Norsklærerne møttes i skinnende nordlys

Det handlet om Norden på LNU-konferansen 2023 i Tromsø. Alle var positive til nordiske språk i undervisningen. Mer pessimistisk ble tonen når det ble snakk om digital utvikling i skolen.

LNU-konferansen 2023 ble arrangert i Tromsø.
LNU-konferansen 2023 ble arrangert i Tromsø. Hege Lunde

Hele 290 norsklærere samlet seg på LNU- konferansen 17.–18. mars i Tromsø. Tittelen på årets program var «Nordiske nøkler – Norden som inngang til norskfaglige rom». Som vanlig når norsklærere møtes, var lydnivået høyt og engasjementet stort.

Norskfaget er et voluminøst fag og tar mange retninger. Noen synes det kan bli for mange. Men at det skal være plass til nordisk kultur- og språkforståelse er de fleste enige om. Denne gangen ble deltakerne også utfordret på hvorvidt samisk språk- og kulturforståelse skal ha en større plass i faget. Erfaringene med digital utvikling ble diskutert. Og for de som trakk opp i hotellets 11. etasje etter middagen var nordlyset et magisk skue.

Vi er simpelthen ville med Karl Ove Knausgård!

Jeg havnet på bord med de danske lektorene i den første lunsjpausen. Stemningen var god. Lektor ved København Universitet, Erik Skyum-Nielsen hadde holdt et inspirerende foredrag om hvordan man kan arbeide med norsk språk og nordisk litteratur for å gjøre fagets kjerneområder tydeligere og mer relevant for elevene. Salen var blitt begeistret for demonstrasjonen av ulike danske oversettelser av norsk lyrikk, både fra eldre norrønt og mer moderne. Ikke minst morsomt å se en dansk variant av «Det er den draumen» av Olav H. Hauge.

Erik Skyum-Nielsen fikk komplimenter for foredraget og det ble nevnt at Hauge-diktet også hadde vært konseptbærende da Norge var gjesteland på Bokmessen i Frankfurt i 2019. Ja, det hadde danskene fått med seg, og de hadde merket seg talen til en annen norsk forfatter ved åpningen av Bokmessen, Karl Ove Knausgård.

– Han er stor i Danmark, fortalte den danske lektoren fra Aalborg, Lotte Prætorius. – Vi leser alt han skriver. Kollegaen på plassen ved siden av ble om enn enda mer tydelig i begeistringen: – Vi er simpelthen ville med Karl Ove Knausgård!

Han var jo lenge tilknyttet tidsskriftet Vagant, sa Erik Skyum-Nielsen. Han demonstrerte begeistringen med å løfte begge armene over hodet. – Det tidsskriftet er blant de beste vi har i Norden og jeg har oppdaget en rekke norske forfattere og litteraturkritikere gjennom det.

Deretter nevnte han en imponerende rekke med norske navn som han var fortrolig med tekstene til. – Ja, så var det han blonde, høyreiste karen, sa han og tenkte etter. – En fantastisk intellektuell fyr som skrev spennende essays og oversettelser. Ja, nå kom jeg på hva han het; Pål Norheim!

Norsk for nerder

Det var også programmert inn litt hardbarket syntaks for menigheten på konferansen. Kristine Bentzen, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø, snakket om grammatisk variasjon i skandinavisk talemål. Hun tok utgangspunkt i tre spesifikke fenomener i norsk og sammenlignet disse med tilsvarende fenomener i svensk og dansk. Vi kom dypt inn i språkforståelsen ved beskrivelse av endringer i genussystemet på norsk, tverrskandinaviske forskjeller i den såkalte verbpartikkelkonstruksjonen, og nye ordstillingsmønstre i multietnisk norsk. Forelesningen var den første på morgenen på dag to, og deltakerne gikk oppkvikket ut av konferansesalen og diskuterte ivrig.

Bilde 2.jpg
Åse Mette Johansen og Hilde Sollid ved UiT Norges arktiske universitet ga i 2022 ut boken «Samisk i norskfaget – fra plan til praksis», og delte eksempler på hvordan samiske tema kan integreres som del av norskfaget. (Foto: Hege Lunde)

Samisk i norskfaget

En nyhet på LNU-programmet var presentasjonen av en didaktisk skisse for samisk i norskfaget. Åse Mette Johansen, førsteamanuensis, og Hilde Sollid, professor i nordisk språkvitenskap, begge ved UiT Norges arktiske universitet, ga i 2022 ut boken Samisk i norskfaget – fra plan til praksis. Med bakgrunn i boken og arbeidet med å utvikle et undervisningsopplegg tilpasset nye læreplaner, ble forsamlingen introdusert for en rekke eksempler på hvordan samisk tema kan bringes inn i undervisningen og bidra til kunnskap om samisk kultur og språk. I foredraget ble også viktige historiske skyggesider ved norskundervisning diskutert, for eksempel at krav til norskspråklig kompetanse blant samiske barn trumfet hensynet til å bygge kunnskap om deres eget språk og identitet.

Dansken, svensken og norsken

Hva «brenner» i danskfaget, i svenskfaget og i norskfaget? Hva er felles for våre fagdebatter, og hva er særskilte danske, svenske og norske problemstillinger? Spørsmålene ble stilt av LNUs daglige leder, Siv Sørås Valand, og med seg på scenen hadde hun en representant for henholdsvis dansklæreren (Lotte Prætorius) svensklæreren (Jenny Edvardsson) og norsklæreren. (Kjersti Rognes Solbu). Det kom opp en interessant diskusjon om hvordan en kulturell og litterær kanon formes, mer eller mindre bevisst, gjennom undervisningen i skolen. Både utforming av bøker, læringsressurser og lærerens prioriteringer eller begeistring kan legge viktige føringer for hva som elevene oppfatter som ledende i tiden.

Bilde 3.jpg
LNUs daglige leder, Siv Sørås Valand ledet diskusjonen med dansklæreren Lotte Prætorius, svensklæreren Jenny Edvardsson og norsklæreren Kjersti Rognes Solbu. (Foto: Hege Lunde)

Riktig engasjert ble samtalen når tema ble digital utvikling i skolen. Ingen hadde foreløpig noe svar på hvordan man håndterte kunstig intelligens i skolesammenheng, og det ble pekt på mangelfull håndtering av denne utviklingen både fra politikere og skoleledere. Det ble også nikket i salen når svensken refererte til bestemmelsen om å ta en fot i bakken med hensyn til digitalisering i svenske skoler. Der har man blitt bekymret over dårligere lesekompetanse blant elevene og vil legge mer vekt på lærebøker. Danskene viste til diskusjoner om naivitet blant beslutningstakere når det gjelder det som ble betegnet som «digitaliseringskapitalismen» og alvorlige spørsmål knyttet til overvåking og personvern.

De norske erfaringene knyttet an til dem fra de nordiske kollegaer og løftet også frem utfordringene med kildekritikk. Situasjonen innen digital utvikling ser heller ikke ut til å bli bedre på kort sikt, delvis på grunn av mangelfull satsing på digital kompetanse i lærerutdanningen.

Bilde 4.jpg
Lærer Linn-Katrin Vestby fra Re videregående skole slår av en prat med Kopinors Hege Lunde på utstillingen i en av pausene. Hun tok med seg en brosjyre om «Det lille ekstra» og var fornøyd over å få en smart minnepinne med Kopinor-logo på.

Utstilling med nyheter og godterier

I pausene møtte deltakerne et lite korps av utstillere som hadde rigget seg med bord i nærheten av kaffemaskinen. Forlagene hadde lagt frem de nyeste bøkene, og lærerne bladde ivrig, spurte og undersøkte bestillingsmuligheter. De ble også rikelig traktert med stoffvesker, diverse godteri fra blanke skåler og smarte reflekser med slående reklame som kunne smekkes rundt armen. Midt i rommet tronet Foreningen Norden med alle de nordiske flaggene i en krystallvase, tilbud om bøker med aktuelle og historiske tema, og ikke minst forslag til engasjerende undervisningsopplegg.

Blant utstillerne deltok også Kopinor med informasjon om skolenes kopieringsavtale, som gir mulighet for å kopiere «det lille ekstra» til undervisningen. Kopinor-penner var populære – kjekt å ha og en påminnelse om å lagre kopiert materiale i lovlige former.