Formidler «Sult» i tegneserieform

Martin Ernstsen håper tegneserieversjonen hans av «Sult» kan gi Knut Hamsuns klassiske fortelling et helt nytt publikum.

Martin Ernstsen, som bestemte seg for at han ville leve av tegning da han var 17 år, har aldri fått like mye oppmerksomhet for noen av de tidligere bøkene sine som han nå har fått for «Sult».
Martin Ernstsen, som bestemte seg for at han ville leve av tegning da han var 17 år, har aldri fått like mye oppmerksomhet for noen av de tidligere bøkene sine som han nå har fått for «Sult». Esra Düzen

Ensomhet, fortvilelse, forelskelse, flauser, drømmer og pengemangel. Sult er en roman med mange tema unge lesere kan kjenne seg igjen i, selv 130 år etter utgivelsen. Romanen kan være et godt utgangspunkt for norsklærere når elevene skal lære å sammenligne og tolke tekster ut fra historisk kontekst og egen samtid, slik det heter i de nye kompetansemålene. Men formatet og språket i en 1800-tallsroman være vanskelig for mange.

– En tegneserie har lavere terskel, sier tegneserieskaper Martin Ernstsen, som fikk støtte fra organisasjonen Leser søker bok for å formidle klassikeren til dem som synes det er vanskelig å lese originalen. Resultatet ble en tegneseriebok som har fått strålende anmeldelser. Flere norsklærere har takket ham for boken. I fjor høst vant den Brageprisen i åpen klasse: Bildebøker for voksne og barn. Juryen uttalte blant annet:

«Martin Ernstsens tegneserie er et ambisiøst prosjekt som står solid på egne ben. Den vil gi nye og gamle lesere av Knut Hamsuns klassiker en unik og særegen leseropplevelse, og markerer seg som et solid tilskudd til norsk tegneseriekunst.»

Liker å tegne det surrealistiske

De som kjenner Knut Hamsuns Sult, vil umiddelbart kjenne igjen historien og språket i Martin Ernstsens dystre tegneserie fra Christiania anno 1890. Ernstsen har vært tro mot originalen. Samtidig har han gjort det til sin egen versjon.

Den er jo en slags kjerne i historien, den mislykkede romansen

– Jeg var opptatt av at jeg ikke bare skulle illustrere romanen, men tegne den på min egen måte. Jeg ville rettferdiggjøre at den er gitt ut i tegneserieformatet, derfor har jeg gjort den om til en tegneserie med de virkemidlene som er spesielle for tegneserier. Det er andre detaljer som fungerer i tegneserier enn i romaner eller filmer. Det tenkte jeg mye på da jeg skrev manus og valgte hva jeg skulle kutte og hva jeg skulle ta med, sier Ernstsen.

Han valgte å legge ekstra vekt på de delene av historien som inspirerte og fascinerte ham.

– Derfor har kanskje fantasiverdenen fått større plass i min bok, sier han.

3 - Martin Ernstsens Ylajalis slott
Martin Ernstsen synes fantasiene egner seg spesielt godt i tegneserieformatet. Her fantaserer hovedpersonen om slottet til Ylajali som han er så håpløst forelsket i. (Illustrasjon: Martin Ernstsen/Minuskel forlag)

Som et eksempel på noe som egner seg godt i en tegneserie, trekker han frem fantasien om Ylajalis slott. Ylajali, som er drømmedamen til hovedpersonen, har fått større plass i Ernstsens bok enn i originalen.

– Jeg synes dialogen mellom dem er så fin at jeg ville ha med absolutt alt. Den er jo en slags kjerne i historien, den mislykkede romansen, sier han.

Ernstsen har alltid vært glad i svart humor. Han liker å tegne ekle og surrealistiske ting. Da han leste Hamsuns beskrivelse av pølsekonen, fikk han en umiddelbar trang til å tegne det psykedeliske bildet av konen med én tann og pølser tytende ut av øynene.

4 - Martin Ernstsens Sult
Martin Ernstsen liker ekstra godt å tegne de surrealistiske scenene. (Illustrasjon: Martin Ernstsen/Minuskel forlag)

Prøvde å sulte seg

Martin Ernstsen har aldri vært så sulten at han ble delirisk, slik hovedpersonen i «Sult» ble. Da han jobbet med «Sult» prøvde han å gå tre dager uten mat for å oppleve sulten på kroppen, men klarte bare to dager.

– Det ble umulig å jobbe, det er altoppslukende å gå sulten, man klarer ikke å tenke på annet, sier han.

I utgangspunktet kjente han seg ikke igjen i hovedkarakteren, som han synes er en usympatisk type som oppfører seg irrasjonelt. Etter hvert forsto han ham bedre og bedre. Ernstsen jobbet i fire år med boken, og anslår at det tilsvarte tre års fulltidsjobb.

2 - Martin Ernstsens Småsulten
I tegneserien «Småsulten» forteller han sin egen historie. (Illustrasjon: Martin Ernstsen)

– Siden jeg jobbet så lenge med ett prosjekt, var det perioder jeg gikk tom for penger. Jeg fikk kjenne på kroppen hvordan man reagerer når man ikke vet hvordan man skal løse pengekrisen, sier han.

Han beskriver den første delen av jobben med å lage en tegneserie som en intens kreativ prosess, mens hoveddelen er nitid og omstendelig arbeid.

– Jeg kunne bruke en hel uke på én enkelt side. Det ble lange perioder der jeg var bekymret for om jeg kunne dekke husleien, det hjelper ikke på kreativiteten akkurat, selv om kunstnermyten sier det motsatte, sier han.

Erfaringen fikk Ernstsen til å lage en liten selvbiografisk tegneserie der han satte seg selv inn i Sult-karakterens rolle. «Småsulten», ble tittelen.