Nye horisonter: Kunst i skolen

For å skape et godt første møte med kunsten er formidling avgjørende. Vi har møtt kunstformidlere i skolen.

Åskollen skole i Drammen benytter seg av tilbudene fra Den kulturelle skolesekken
Åskollen skole i Drammen benytter seg av tilbudene fra Den kulturelle skolesekken Mina S. Haufmann

– Dette er noe jeg virkelig brenner for. Jeg tror det er viktig å gi barna opplevelser de kanskje ikke vanligvis får, slik at de får smakebiter på hva som finnes – både av kunst, teater og musikk. Det finnes jo så mye forskjellig. Alt er ikke for alle, men det viktige er at de får oppleve noe annet – og få en anelse av det som finnes der ute. Det kan gi inspirasjon og åpne for nye tanker, sier Ingjerd Lie, lærer ved Åskollen skole i Drammen. 

Med bakgrunn innen forming og tekstil har Ingjerd Lie undervist i kunst- og håndverk fra hun begynte som lærer. Hun har vært skolens kontaktperson siden Den kulturelle skolesekken (DKS) ble lansert som del av den kulturpolitiske satsingen til regjeringen i 2001. I 2016 ble Kulturtanken opprettet for å ivareta ordningen på nasjonalt nivå. Tilbudene finner sted på teatre og museer, men mange produksjoner reiser også ut på turné til de enkelte skolene. Det er en stor bredde, i tillegg til visuell kunst, er scenekunst, musikk, film, litteratur og kulturarv områder som dekkes av ordningen. 

Josefine Lyche - fotografi av verket «Untitled (Manga)», 2015
Josefine Lyche: Untitled (Manga), 2015

– Hvordan har utviklingen vært siden du begynte? 

– Jeg syns det har vært god kvalitet, på DKS-produksjonene hele veien her i Buskerud. Det er jo ikke alt som har sittet helt, og jeg har ikke fått sett alt, men jeg får stort sett gode tilbakemeldinger. Men som lærer i kunst- og håndverksfagene, opplever jeg at akkurat dette tilbudet ikke har blitt så høyt prioritert. Det er synd. Heldigvis ser det ut til at de estetiske fagene kommer litt mer på banen igjen med den nye læreplanen, så det blir det spennende å følge med på. 

– Er det interesse for kunstformidling i skolen? 

– Ikke alltid. Oppleggene kan noen ganger bli en salderingspost, fordi man tenker på det som et underholdningstilbud, heller enn et verdifullt tillegg i skolehverdagen. Skoledagene er hektiske, og det er mye man skal gjennom, så jeg forstår at det blir vanskelig å få til alt. Likevel føler jeg det er viktig å sette av tid, og bruke forestillingene aktivt både ved å forberede elevene på forhånd, og gjøre godt etterarbeid etterpå. Da kan elevene få mye igjen for det de har opplevd. 

Utstillingene

Andor Roksvåg er daglig leder ved Buskerud Kunstsenter i Drammen. Pilotgalleriet ved kunstsenteret produserer og formidler tilbudet innen visuell kunst for Den kulturelle skolesekken. Jeg spør ham om hvordan DKS har utviklet seg, både politisk og i hvordan utstillingene blir mottatt på skolene:

– Politisk gikk det et tydelig skille etter L97, læreplanen for grunnskolen. Den gav sterke føringer for hva vi skulle sende ut til skolene, og vi var ettertraktet. Alle fag kan på ulikt vis relateres til visuell kunst. Men, da Kristin Clemet var undervisningsminister og innførte fokus på basisfagene, så vi at interessen falt i skolene. Nå, etter Ludvigsen-utvalget, ser det derimot ut til at det estetiske er på vei inn igjen. 

Andor Roksvåg
– Målet er å lage et kvalitetsprodukt for elevene, sier Andor Roksvåg ved Buskerud Kunstsenter. Foto: Mina S. Haufmann

– Den kulturelle skolesekken har blitt bedre organisert, sånn jeg ser det her i Buskerud. Digitalisering gjør det enklere og mye informasjon legges rett på nett. I tillegg ser vi at kvaliteten på produksjonene har blitt bedre: De er mer målrettede, og vi bruker flere referansegrupper. Det har også blitt større krav fra skolenes side til hva vi skal levere. Ifølge undersøkelsene som har blitt gjort, er skolene veldig fornøyd. 

– Når vi jobber med utstillinger er elevene alfa og omega. Det viktigste er å lage noe som er interessant for elevene. Det er en krevende oppgave, for elevene er forskjellige, og vi skal lage noe som fenger i et stort aldersspenn. Målet er å lage et kvalitetsprodukt for elevene, med høyt nivå på kunstverkene. Vi har funnet en form vi syns fungerer bra, der vi viser utstillingene i en klasseromsetting med 30 elever, med en formidler som forteller og gjør utstillingen levende. Vi som jobber på det visuelle kunstfeltet er helt avhengig av gode formidlere, sier Roksvåg. 

Når Pilotgalleriet produserer utstillinger er de opptatt av å lage en selvstendig kunstopplevelse for barna. De er ikke meningen at de skal ikke være et substitutt for skoletimen. 

– Tanken i DKS har hele veien vært at oppleggene ikke skulle være for pedagogiske. Det skal først og fremst være en kunstopplevelse. Elevene skal få med seg noe på veien. Det er et viktig poeng er at alle skal få mulighet til å oppleve kunsten, uavhengig av hva de gjør utenfor skolen. Vi jobber lenge med utstillingene før de sendes ut, ofte opp mot et halvt år. Vi jobber mye rundt tema og for å få til en bredde. Det er et stort aldersspenn vi skal nå ut til, fra andre klasse og ut videregående. 

Refleksjon og nysgjerrighet

Formidleren spiller en viktig rolle for å åpne kunstverkene slik at barna forstår hva de dreier seg om, og ikke minst for å få dem på banen selv. En forutsetning for å skape en god opplevelse er at barna får mulighet til å delta ved å stille spørsmål, fortelle om erfaringer de assosierer til, eller får fremme egne tanker og refleksjoner om verkene. 

Jim Darbu: Eyes of Observation
Jim Darbu: Eyes of Observation, 2011

Elisabeth Maria Toften er kunstner og har jobbet med kunstformidling i en rekke fylker i over fem år. I skrivende stund jobber hun i Buskerud, og er en av formidlerne tilknyttet Pilotgalleriet ved Buskerud Kunstsenter. Jeg spør henne om formidlingsarbeidet i skolen. 

– Det jeg har opplevd når jeg har reist rundt som formidler, er at vi tar vi opp spørsmål som det er hunger etter å diskutere. Vi tør å stille utfordrende spørsmål. Kunsten er et felt der det legges til rette for både annerledes, kritisk og selvstendig tenkning. Elevene blir tatt med inn i en kreativ verden der det er andre regler som gjelder enn det de ofte er vant med. Det tror jeg er grunnen til at flere elever føler seg møtt, noe jeg opplever at de gjør. Det legges opp til at deres tanker og refleksjoner er viktige. I kunsten stilles det spørsmål, det gis ikke fasitsvar – det tror jeg er nyttig hvis man vil oppfordre barna til å tenke selv. 

I kunsten stilles det spørsmål, det gis ikke fasitsvar

– Elevene får også innsikt i hvilke bevisste grep kunstnerne gjør. En viktig del er å diskutere komposisjon og virkemidler; hvordan hadde ting vært annerledes om kunstneren hadde gjort ting på en annen måte? Dette bidrar til å gi elevene en type kreativ ballast de har nytte av, for eksempel i norskfaget, hvor det å forstå metaforer, lære seg å tolke og se hvilke virkemidler som tas i bruk er viktig. Sammenhengene åpner opp øynene for en del elever. 

–  Kunst handler jo om det å være menneske. Hvem vi er sammen med andre, hvordan det er å være menneske i dag og i morgen, hvordan vi vokser og utvikler oss. Dette er spørsmål barn også tenker på og ønsker å diskutere. Det viktige er å skape en dialog som er på barnas nivå. I en god kunstformidlingsstund skaper man et spesielt rom, der man kan åpne for nye sammenhenger og nye tanker. Billedkunst kan røre ved en del erfaringer man ikke har tydelige begrep eller ord for. Det handler om å møte gjenkjennelse i et kunstverk. 

Toften forteller om magiske stunder i klasserommet, der diskusjonen bare går og går, og utfordringen blir å sette strek: 

– Jeg opplever også at særlig de minste viser begeistringen sin så tydelig, at de er fascinert. Ofte kommer de opp etter formidlingen for å dele tanker de ikke rakk å få frem underveis. Det er gode øyeblikk. 

Kulturvertene Sivert og Maria Marianne på Åskollen skole
Kulturvertene Sivert og Maria Marianne på Åskollen skole. Foto: Mina S. Haufmann

Elever foran og bak kulissene

Den kulturelle skolesekken er ikke bare et tilbud til elevene, men også et opplegg der elevene oppfordres til å bidra. Elever rekrutteres blant annet til rollen som kulturverter i 6. trinn, en jobb de har et helt år. Slik lærer seg oppgavene og bygger opp erfaring. Skolene har gjerne en eller to elever fra hver klasse som jobber som kulturverter. De spiller en viktig rolle for utøverne som kommer på besøk. De møter kunstnerne når de kommer, og viser hvor de skal være. De hjelper til med å rigge og sette frem stoler til elevene, henter kaffe og vann til utøverne. I tillegg ønsker de klassene velkommen og presenterer artistene. På Åskollen skole snakket jeg med kulturvertene Sivert og Maria Marianne om hvordan de opplever forestillingene som kommer på besøk. 

– Det er bra at vi får besøk av slike forestillinger – kult at det er tilgjengelig. Det virker som de fleste elevene koser seg med det og liker å se på. Det er mye latter! Det er jo ikke alltid forestillingene er morsomme da, de kan være bare interessante også. 

– Bruker dere forestillingene i undervisningen eller er det mest av alt en fin opplevelse? 

– Mest en fin opplevelse. Man kan jo lære noe også, men det kommer nok i tillegg, det virker ikke som det er det viktigste. 

– Kulturvertene må også stå på scenen og presentere artistene som kommer. Hvordan er det? 

– Jeg var veldig spent første gangen. Det var skummelt å stå foran andre, men når du vender deg litt til det, er det gøy når alle ser på deg og må høre på det du sier. Det hjalp også at vi lærte å bruke egne ord, i stedet for å lese opp fra lappen. Det gjør presentasjonen bedre.

Les mer