Krig, klima og kildekritikk

Aftenposten Junior tar mål av seg å dekke hele nyhetsbildet.

Barn får med seg mye av nyhetene uansett, så jeg ønsker at vi skal kunne snakke om alt, og kanskje oppklare ting, sier redaktøren i Aftenposten Junior, Mari Midtstigen.
Barn får med seg mye av nyhetene uansett, så jeg ønsker at vi skal kunne snakke om alt, og kanskje oppklare ting, sier redaktøren i Aftenposten Junior, Mari Midtstigen. Mina Haufmann

Aftenposten Junior skriver for barn, men jobber også aktivt med å inkludere dem – både som konsulenter og som journalister. Mari Midtstigen har tidligere vært redaktør for blant annet Foreldre og barn, men i 2017 tok hun over ledelsen i den eneste landsdekkende avisa for barn. Som redaktør er hun opptatt av at barn og unge skal få en seriøs dekning av nyhetsbildet, på et nivå de forstår. Hun håper Aftenposten Junior kan bidra til å lære barn om kildekritikk i dagens digitale virkelighet, gi dem både morsomt og oppklarende stoff, og på kjøpet gi foreldrene litt bedre forståelse av hva ungene deres egentlig er opptatt av.

– Du har gått fra å skrive om barn til å skrive for dem – er det stor forskjell i tankegangen, i hvordan du jobber?

– Jeg syns jo det er en relevant erfaring, men det er likevel helt annerledes. Det jeg jobbet med var å ta utgangspunkt i barn fra et foreldreperspektiv. Fokuset var på foreldrerollen, blant annet hvordan man opplever å være forelder. Her henvender vi oss direkte til barna, og da må vi finne ut hva som engasjerer dem. 

Klippbilde Aftenposten junior

– Det er veldig annerledes hvordan man presenterer saker, spesielt i forhold til språk. Voksne har flere referanser inne, de har hørt om ting fra før. Men nå når jeg jobber med stoff for barn, er det et mål at de skal kunne lese en sak uten å ha så mye bakgrunnskunnskap. Det er en spennende utfordring for en journalist, man må være veldig tydelig. 

Krevende å formidle nyhetsbildet til barn

– Hvordan jobber dere for å finne interessant materiale for barn?

– Det handler om være i tett kontakt med målgruppa. Jeg er ute på skoler, i skoleklasser, har dem på besøk, snakker med elever og med lærere også. Vi får mye hjelp av dem. Det er viktig om de i målgruppa har hørt om det vi vil skrive om, før vi bestemmer oss for å dekke noe. Foreldre og lærere er viktige innganger til å vite om det er en god sak eller ikke. Vi følger jo nyhetsbildet tett, og har som mål at det ikke finnes en sak vi ikke kan forklare. Vi prøver, selv om vi styrer unna noe. 

– Er det spesielle utfordringer dere må ta hensyn til?

– Det å ha et språk og en form som barn forstår, er noe vi jobber mye med. Ellers bearbeider vi tekstene våre mye. Vi kan gjerne skrive fem, seks, sju utkast før det sitter. Vi er veldig opptatt av språknivå, hvordan vi kan si ting på en enkel måte. Noen ganger må vi ha med vanskelige ord, og da markerer vi dem og forklarer gjennom faktabokser. Forklaringen kan jo også bli vanskelig enkelte ganger – hvordan formidler man for eksempel hva religion er? Men vi prøver. 

– Det er viktig å ha mange innganger til teksten, så vi tenker også visuelt – vi bruker bildene til å fortelle mye. Et annet grep er grafikk, selv om vi må tenke litt annerledes for å få til vellykket grafikk for barn. Voksne har mye trening i å dekode grafikk, det har jo ikke barn. Kart er også noe vi bruker aktivt for å plassere hvor en sak foregår i verden. Først prøver vi å forklare noe på en forståelig måte, for deretter å sette det i kontekst. 

Hvordan formidler man hva religion er? Vi prøver

– Ellers jobber vi med det samme som andre journalister jobber med. Vi vil ha flest mulig innganger til sakene, men jobber kanskje enda mer systematisk. Voksne begynner stort sett med tittel og ingress når de leser en tekst, men vi ser at barna ikke nødvendigvis gjør det, de har ikke kodet hvordan de leser en nyhetsartikkel ennå. De kan like gjerne begynne med bildene eller faktaboksene for eksempel. Vi prøver å ha det i mente, at de kan starte hvor som helst. Og barna leser avisen på veldig forskjellige måter i tillegg. Noen leser ikke de lange sakene, bare notiser, mange leser utelukkende stoffet de er mest interessert i. Når vi setter sammen en utgave, vil vi gjerne at den skal ha en god bredde i innholdet, så den som ikke er interessert i noe annet, kan få en sak om dyr, eller sport for eksempel. Vi prøver alltid å få til en balanse mellom det som er gøy og stimulerer leseengasjement, og viktige nyheter. 

– Men det kan være skikkelig vanskelig å snakke om kompliserte temaer, slik vi prøver både innen utenriks og innenriks. Det er vanskelig å forklare noe komplekst uten å gjøre det helt banalt, uten å gå glipp av de viktige nyansene. Dette er noe vi er nødt til å jobbe knallhardt med hver uke. Hvordan skal vi for eksempel forklare situasjonen i Midtøsten, når vi tar mål av oss at barna skal kunne lese uten å ha forkunnskaper om temaet? I «voksen-Aftenposten» tar man det for gitt at leserne har bakgrunnskunnskap, men hos oss skal du ha mulighet til å komme inn i det helt uten å vite noe om emnet fra før. 

– Sakene skal ikke være for lange heller, slik at barna skal klare å komme gjennom hele teksten. Når journalister begynner å skrive for oss, får de ofte helt sjokk av hvor mye vi jobber med tekstene våre. Vi skal bruke færrest mulig ord, enklest mulig ord, og spør oss hele tida om barna forstår det her? Det ligger altså mye arbeid bak de korte tekstene i avisa vår, og journalistene må sette seg skikkelig godt inn i sakene. De må ha god forståelse for å kunne være sikre på å få med kjernen på lite plass, i et tydelig språk. 

Konstruktiv kommunikasjon

– Hvilke temaer er dere opptatt av? Og hvordan jobber dere med vinklingen?

– Vi tillater oss å dvele ved et tema. Vi kan dekke for eksempel klima eller mobbing, men på mange forskjellige måter. Det betyr at vi gjerne kan ha fem forskjellige artikler om klima, der en sak kan være i form av tegneserie, en et kart, en et intervju av en som har engasjert seg i lokalmiljøet, eller en enquête om barn som er spesielt interessert i miljøspørsmål. Vi har en god del saker om nettvett – noe som er så gjennomgripende, fordi barna lever store deler av livet sitt på digitale flater og i sosiale medier. Det er mange interessante ting å ta tak i, det er ikke et tema vi blir ferdig med. Aldersgrenser, stygge meldinger eller stygge kommentarer, om det er lurt å sende lettkledde bilder til noen man kjenner er eksempler på temaer vi dekker. Jeg mener at sakene utfyller hverandre. 

IMG_2116
– En tilbakemelding vi får fra mange foreldre, er at sakene kan bli en fin anledning til å snakke om ting de selv syns er vanskelig å ta opp, sier Mari Midtstigen. (Foto: Mina Haufmann)

– Vi skriver ellers mye om politikk og klima, men også om temaer som er relevant på skolen, blant annet matpause og lekser, eller temaer innen psykisk helse, som utenforskap og mobbing. En ting man er opptatt av i skolen er tverrfaglighet, og nyheter er tverrfaglige i seg selv. De inneholder jo ofte elementer fra både samfunnsfag, naturfag og norsk, og vi får tilbakemelding på at lærere setter pris på å bruke sakene i undervisningen. En ting som er viktig i prinsippet om tverrfaglighet er nettopp det at man lærer om et tema fra ulike synsvinkler – det er der dybdeforståelsen kommer fra. I Aftenposten Junior er vi ikke redd for å ta i et tema vi har skrevet om før, tvert imot. Personlig blir jeg motivert av å bidra til at barna skal forstå samfunnet rundt seg, noe som øker sjansene for at de selv deltar i samfunnet. 

– Tenker dere ofte på om saker kan være for voldsomme for barn å lese?

– Vi vurderer mye, og selv om vi har som utgangspunkt at vi skal kunne behandle alt, er det noen temaer vi må jobbe mer med. Noen ganger har vi rådført oss med barnepsykologer for å høre om noe er for skremmende. Men jeg har inntrykk av at barn får med seg mye av nyhetene uansett, så jeg ønsker heller at vi skal snakke om det, kanskje oppklare ting. Vi kan gjerne skrive om Syria, fordi det er viktig for å forstå noe om verden. Men vi har ikke dekket ubåt-saken med Peter Madsen, fordi det er en såpass grotesk enkeltsak som blir så spesiell. 

– En ting vi er bevisst på er å prøve å løfte frem de konstruktive elementene – både i saker om konflikten i Syria eller miljøutfordringene, saker som mange barn kan bli deprimert av å høre mye om. Derfor fokuserer vi på hvem som jobber for å løse dette, og hva de gjør. Vi prøver å begrense en type «hva kan du gjøre»-vinkling, for barn skal ikke føle seg ansvarlige for disse store spørsmålene. Vi kan skrive om hva FNs sikkerhetsråd jobber for, eller at det og det utvalget forsker på de og de løsningene, slik at barna ikke skal bli sittende apatisk og tenke at verden går av hengslene. 

Foreldrene får seg en overraskelse

– Hvilke tilbakemeldinger får dere fra foreldrene til barn som leser avisa? Leser de Aftenposten Junior selv, tror du?

– En tilbakemelding vi får fra mange foreldre, er at sakene kan bli en fin anledning til å snakke om ting de selv syns er vanskelig å ta opp. Dette kan være alt fra en sak om hatmeldinger, eller stygge kommentarer i sosiale medier. Foreldrene føler at de burde snakke om disse tingene, men at det er vanskelig å ta det opp ut av det blå. Når de ser at barna leser om disse temaene hos oss kan de spørre om det, for eksempel har du sendt, fått, eller sett at noen har fått slike meldinger? Det kan bli et fint utgangspunkt. 

– En annen ting er at foreldre kan få en kjempefin innsikt i hva barn i den alderen tenker på, hvilke utfordringer de har, og temaer de opplever på kroppen. Vi har ulike spalter, blant annet spørrespalter til helsebroren eller barneombudet der barn kan ta opp forskjellige følelser, ulike temaer rundt psykisk helse. Vi er flinke til å ta opp ting som engasjerer barn, ting de kjenner seg igjen i. Foreldrene får dermed et innblikk i ting ungene kan tenke på, som de ikke var klar over. For eksempel er de ikke nødvendigvis klar over at 13-åringer sender toppløsbilder til andre. Men hvis vi tar tak i det og viser tall på det, så ser man at fenomenet kanskje er mer utbredt enn man tror.

– Som forelder ville jeg smuglest for å få et innblikk i hva barn og unge er opptatt av. Det gir jo et godt tilskudd til temaer rundt middagsbordet!