Rom til å være seg selv

Større åpenhet om kjønnsidentitet og ulike seksuelle orienteringer gjør klasserommet til et tryggere rom for alle.

Kai Eidsvik og Silje Mathisen driver opplysningstilbudet Restart.
Kai Eidsvik og Silje Mathisen driver opplysningstilbudet Restart. Merete Røsvik Granlund

Synne Hall Arnøy, Silje Mathisen og Kai Eidsvik jobber full tid med å spre kunnskap om kjønnsidentitet og seksuell orientering på norske skoler.

– Det har skjedd ofte at elever har kommet «ut» etter våre opplegg. En elev i 8. klasse kom og spurte om det går an å være noe annet enn bare enten mann eller dame, og sa at «det er meg», forteller Silje Mathisen.

– Det har også skjedd at folk har kommet ut foran klassen når vi er der, forteller Kai Eidsvik.

Siden 2010 har Skeiv ungdom drevet Restart, et opplysningstiltak direkte rettet mot skoleelever. Mathisen og Eidsvik driver tiltaket og reiser rundt til norske skoler sammen med frivillige fra Skeiv ungdom.

I tillegg til dette har Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) drevet Rosa kompetanse Skole siden 2011. Det er et undervisningsopplegg rettet mot lærere og andre skoleansatte, ledet av Synne Hall Arnøy.

– Jeg reiser rundt til skoler og snakker med de ansatte om seksuell orientering, kjønnsidentitet og -uttrykk, normer, ulike familieformer og inkluderende undervisning. Skjellsord og mobbeproblematikk er også et viktig tema. Jeg tar utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen, slik at lærerne får noen verktøy til undervisningen. Dette er temaer som er en svært liten del av de fleste lærerutdanningene, og mange synes temaene er utfordrende. Ofte er læreren, bibliotekaren eller helsesøsteren den ene voksenpersonen som virkelig ser noen. Vi vil gi de ansatte faglig påfyll slik at de i skolehverdagen kan være kunnskapsrike og trygge voksenpersoner, forteller Arnøy.

Å utvide normen

Normer og forventninger er viktige tema når Mathisen og Eidsvik snakker med elevene, nærmere bestemt heteronormen og kjønnsroller, forventinger om hvordan kvinner og menn skal oppføre seg.

– Slike normer er begrensende for alle mennesker, derfor snakker vi om hvordan elevene kan være med på å endre på forventningene og skape en skole der alle kan være seg selv, uavhengig av kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksualitet, sier Mathisen.

Restart har to ulike opplegg, en interaktiv workshop på 90 minutter, med foredrag, øvelser og diskusjon, og et foredrag på 45 minutter. Begge opplegg blir stort sett blir tatt svært godt imot av både elever og lærere.

Vi møter mange fine elever med gode refleksjoner.

– Men det er alltid spennende. Alle klasser er forskjellige. Alle har forskjellig dynamikk – noen vil si så masse at det er vanskelig å holde tråden. Men vi møter mange fine elever med gode refleksjoner, forteller Eidsvik.

At Restart får mest positiv respons, handler nok dessverre ikke bare om hvilke holdninger som finnes på skolene, men også litt om hvilke skoler de blir invitert til.

– Av og til tar elver kontakt med oss og forteller om mobbing, skjellsord, homofobi eller transfobi på skolen, forteller Eidsvik.

– Men ofte er det de skolene hvor dette er et problem, det er vanskeligst å få innpass på, legger Mathisen til. – Når elever kontakter oss, tar vi alltid kontakt med skolen og tilbyr opplegget vårt, men desverre får vi ofte nei til svar i slike tilfeller. Det kan tyde på at ikke alle lærere tar denne problematikken på alvor, og at homofobien og transfobien derfor får mulighet til å spre seg. 

Både Restart og Rosa kompetanse Skole driver aktiv promotering av tilbudet sitt, de sender informasjon til alle skoler i landet to-tre ganger i året. I tillegg tar de selv kontakt med skoler for å booke oppdrag i områder de skal til likevel, for slik å få mest mulig ut av både tid og penger.

Synne_Hall_Arnøy.JPG
Synne Hall Arnøy, leder av Rosa kompetanse Skole. Foto: Merete Røsvik Granlund

Profesjonskunnskap

Rosa kompetanse skole er ett av flere tiltak drevet av Rosa kompetanse. De har også tiltak innen helse, justis og for bedrifter. Felles for tiltakene er at de underviser folk som har behov for kunnskap om kjønnsidentitet og seksuell orientering i sin arbeidshverdag.

– De som leder de ulike tiltakene har utdanning innen de feltene vi jobber mot. Slik håper vi å gjøre undervisningen mest mulig relevant for de vi snakker med. Jeg er utdannet lærer, og har dermed god kjennskap til skolen og undervisningsfeltet, sier Synne Hall Arnøy

Hele Arnøys stilling er viet opplysningsarbeid i skolen, men hun forteller at det egentlig ikke er nok. Forespørselen om oppdrag er økende, og hun reiser til hele landet, både skoler og lærerutdanninger.

Prinsippet om profesjonskunnskap er også ivaretatt på et administrativt nivå: Styringsgruppa for Rosa kompetanse består av fagfolk, både fra LLH og fra profesjonsorganisasjonene innen de ulike tiltakene. I styringsgruppa for skoletiltaket er også Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Elevorganisasjonen representert.  

Kjønnsnormer og kjønnsroller opptar barn fra tidlig alder.

Og mye tyder på at tilbudet blir oppfattet som svært profesjonelt: I evalueringsskjema etter besøket svaret 97 % av de spurte at undervisningsopplegget har vært nyttig for skolen.

Restart har flest klassebesøk på ungdomstrinnet, men av og til har de oppdrag på barnetrinnet også, og denne delen av virksomheten skulle de gjerne utvidet.

– Kjønnsnormer og kjønnsroller er jo noe som opptar barn fra tidlig alder. Å kunne lage et opplegg som funker for barn, tror jeg vil være veldig bra, sier Mathisen.

– Men det krever selvsagt et litt annerledes opplegg. Til ungdom snakker vi mer om seksualitet, og går ut fra at de kan reflektere over egen seksualitet. Til barn er det mer naturlig å snakke om familiekonstellasjoner og slike ting, legger Eidsvik til.

Restart finansieres dels av Utdanningsdirektoratet og dels av BUFDIR, men midlene må søkes på nytt hvert år. I tillegg til administrasjon og promotering av prosjektet, jobber Mathisen og Eidsvik også med å utvikle Restart-prosjektet videre gjennom materiell og kursopplegg for både skolebesøk og kurs for frivillige.

– Vi skal ha ny opplæring nå til helga, med 12 påmeldte frivillige fra Skeiv ungdom, forteller Eidsvik.

Større åpenhet

De to mener det har vært en generell bedring i synet på lesbiske, homofile, bifile og transpersoner de siste ti åra.

– Før ble for eksempel trans nesten ikke snakket om. Nå er det mer omtalt i media. Kjønnsidentitet er tatt med som tema i læreplanene, og da er det naturlig å inkludere transpersoner. Det er kanskje den største endringen. Men det er vanskelig å måle holdninger, og «homo» er fortsatt et mye brukt skjellsord, sier Eidsvik.

Etter skolebesøk sender Restart evalueringsskjema til lærerne, og tilbakemeldingen er klar:

– Restart bidrar til å gjøre klasserommet til et tryggere rom!