ting. Man må skreddersy formatet og budskapet til de ulike typene. Når man har gjort dette, har resten mye med historiefortelling å gjøre.

Med kunnskap kommer selvtillit, men for å kunne lagre kunnskap trenger vi hukommelse. Med selvtillit er det mye lettere å komme seg videre i livet, sier Wedde.

– Hjernetrening er langt mer enn logikk og hukommelse, det er helt avgjørende for at vi skal kunne trene hjernen vår til å få bedre vaner slik at man kan få en mer meningsfull karriere og faktisk bli mer lykkelig.