Kunsten å improvisere

Hva kan lærere og andre som jobber med kommunikasjon og formidling lære av improvisasjonsteater? Svært mye. Det andre teatret i Oslo har ikke bare fulle hus og utsolgte forestillinger. De kurser gjerne folk i ulike yrkesgrupper til å bli bedre til å kommunisere.

Fra høstens storsatsing på Det andre teatret: Premieren på St. Lilleborgs hospital – en improvisert sykehusserie. Helene Abrahamsen er nummer to fra venstre.
Fra høstens storsatsing på Det andre teatret: Premieren på St. Lilleborgs hospital – en improvisert sykehusserie. Helene Abrahamsen er nummer to fra venstre. Jørgen Moltubak

Alle som har jobbet som lærer en stund, vet at svært mye av det som skjer i klasserommet ikke kan planlegges. I motsetning til mange andre yrker er det ikke noen nøyaktig sammenheng mellom mengden forberedelser og god gjennomføring. Det er snarere regelen enn unntaket at uventede situasjoner oppstår. Hendelser som gjør at resten av undervisningstimen må endres – uten tenkepause.

Opplæring i improvisasjon er likevel ingen del av lærerutdanningen. Kanskje har man ikke til nå tenkt på dette som en egen kompetanse som det går an å få opplæring i?

Skal man gå ad fontes, finne improvisasjonskunstens kraftsentrum, er det for tiden ett sted å oppsøke: Det andre teatret på Torshov i Oslo. Det ble etablert i 2011 og har raskt blitt en viktig aktør i Oslos teaterverden. I løpet av 2014 var mer enn 30 000 besøkende innom. Teatret består både av et fast ensemble og forestillinger fra ulike teatergrupper.

Hjemme-alene-fest

Helene Abrahamsen jobber både som produsent og improvisatør ved teatret. Som produsent organiserer hun kursvirksomheten, samt eksterne oppdrag teatret gjør for næringslivet og organisasjoner. Jeg tok en prat med henne.

For dem som ikke vet: Hva er hovedforskjellen på improvisasjonsteater og andre typer teater?

– Improvisert teater er teater uten manus. Det vil si at vi finner på alt som skjer på scenen der og da. Vi øver og trener oss på å kunne improvisere – altså lage historier sammen med andre, men vi vet aldri hva som skal skje i den spesifikke forestillingen før det skjer. Mange spør oss om vi likevel planlegger noe på forhånd, men det gjør vi altså ikke.

Dere har titusenvis av besøkende i året og mange utsolgte forestillinger – hvorfor tror du improvisasjonsteater er så populært?

Det kan gå skikkelig bra, men det kan også gå ganske dårlig

–Det handler nok om flere ting. Jeg tror folk liker stemningen som følger det å se noen ta den risikoen det er å gå på en scene uten å vite hva som skal skje. Det kan gå skikkelig bra, men det kan også gå ganske dårlig. Å se folk stå i den usikkerheten, ta den sjansen og likevel være sjarmerende og blide skaper god stemning. I tillegg er det rett og slett gøy! Selv om vi trenes til å fortelle historier og ikke spesifikt har fokus på det å være morsomme, lener impro seg mot humor og folk ler mer enn de gråter når de kommer til oss. En publikummer sa en gang at det å komme til oss var som å være på hjemme-alene-fest hos den kuleste kompisen sin, og det liker vi! Og er stolte av, fastslår Helene Abrahamsen.

Hvilken plass har kursvirksomheten i virksomheten deres?

– Stor plass. Vi tror på det å trene opp nye improvisatører og bruker mye ressurser på rekruttering. Dagens ensemble kommer etter hvert til å bevege seg videre og vi trenger flinke folk til å ta over. Og selv om kursvirksomheten rent omsetningsmessig ikke utgjør en altfor stor del, er det viktig for oss rent økonomisk. Vi trenger penger til å dekke faste utgifter og for å holde huset i gang, og vi får inn en del fra kurs. Det gir også folk på huset jobb, sier hun.

Da jeg deltok på mitt første kurs i vår, registrerte jeg at jeg var en av de eldste deltakerne, så det er nærliggende å spørre om målgruppen for kursene.

– Kursene våre har ikke en spesifikk målgruppe, de er åpne for alle voksne. For barn og ungdom har vi egne tilbud. De fleste som melder seg på er nok unge voksne i 20-årene som er studenter eller nyetablerte, men vi har også hatt folk helt opp i 80-årene på kurs hos oss.

Impro-2.jpg
På improkurs: Fire på scenen – en skal ut i løpet av tre minutter, her er alle teknikker tillatt.

Opplysningen om at det er deltakere helt opp i åttiårene er beroligende. Selv er jeg ikke i tvil om at improvisasjonskunsten kan være både morsom og nyttig for alle aldersgrupper. 

Hva vil man lære på et kurs improvisasjonsteater?

– Vi har kurs på tre nivåer på huset. På det første kurset jobber man med grunnleggende prinsipper omkring lek, spontanitet, akseptering og blokkering. Målet er å erfare større trygghet og sikkerhet foran andre og en grunnleggende forståelse for hva som må til for å improvisere. Fokus på nivå to er leker og øvelser som er ment for et publikum, slik som «ett og ett ord», «snakke med en stemme» osv. På nivå tre improviserer vi frem åpne scener – det vil si scener som ikke har en lek eller øvelse som utgangspunkt. 

Hva får deltakerne igjen for å gå på et kurs i improvisasjonsteater?

– Masse glede og moro! Veldig mange trekker stor lærdom fra kursene våre utover det som er knyttet direkte til det å improvisere. Vi får tilbakemeldinger fra folk om at de mestrer andre situasjoner på en ny måte etter at de har lært litt om det å improvisere.

Å mestre stress og frykt

Helen Abrahamsen forteller at improvisasjon i utgangspunktet kan fremstå skummelt for de fleste:

–Vi får tunnelsyn, vi stopper å lytte, vi hører ikke partneren vår og vi tar merkelige valg. Derfor handler mye av treningen i impro om å lære seg å mestre stress og frykt gjennom å ta valg, definere, lytte til partneren sin og akseptere det som kommer. Dette er egenskaper som mange finner nyttig ellers i livet også, sier hun.

Jeg kan skrive under på det. Da jeg skrev mitt første blogginnlegg om improvisasjonsteater skrev jeg at jeg hadde lært mer om kommunikasjon og min egen rolle i klasserommet på fem kvelder enn jeg hadde gjort på hele lærerutdanningen. Og når jeg nå har begynt på kurs nummer to, fortsetter læringen. Overføringsverdien fra teaterscenen til klasserommet, og alle andre livets scener, kan ikke overvurderes.

Det andre teatret har mange typer kurs og får tilbakemeldinger om at kursene har stor nytteverdi.

Hvilken nytte?

– Det handler om kommunikasjon. Når vi skal improvisere er vi nødt til å lytte til partneren og ta dens forslag, akseptere disse og bygge videre på dem. Vi har mange øvelser som lærer oss til å bli bedre i å kommunisere, og disse øvelsene lar seg lett overføre til andre situasjoner enn det å stå på en scene. I tillegg er de svært morsomme. Vi får derfor mange forespørsler fra folk som jobber med formidling om vi kan kurse dem. Vi har blant annet blitt brukt til «Forsker Grand Prix» i flere år, der vi hjelper forskere i å bli bedre til å formidle forskningen sin, sier Helene Abrahamsen.

Som nyfrelst improteater-entusiast er denne intervjuer selvsagt inhabil så det holder, men det er ikke vanskelig å skrive under på Helenes svar her. Jeg avtaler ekstratreninger mellom kursdagene med gjengen som jeg går på kurs nummer to med. Neste milepæl er noe jeg ikke så komme da jeg oppsøkte teatret for første gang for et halvt år siden:

Dette kurset avsluttes nemlig med en forestilling foran publikum. Læringskurven kommer nok til å bli bratt også de kommende ukene.

Se kurstilbudet til Det andre teatret her.