Innsats for andre på timeplanen

Elevene på Tangenåsen ungdomsskole som tar valgfaget «Innsats for andre», reiser til barnehjem i Romania og skoler for romfolk i Bulgaria for å hjelpe de som er vanskelig stilt. – Det burde være enda flere arenaer hvor norsk ungdom kan få vise engasjementet sitt, sier elevene Solveig Aleksandra Stirø og Martine Sjursen.

Inger Bjørkaas Thedin synes brettspill er en god måte å bygge bro over kulturelle forskjeller på.
Inger Bjørkaas Thedin synes brettspill er en god måte å bygge bro over kulturelle forskjeller på. Privat

Inger Bjørkaas Thedin er lærer ved Tangenåsen ungdomsskole på Nesodden i Akershus. Da hun fikk se læreplanen for valgfaget «Innsats for andre», tentes en gnist i henne. Dette ønsket hun å lage en lokal variant av. Vi møter Bjørkaas Thedin i en travel skolehverdag for å høre mer om hennes erfaringer.

Hvorfor startet du dette valgfaget?

– Jeg hadde lest en artikkel av Jan-Otto Johansen i Aftenposten om Pinsekirken på Nesoddens bistandsarbeid i Bulgaria, som var drevet lokalt og fungerte godt. Jeg spurte både dem og ledelsen ved skolen om det kunne være aktuelt med et samarbeid. Jeg har jobbet med norske sigøynerbarn på skole i Oslo i tre år tidligere. Utgangspunktet mitt var også at norsk ungdom sitter med mye kompetanse ved bare å ha vokst opp i Norge, og at denne kompetanse vil komme til syne når man kommer til et slumområde, sier en engasjert Bjørkaas Thedin.

Jeg vil at elevene skal læres opp til å ta både lokalt og globalt ansvar.

Skoleåret 2013-2014 meldte ti elever seg på valgfaget. De fikk beskjed om at de måtte forvente å jobbe mer enn de tre timene i uken som i utgangspunktet lå til grunn for valgfagene. Gulroten var muligheten for å kunne gjøre noe for andre – og få dra på tur til Bulgaria i løpet av skoletiden.

Det er ikke bare elevene som må forventes å jobbe ut over vanlige rammer, det høres ut til å være krevende også for en lærer.  Hva får læreren til å jobbe mange timer ekstra med et valgfag?

– Jeg har alltid vært opptatt av urettferdighet og skjev fordeling av godene, svarer hun, og jeg vil at elevene skal læres opp til å ta både lokalt og globalt ansvar – det er noe jeg brenner for å jobbe med.

inger1.jpg
Inger Bjørkaas Thedin i engasjert samtale på tur med elever. Privat foto.

Hvordan finansierer man utenlandsturer for skolelever – norske skoler er ikke kjent for å ha romslige reisebudsjetter?

– Økonomi var en utfordring, og reisene forutsatte ekstra inntekter. Vi fikk støtte fra FAU, lokale organisasjoner, blant annet Kiwanis, en Lions-organisasjon, sponsing fra bedrifter og private gaver. Elevene har også solgt kaker ved forskjellige arrangementer. Å skaffe finansiering har vært en stor del av elevenes arbeid i valgfaget, sier Bjørkaas Thedin.

Populært valgfag

Inneværende skoleår økte elevtallet fra ti til femten på valgfaget «Innsats for andre». To av elevene som har deltatt er tiendeklassingene Solveig Aleksandra Stirø og Martine Sjursen. Martine var med også det første året, og var ikke i tvil om at hun ville velge faget om igjen. Solveig hadde hørt fra de elevene som hadde hatt valgfaget før at det var bra.

– Jeg ville engasjere meg i det som «Innsats for andre» handler om, sier hun. Martine og Solveig er opptatt med å sortere bilder og sette dem sammen til presentasjoner av arbeidet, men tar seg gjerne tid til å snakke med Fabelaktig formidling.

Hvordan skiller dette faget seg fra andre fag?

– Først og fremst er det reisen. For at valgfaget skal fungere, må man være engasjert, svarer Solveig.

– Man må bruke mye av fritiden sin til å samle inn penger og gjøre frivillig arbeid her på Nesodden også, skyter Martine inn. – Noen jobber på Blå kors, Bygdekinoen, ungdomsopplegget Action Tweens i kirken og i dyrebutikken.

Du lærer mye om kultur og mennesker og blir kjent med både verden og samfunnet.

Elevene får ikke lønn for arbeidet de nedlegger – formålet er at man skal lære å gjøre ting for andre uten å forvente å få noe igjen.

Hva var de sterkeste inntrykkene fra turene til Romania og Bulgaria?

– Kontrastene, kommer det umiddelbart fra Solveig, som var i Bulgaria i fire dager. – Vi besøkte den norske ambassadøren etter at vi hadde vært i de verste slummene, og det som gjorde sterkest inntrykk var de store forskjellene som kunne være en halv time unna. Det gjorde at jeg setter mer pris på det jeg har, og tenker over hvor heldig vi er som har det vi har.

Hun ser ettertenksomt ut i luften: – Hvor takknemlig de var for det lille de hadde. Vi fikk applaus og jubel for å være der. De delte med hverandre og hadde et sterkt fellesskap.

solveigstiro.jpg
Solveig Stirø synes kontrastene mellom fattig og rik var en av de sterkeste opplevelsene på turen til Romania. Privat foto

Før avreise hadde de samlet inn gaver fra butikker og fra elever i 5. og 6. klasse på barneskolen. De hadde med seg fullastede kofferter med leker, perler, tegnesaker, kosedyr og gangetabeller, blant annet.  

– Det var lett å få folk til å gi når vi snakket med dem selv, sier Solveig.

Martine, som var med gruppen som reiste til Romania i fire dager, nikker og er helt enig. – I Romania bodde vi på et barnehjem, jeg snakket med barna der og de fortalte meg historien sin, om hvordan de kom dit. Vi besøkte en familie i slumhus, og folk uten bolig på en matstasjon, sier hun. – Vi besøkte også en kirke, delte ut bamser og barbiedukker.

I skoledebatten blir det ofte holdt fram at fag som norsk, engelsk og matte er de man bør satse på.  Hvorfor skal kan bruke tiden sin på et fag som «Innsats for andre»?

– Dette faget gir annerledes skoledager og har gitt meg opplevelser jeg vil huske for resten av livet, sier Solveig. Martine legger til: – Du lærer mye om kultur og mennesker og blir kjent med både verden og samfunnet.

Hva synes dere om norsk ungdoms sosiale engasjement?

– Det burde vært flere arenaer for ungdom til å engasjere seg, sier Solveig, for ungdom er engasjert. For oss har dette valgfaget vært en mulighet til å vise engasjementet vårt.

Martine nikker ivrig og er helt enig.

Siste fase i arbeidet handler om å vise film og bilder fra turene til barneskoleelevene som har gitt gaver, og til Kiwanis som har gitt økonomisk støtte. De skal også holde foredrag og dele sine inntrykk på Tangenfestivalen, en stor festival som skolen arrangerer i april hvert år.

martine1.jpg
Jeg var aldri i tvil om at jeg skulle velge valgfaget Innsats for andre, sier Martine Sjursen. Privat foto

Menneskerettigheter i praksis

En stor del av valgfaget handler altså om å formidle inntrykk, kunnskap og erfaringer til andre. Bjørkaas Thedin er ikke bare engasjert når hun forteller om alt de har gjort, hun er også tydelig stolt av elevene sine. Samtidig vet vi at alle som jobber i skolen må forsvare sine aktiviteter ut fra kompetansemål og krav i læreplaner.

«Kunnskap i skolen» er et viktig tema i skoledebatten – hvilken type kunnskap gir dette faget rom for å formidle?

– Her er det mulig å formidle mye av den generelle læreplanen. I tillegg kommer fag som engelsk, samfunnsfag, matematikk og RLE. Siden vi ikke kunne romanes som romfolket snakker, bulgarsk eller rumensk, satset vi på matematikk, puslespill, stigespillet og spill der du teller – noen ganger lærte de bort gangetabellene også. Elevene fikk øvd seg i å instruere med å bruke kroppsspråk, i tillegg til at vi kunne telle til 20 på bulgarsk og rumensk. Her får kreativiteten stort spillerom, sier Bjørkaas Thedin.

Mestring gir god selvfølelse for både lærer og elever.

Hva formidler du gjennom dette faget, som man ikke får formidlet gjennom andre fag?

– Jeg formidler at den enkelte er unik og at alle mennesker har lik verdi. Romfolket har dårlige kår i Europa generelt. Måten de bor og lever på er et brudd på menneskerettighetene. Elevene får lære å omsette menneskerettighetene i praksis. Du kan hjelpe noen i kraft av at du er den du er, ved å gi videre respekt, solidaritet, innsats for andre uten å tjene penger.

Dersom andre skoler og lærere vil starte dette valgfaget, hva vil de sitte igjen med?

– Lærerne vil sitte igjen med en fantastisk opplevelse av å se at ungdom vil og kan. Ungdommene snakker engelsk, viser at de kan jobbe med barn og ungdom uten å ha et felles språk. De som var i Bulgaria har drevet med opplæring, spill, leker og puslespill. Man får brukt mer av seg selv på en helhetlig måte. Mestring gir god selvfølelse for både lærer og elever.