Haakon den gode for NKUL

Snart kommer 1400 lærere og andre skolefolk til å legge kursen mot vårens vakreste eventyr, NKUL i Trondheim. Haakon Aasprong er prosjektleder for Norges største IKT-konferanse for skolen.

Haakon Asprong, prosjektleder for NKUL
Haakon Asprong, prosjektleder for NKUL Hege Lunde

Det er jo finurlig at jeg som hverken er teknolog eller pedagog skulle jobbe med NKUL i Trondheim, ler han. Jeg reiste til Trondheim i 2000 for å studere og tok en mastergrad i sosialantropologi. I forbindelse med oppgaven var jeg på Sri Lanka og studerte hvordan bl.a. klasse og etnisitet kom til uttrykk i relasjoner mellom studenter ved universitetet i Peradeniya, utenfor Kandy.

Haakon Aasprong må innrømme noen år med en doktoravhandling som aldri ble avsluttet, men etter et engasjement med kommunikasjon, arbeid med nettsider og digitale prosjekter for Seksjon for etter- og videreutdanning ved NTNU, bød den gylne anledning seg, tilbudet om å ta over prosjektledelsen for NKUL. Dermed trådte han inn i en gullrekke av dyktige prosjektledere som har satt sitt stempel på utviklingen av konferansen: Tore R. Jørgensen, Aud Kvam, Vegard Moen og Cecilie Aurvoll.

nkul-logo-txt

NKUL ble arrangert første gang i 1995. I anledning NKULs 25 års- jubileum har Haakon funnet frem programmet fra den gang. Her er logoen med den karakteristiske satellittrosa og datidens konferansetittel, Norsk konferanse om utdanning og læring, med undertittelen «En konferanse om nye utdannings- og læreformer ved bruk av informasjonsteknologi».

– Egentlig begynte konferansen allerede i 1991 og 1992 med Norsk utdanningskonferanse om data i skolen (NUK), forteller Haakon Aasprong. Det var i regi av Oppland distriktshøgskole og Apple. Det ble videreført som TeleTeaching i 1993, ved det daværende Universitetet i Trondheim. Så kom et opphold i 1994 (– Muligens på grunn av OL på Lillehammer, humrer han), og deretter fulgte en utvikling av årlige konferanser til dagens utgave, slik vi kjenner den fra Realfagbygget på NTNU med i overkant av 1400 deltakere og utstillere.

– I dag heter det Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring. Har innholdet på konferansen endret seg mye gjennom årene?

Rendyrket skolekonferanse

– IKT var en viktig del av programmet fra begynnelsen av, men da handlet det nok mye om IKT som middel i fjernundervisning og livslang læring. Kanskje nettopp derfor ble seminaret lagt til Seksjon for etter- og videreutdanning på NTNU. Helt fram til i dag har ansatte ved denne seksjonen stått for det arrangementstekniske, i tillegg til at seksjonen har prosjektledelsen for NKUL. Det er en tradisjonsrik konferanse, faktisk er flere av samarbeidspartnerne fra den gang også fremdeles med.

– Med årene har NKUL blitt en mer rendyrket skolekonferanse, samtidig som søsterkonferansen Læringsfestivalen, arrangert første gang i 2014, har fokusert på høyere utdanning, forteller Haakon Aasprong. – Med jevn vekst i deltagertallene har NKUL også blitt en konferanse som står relativt godt økonomisk og først og fremst søker medarrangører som bidrar med faglig innhold av høy kvalitet. Tidligere var Nasjonalbiblioteket og Kunnskapsdepartementet sentrale partnere. Senter for IKT i utdanningen tok siden over for departementet, mens det etter fjorårets fusjon nå er Utdanningsdirektoratet som tilbyr en veldig viktig kobling til ekspertise på utdanningsfeltet. Nytt i år er at Statped – en mangeårig samarbeidspartner – har kommet til som medarrangør og ytterligere bidrar til å ivareta inkluderingsperspektivet.

Det første programmet og logoen satelittrosa
Programmet fra 1995 med den karakteristiske satellittrosa

Gjennom årene er det utviklet en struktur for utstillere, samarbeidspartnere som deltar i programråd og beslutninger som tas i programkomiteen.

– Hvor stor frihet har du i rollen som prosjektleder?

– Først og fremst at jeg skal holde i alle tråder, sier Aasprong diplomatisk. – Følge opp program, foredragsholdere, utstillere, jobbe med kommunikasjon. Så opplevde jeg fort at det var en forventning til at jeg også skulle ta en førende rolle i å organisere selve programmet. Men, jeg er veldig ydmyk for den kompetansen og erfaringen som finnes i programkomiteen – i dag ledet av Terje Rydland som har vært med siden oppstarten i 1995. Og jeg er opptatt av å lytte til innspill fra samarbeidspartnerne våre.

– Denne programkomiteen, hva er kriteriene for å sitte med der?

– Det har nok vokst frem litt organisk. Flere institutter ved NTNU er representert: Institutt for datateknologi og informatikk (IDI) med to, Institutt for pedagogikk og livslang læring (IPL) med én og Institutt for lærerutdanning (ILU) med hele fem. Over halvparten av medlemmene kommer fra NTNU. Så har vi Utdanningsdirektoratet og Statped som medarrangører, Skolemagasinet som en kommunikasjonspartner og enkelte ressurspersoner: Jason Ready fra Heimdal videregående skole, John Ola Snuruås som tidligere representerte Utdanningsforbundet, nå Skaun kommune, og Bjørn Wannebo som er kommet inn som ny representant for Utdanningsforbundet.

Et viktig moment har hele tiden vært at vi kan tilby konferansen til lærerne med en så lav kostnad som mulig

– Nå som dere har 25 års-jubileum, det er i ferd med å bli mange faste som går igjen? Og hvordan er det med kjønnsrepresentasjonen?

– Det er noe utskiftning, altså. For eksempel kom Daniel Schofield inn i fjor, med et sterkt ønske om å bidra. Med NTNUs fusjon med Høgskolen i Sør-Trøndelag og høgskolene i Gjøvik og Ålesund, fikk vi også inn to dyktige medlemmer i Ellen Kathrine Fossvoll og Elin Strømman, fra det som var lærerutdanningen på gamle Høgskolen i Sør-Trøndelag. Jeg synes vi har en fin miks av kontinuitetsbærere og ungt pågangsmot. På kvinnesiden har vi i tillegg til de to nevnte også Inger Langseth og Mari-Ann Letnes. Men med fire kvinner 11 menn har vi helt klart en vei å gå.

– Hvordan byttes de ut?

– En del utskiftning vil skje naturlig ved at folk flytter på seg eller skifter roller. Noen opplever også at de ikke har kapasitet til å bidra i samme grad som før og da kan det være naturlig å kutte løs. Etter det første arbeidsåret mitt gjorde vi et par utskiftninger av det slaget, sier Haakon Aasprong. – Det er helt rett at vi ikke må lukke komiteen og at vi må jobbe med å reflektere mangfoldet der ute. Samtidig er det en jobb som må gjøres over flere år.

– Nå må jeg også legge til at vi også får interessante bidrag fra den utvidede kretsen av utstillere og samarbeidspartnere som utgjør NKULs programråd. De bidrar til at vi har en økonomi i bunn, og samtidig er de viktige bidragsytere med kjennskap til feltet og hva lærerne er opptatt av. Pengene kan fort få bein å gå på når det gjelder å engasjere foredragsholdere. Forventningene til deltagerne våre er høye, men de mest kjente foredragsholderne vet også å ta seg betalt. Det kan fort koste mer enn det smaker, særlig hvis avstanden blir stor til den norske skolehverdagen. Foredragsholdere fra Europa, Norden og Norge kan slik sett være vel så gode alternativer til mer berømte amerikanere for keynotes. Og her er det heldigvis flere å diskutere valg med, for det er mange hensyn man skal ta både med hensyn til tematikk, fagbakgrunn, pedagogisk retning, alder, kjønn osv.

DSC_0030
Det er en god ting å ha blitt kjent med Kopinor, smiler Haakon, jeg har lært litt mer om de som skaper innholdet og opphavsrett. Det var nødvendig det. Foto: Hege Lunde

Men konferanse-økonomien er avhengig av både kommersielle aktører og antallet konferansedeltakere. Et viktig moment har hele tiden vært at vi kan tilby konferansen til lærerne med en så lav kostnad som mulig. Det gjør at skoler og kommuner kan sende flere lærere til konferansen og bruke den som et ledd i kompetansebyggingen. Meningen er å motivere flest mulig til å tenke slik og legge til rette for deling og diskusjon lokalt etterpå. Det er imidlertid grenser for hvor mye mer vi kan vokse med dagens format, og vi kan i år havne i den situasjonen at vi for første gang må stenge påmeldingen og avvise deltagere.

– Den store oppslutningen er spennende og samtidig forplikter det til å levere nye program som holder interessen oppe. Hva kan vi vente oss av NKUL fremover?

– Vi ser en del fra påmeldingene om hva som trekker folk og det er gjerne aktuelle temaer, forteller Haakon Aasprong. – Fagfornyelsen er for eksempel viktig for mange, men jeg tror en viktig nøkkel til NKULs popularitet er at vi på den ene siden favner bredt tematisk, samtidig som vi søker å inspirere deltagerne med innlegg som er klasseromsnære snarere enn teoretiske og abstrakte. Derfor har vi kanskje hatt vel så stor suksess med vanlige norske navn som formidler godt fra sine erfaringer.

– Jeg er også opptatt av å bringe formidlingsperspektivet inn i konferansen, når vi snakker om «Fabelaktig formidling», smiler Haakon Aasprong. – I år samarbeider vi med Antje Bomann-Larsen som er profesjonell formidler. Hun har sammen med oss spilt inn fem korte videoer med gode tips til den som skal holde foredrag og hun skal holde et inspirasjonsforedrag for våre foredragsholdere kvelden før selve NKUL åpner.

Nye flater

– Vi vil veldig gjerne satse på kvalitet og nivå på formidlingen. Det blir lett til at foredragene tar den klassiske formen av én som prater til mange, og vi ønsker å invitere til å tenke formidling på nye måter, gjerne i nye flater som workshops, diskusjoner og «un-conference». Slik var Kopinors bidrag til å leie inn kunststudenter som tegnet lærernes fremtidsvisjoner på en stor vegg under konferansen et typisk utradisjonelt og spennende innslag.

Studentene fra medielinjen på NTNU har gjennom flere år vært med på å dokumentere foredrag, og jeg vil gjerne ha de med videre til å lage intervjuer og løfte diskusjonen inn i sosiale medier. Det kan bli en viktig utvidelse når selve lokalene sitter sine begrensninger til hva man kan gjøre. Auditorier er jo laget for forelesere og en sal med tilhørere i klassisk forstand.

NKUL programmer
Mye har forandret seg på de 25 årene NKUL har eksistert. Her er et utvalg av programforsidene.

Haakon Aasprong vil også nevne lærerne i Norsk Pedagogisk Dataforening med sine arrangementer, TeachMeet på Byscenen og utdelingen av Gullepleprisen:

– I år fikk jeg også anledning å være med dem på Bett-konferansen i London, og endelig hadde jeg tid til å se mer og snakke med de andre deltakerne. Det var en veldig positiv opplevelse. Bett er jo så stort, helt overveldende. Her blir utstillingen det sentrale, mens foredragene har noe mindre plass i opplevelsesbildet.

I Trondheim er det møteplassen som er utgangspunktet for det hele. Vi ser det i den nye logoen vår som representerer dialogen rundt teknologien. NKUL skal først og fremst være en møteplass, der du kan bidra og selv bli inspirert og finne ideer som du kan ta med seg hjem. Som antropolog synes jeg dette er spennende. Dessverre blir det lite tid til å være med på det som skjer i gangene og i auditoriene – jobben er mer å sørge for at det hele ruller godt. Men jeg liker tanken om at ingen vil oppleve den samme konferansen. Med opptil ni parallelle sesjoner, verksteder og utstillerseminarer blir valgmulighetene store. Samtidig formes den enkeltes opplevelse av egen bakgrunn og erfaring, samhandling med kolleger og venner osv. Det som er tydelig er at NKUL gir mersmak: Vi ser at ca. en tredjedel av deltakerne er der for første gang og en tredjedel vært der 1-3 ganger før, mens den siste tredjedelen har vært der mer enn tre ganger tidligere.

– Helt til sist, har det oppstått mer edruelighet i den teknologiske optimismen?

– Mange kommenterer at det er det samme vi snakker om i dag som for 20 år siden, overskriftene i programmet kan noen ganger se til forveksling like ut, sier Haakon Aasprong.

– Teknologien har utviklet seg i et svimlende tempo, men mye av det pedagogiske har sitt eget tempo. Det reflekterer at det ikke er teknologien i seg selv vi skal hausse opp, men mulighetene som ligger i den pedagogiske bruken og hvordan det kan bidra til å øke kvaliteten på det som skjer i klasserommet.