Med røtter i virkeligheten

Gode skolebøker må avspeile virkeligheten, fremholder Constantine Simwaka i forlaget Bookland. Nå har han og flere andre forleggere i Malawi fått bedre anledning til å lage god faglitteratur.

Constantine Simwaka vil utgi skolebøker basert på den lokale virkeligheten.
Constantine Simwaka vil utgi skolebøker basert på den lokale virkeligheten. Trond Smith-Meyer

Bøkene han snakker om, er de nye bøkene i landbruksfag som forlaget har utarbeidet. Bookland satte sammen et nytt team av forfattere for å skape nye bøker for den videregående skolen («high school») i Malawi.

– Tidligere nasjonale skolebøker har vært preget av et «tunnelsyn», sier Simwaka. – De har vært svært knyttet til momenter og formuleringer i det vedtatte pensumet. Eneste alternativet har vært importerte skolebøker fra store forlag i nabolandene.

Takket være det femårige School Book Development Project har Bookland og andre forlag kunnet legge mer ressurser i utviklingen av skolebøker i Malawi. Bak prosjektet står blant annet organisasjonene for forleggere og faglitterære forfattere. Kopinor har gjennom The Copyright Society of Malawi over flere år gitt støtte gjennom sitt utviklingsfond. Det blir kjøpt inn 70 000 skolebøker som gis som klassesett til et utvalg skoler. Dette dekker kanskje bare ti prosent av behovet, men prosjektets hovedhensikt er å utvikle lokale læremidler, skrevet av malawiske forfattere og utgitt på malawiske forlag.

Praktisk kunnskap

– De fleste av våre bøker har som formål å lære folk praktisk kunnskap, sier Simwaka. – Som et eksempel er mange av dagens bøker om utøvende kunst og dans skrevet av akademikere uten nær kjennskap til hvordan det lokale kulturlivet er. Hvorfor spør de ikke landsbylederne i stedet?

– Skolebokprosjektet støtter opp om denne måten å arbeide på, understreker Simwaka. – Det er billig å gå på et bibliotek og lese seg opp på kildelitteratur. Det som koster penger, er å reise ut for å oppsøke praktisk kunnskap.

Forfattere Malawi.jpg
Forfatterne Felix Ndagwiransonga og Barthlomew Gwadira har oppsøkt kunnskapen der den finnes. Forfatterstipend har bidratt. (Foto: Trond Smith-Meyer) 

Til de nye landbruksbøkene har det vært nødvendig med reiser. Forfatterne, Felix Ndagwiransonga og Barthlomew Gwadira har oppsøkt gårder flere steder i landet. De har beskrevet og forklart prosesser og redskaper og lært av bøndene selv. Slik skal bøkene være til nytte for alle slags elever, både dem som blir på landsbygda eller de som vil drive en bakhage nær en av de store byene. Som Felix Ndagwiransonga sier det:

– Vi ser på dette som noe helt nytt – det å kunne beskrive fagene i en malawisk sammenheng. Vi skriver vår egen erfaring!

Vi skriver vår egen erfaring!

Forfatterne har også kjent på mer frustrerende sider av forfattergjerningen, som tidspress og manglende tid for redigering. Noe av dette har imidlertid bedret seg underveis. Uansett har det vært en god støtte for de to forfatterdebutantene å bli tildelt stipend fra den malawiske faglitterære forfatterforeningen med støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Constantine Simwaka i Bookland legger også vekt på betydningen av forfatterstipender. Og i fjor var de to grunnbøkene i landbruk på plass, skrevet og formidlet fra Malawis egen virkelighet:

– Kritisk tenkning og problemløsning er blant de vedtatte ferdighetene i den malawiske skolen. Nå kan vi gi elevene bedre muligheter til å oppnå dette! 

Femårig prosjekt

– Kopinors engasjement i dette prosjektet har gått over fem år, forteller bistands- og utviklingssjef i Kopinor, Hans-Petter Fuglerud. I løpet av 2020 og 2021 ble til sammen 16 titler trykt, og opplagene blir distribuert ut til skoler over hele landet.

Prosjektet har omfattet skolebøker i fem grunnleggende fag for den videregående skolen: Engelsk (som er fellesspråket), morsmål (det offisielle nasjonalspråket Chichewa), geografi, historie og altså landbruk som er viktigste næring i det fattige og overbefolkede landet.

Agriculture.jpeg
De nye lærebøkene i landbruk utkom i 2020.

– Læremiddelproduksjon er kjernen i en bokbransje med sunn økonomi, sier Fuglerud. – Ved å gå inn med støtte til både forlag og forfattere, samlet om et slikt felles prosjekt, tror vi på en langsiktig effekt på kulturøkonomi og kunnskapsformidling i et land med store økonomiske utfordringer, og på et kontinent som oftest må ta til takke med resirkulerte lærebøker fra vestlige forlag.
 


Kopinors utviklingsfond

  • I en del tilfeller der utenlandske verk er kopiert, lar det seg ikke gjøre å identifisere opprinnelseslandet. Det innkrevde vederlaget blir da satt til side på Kopinors utviklingsfond.
  • Etter retningslinjene skal midlene fra fondet benyttes til fordel for rettighetshavere i andre land. Dette skjer bl.a. ved støtte til opplæring, informasjon og organisasjonsbygging.
  • Les mer om Kopinors utviklingfond