Skriver historien på ny

Forfattere som Marta Breen vekker ny interesse for feministiske spørsmål hos unge. Nå etterlyser hun mer kvinnehistorie på pensum i skolene.

Marta Breen er også en etterspurt foredragsholder.
Marta Breen er også en etterspurt foredragsholder. Trond Smith-Meyer

Når forfatter Marta Breen får spørsmål om hun snart ikke skal slutte å skrive om sære og smale «kvinnegreier» og ikke heller skrive «ekte litteratur», blir hun oppgitt. Spørsmålet avdekker kanskje at den som spør ikke har fulgt med i timen. Hvordan kan temaer som handler om halve verdens befolkning, være lite og sært? Forfatteren er aktuell med boken Hvordan bli (en skandinavisk) feminist, og hennes bok Kvinner i kamp er blitt oversatt til hele 27 språk.

Du har lenge skrevet tekster med feministisk budskap, men med boken F-ordet (2015) opplever jeg at du for første gang henvendte deg mer direkte til yngre lesere?

– Ja, F-ordet var min første bok rettet mot ungdom. Den ble skrevet i samarbeid med Madeleine Schultz og Jenny Jordahl, og da vi laget den var vi overbevist om at en ny feministisk bølge var i gang. Det viste seg å være riktig: De siste par årene har vi ikke bare fått #metoo-kampanjen, men også enorme feministiske demonstrasjoner mot saker som Donald Trump, innstramminger i abortloven og vold mot kvinner. Det er ingen tvil om at interessen for feminisme og kvinnehistorie har eksplodert de siste årene, og så ser vi en ny interesse blant ungdom, sier hun.

 Du reiser rundt som foredragsholder. Hvordan er responsen fra lærerne?

– Mange lærere kommer bort til meg etter foredraget og takker for at jeg tar opp temaer som ikke er inkludert i pensum. Vi vet at både lærebøker, historieverk og biografier er sterkt mannsdominert. Kvinnebevegelsen er knapt nevnt i pensum. Av den grunn vet norsk ungdom dessverre alt for lite om feminisme, likestillingskampen og kvinnelige pionerer.

Marta Breen og Jenny Jordahl.jpeg
Marta Breen har samarbeidet mye med illustratøren og tegneserieskaperen Jenny Jordahl. (Foto: Kjersti Iversen)

Breen trodde mye av stoffet i Kvinner i kamp var kjent stoff: kampen for stemmeretten, kampen for økonomisk selvstendighet og kampen for kontroll over egen kropp. Men det viste seg å være feil.

– I alt for mange land lærer man absolutt ingenting om dette på skolen, sier Marta Breen.

– Historiene om hvordan kvinner har reist seg mot undertrykking burde være basiskunnskap på skolen. Fremdeles er det svært mange kvinner i verden som ikke har vunnet sine kamper enda. For å kunne bidra i deres kamp må vi kjenne til vår egen, sier hun.

Hun forteller at mange unge ikke forstår hvorfor vi trenger å snakke om feminisme i 2020, de ser bare rundt seg i sitt eget nærmiljø og konkluderer med at «vi har full likestilling.»

– Men så fort du dykker litt mer ned i temaet, snakker med de om historien, om situasjoner i andre deler av verden, om inngrodde holdninger, trange kjønnsroller og de ulike forventningene folk stiller til jenter og gutter, så endrer mange syn på saken.

Kjønnsdelt

I 2014 ga Solveig Aareskjold ut Lesebok for jenter. I Sverige er Godnattsagor för rebelltjejer og Sagor för pojkar som vågar vara annorlunda populære, og de er også oversatt til norsk.

Hva tenker du om sånne kjønnsdelte fortellinger?

– Fordi så mye av pensum og historiefortellingen fremdeles er preget av tradisjonelle kjønnsroller, så mener jeg det er et behov for slike utgivelser. Det vi definitivt ikke trenger mer av er den hyperkommersielle barnelitteraturen som er fargekodet etter kjønn. I denne utbredte sjangeren ser vi ofte at den rosa prinssessekulturen er mest opptatt av utseende og pynt, mens guttenes blå piratprodukter fokuserer på aktiv lek. Dette er en av grunnene til at barna trenger å få kjennskap til at det har eksistert kloke, eventyrlystne og handlekraftige kvinner til alle tider.

Kan du si litt om det å reise rundt i andre land med for eksempel Kvinner i kamp eller å snakke om skandinavisk feminisme?

sek_person_scid_42587.jpg
Marta Breen (Foto: Åsmund Holien Mo)

– Det er stor forskjell på å holde foredrag om likestilling fra land til land. Mange steder dyrkes tradisjonelle kjønnsroller i langt sterkere grad enn vi gjør her hjemme. Jeg er veldig takknemlig for å bo i Norge, som ligger i øverste sjiktet på alle likestillingsbarometre. Men mange tror av den grunn at vi ikke har noen problemer. Jeg får ofte spørsmål fra publikum eller fra utenlandske medier om hvorfor jeg engasjerer meg i feminisme «når vi allerede har full likestilling i Norge». Da pleier jeg å svare at vi sliter med mange av de samme problemene som i andre land, bare i en annen skala. Også i Norge tjener menn langt mer enn kvinner. Også i Norge forventes det gjerne at fulltidsarbeidende kvinner tar det såkalt «tredje skiftet», det vil si å ta hovedansvaret for barn og husarbeid. Vi utsettes også for voldtekt og seksuell trakassering. Alt dette er universelle problemstillinger.

Det hele er en flott bevegelse som jeg er stolt over å tilhøre

Nye bokserier som Min første biografi og Små folk, store drømmer er eksempler på bøker som introduserer makeløse kvinner fra historien; Kim Friele, Gro, Rosa Parks eller Marie Curie. Er det er grunn til at slike bøker dukker opp akkurat nå?

– De siste åra har det kommet tusenvis av bøker om feminisme og sterke kvinneskikkelser, både for barn, ungdom og voksne. Dette er helt fantastisk å være med på en slik trend. Det er ikke mange år siden denne typen bøker var mangelvare. Jeg ser det som en del av den fjerde feministiske bølgen. Folk er blitt mer opptatt av at kvinnene skal få sin rettmessige plass i historien. Mange hører på podkaster om kvinnehistorie og foreslår kvinnenavn når nye gater skal døpes. Studenter reagerer mer negativt på å få pensumlister med bare mannlige forfattere eller sterkt mannsdominerte lærebøker. Det hele er en flott bevegelse som jeg er stolt over å tilhøre.

Feministbevegelsen får kritikk for å ikke å gi plass til gutter og menn. Trenger gutter flere bøker med mannlige helter som også overskrider kjønnsrollen, for eksempel Nils Bech, Aleksander Schau eller Cezinando? 

Feminisme = frihet

– Nå er det fremdeles slik at historieskrivingen er sterkt mannsdominert. Åtte av ti biografier som kommer ut i Norge handler fremdeles om menn, og de aller fleste filmer har menn i hovedrollen. Så jeg tror det er altfor tidlig å begynne å frykte en kvinnedominans på dette feltet. Men det er klart det også er viktig med historier om gutter og menn som bryter med tradisjonelle kjønnsroller. Mange gutter oppdras fremdeles til å skjule sine svakheter, og holde maska for omverdenen. Terskelen for å åpne seg om frykt, depresjon, sykdom eller sorg blir derfor høy. Det kan også være vanskeligere for menn enn kvinner å si ifra om partnervold eller seksuelle overgrep, ettersom det å være et offer for slikt ligger så fjernt fra deres selvbilde og samfunnets mannsrolle for øvrig. Feminisme dreier seg ikke om en kamp eller konkurranse mellom kjønnene, men om å gi begge kjønn mer frihet.

Husker du noe fra din egen skolegang om hvordan feminisme og kvinnehistorie ble presentert?

– Nei, vi hørte svært få historier om kvinnebevegelsen den gang. Da jeg gikk på skolen på 1980- og 1990-tallet, opplevde feminismen et tilbakeslag på mange måter. Folk følte at dette var noe som tilhørte 1970-tallet og som ikke var relevant lenger. Men jeg husker veldig godt at vi lærte om den politiske aktivisten Charlotte Corday fra den franske revolusjonen, og jeg husker at den historien fascinerte meg sterkt.

Er det feministiske verk som har betydd spesielt mye for deg som voksen?

– Jeg har hentet mye inspirasjon fra det svenske tegneseriemiljøet og serieskapere som Liv Strömquist og Nanna Johansson. Jeg er også glad i den svenske litteraturprofessoren Ebba Witt-Brattström og hennes blikk på verden. Jeg satte stor pris på boka Stå i bredd (2014), som var et interessant forsøk på å gjenreise 1970-tallets litterære ettermæle. Og selvfølgelig Simone de Beauvoir!

Kvinner i kamp, forside
Tegneserieformen er rett og slett en veldig god måte å få inn lærdom på., sier Marta Breen. Kvinner i kamp er blitt oversatt til hele 27 språk. (Illustrasjon: Jenny Jordahl)

De som har vært så heldig å overvære et foredrag med Breen, vet at hun er en foredragsholder med en sjelden tilstedeværelse og med masse snert og humor innbakt i informasjon.

Helt til sist, har du noen tips til hvordan man kan formidle godt?

– For meg har tegneserieformen i seg selv vært veldig viktig som formidlingsgrep. Tegneserieformen er rett og slett en veldig god måte å få inn lærdom på. Det er ikke alle som orker å gi seg i kast med en tjukk biografi om historiske personer, men de fleste har overskudd til å lese en tegneserie. Ikke minst hvis den også inneholder humor. På to av bøkene våre, 60 damer du skulle ha møtt og Kvinner i kamp, har vi samarbeidet med foreningenLeser søker bok. De hjelper oss med å lage bøkene lettere tilgjengelig. Det vil si at vi styrer unna fremmedord og kompliserte setninger. Det er en litterært demokratisk måte vi liker godt. Målet med prosjektet vårt er jo å nå bredt ut med viktige historier, smiler Martha Breen.