Stripe-ekspertix

– Det samme gjelder for tegneserier som for alle andre kunstformer: Jo mer du kan om det, jo mer skjønner du, og jo mer glede har du av det du leser. Men i skolen kan det sikkert være lettere å selge inn tegneserier enn romaner, sier Erle Marie Sørheim, redaktør for det ferske tegneserietidsskriftet Empirix.

Erle Marie Sørheim er redaktør for nettidsskriftet Empirix.
Erle Marie Sørheim er redaktør for nettidsskriftet Empirix. Sarah Sørheim

Erle Marie Sørheim er redaktør for nettidsskriftet Empirix. © Merete Røsvik Granlund

Det aner meg at tidlig lesing av Asterix har satt sine spor i Erle Marie Sørheim, ny og glad redaktør for Norges eneste nettidsskrift om tegneserier. Eller hva skal vi si om et tidsskriftnavn som Empirix? Leseren skjønner umiddelbart at her handler det om empiri – altså erfaringsbasert kunnskap – om tegneserier, formidlet i et språk som er gjenkjennelig for tegneserieelskere. Tidsskriftet opererer også med kategorier som Journalistix, Analytix, Metafysix og Kronix, og det er både lekent og informativt.

Det begynner nemlig å bli lenge siden tegneserier bare var lesestoff for barn. Kanskje er det flere enn meg som ikke er helt oppdatert på denne litterære sjangeren, men kunnskap er nå lettere tilgjengelig enn noen gang før, og det summer av aktivitet i tegneseriemiljøet. I juni gikk tegneseriefestivalen Oslo Comics Expo av stabelen på Deichman bibliotek på Grünerløkka, og samtidig ble altså Empirix lansert.

En egen kunst

Redaktøren er, tross sin relativt unge alder, trolig blant de som vet aller mest om norske tegneserier. 17. september er hun invitert av Norsk barnebokinstitutt til kritikerseminar om den grafiske romanen for å gi norske kritikere en innføring i norsk tegneseriekunst de siste 100 årene.

Hvordan ble du glad i tegneserier?

– Det begynte med at jeg leste Asterix og Donald som barn. Hver uke krangla søstra mi og jeg om hvem som skulle få lese Donald først, så av og til endte det med at pappa kjøpte to Donald så vi skulle holde fred. Jeg leste også Tommy og Tigern og diverse andre serier, men slutta vel med det da jeg var 14-15 år, forteller den ferske redaktøren.

Erle Marie Sørheim vokste opp i et hjem med mye lesing og samtale om litteratur. Hun er datter av poeten Thor Sørheim, som sammen med blant andre Thorvald Steen, Karin Moe, Torgeir Rebolledo Pedersen, Erling Kittelsen og Triztan Vindtorn dannet aktivistgruppa Stuntpoetene i 1983. Søsteren hennes, Sarah Sørheim – nå kulturredaktør i Aftenposten – var også veldig opptatt av litteratur, og Erle Marie fikk etter hvert behov for å finne sitt eget spesialfelt, noe resten av familien ikke kunne alt om. Det ble tegneserier.

Å skildre minner gjennom tegneserier kan være veldig fint

– Da jeg gikk på videregående skole, oppdaget jeg Sandman-serien av Neil Gaiman, de var veldig populære på den tida. Og etter det var jeg egentlig hekta. Gjennom forlaget som utgav Sandman på norsk, Vertigo, oppdaget jeg flere serier. Så begynte jeg å lese Manga, altså klassiske japanske tegneserier.

Er tegneserier for de som ikke orker å lese vanlig skjønnlitteratur?

– Nei! Noen er selvsagt mer lettleste, men noen tar det lang tid å lese. Det er jo en egen kunstart. Det samme gjelder for tegneserier som for alle andre kunstformer: Jo mer du kan om det, jo mer legger du merke til og skjønner du, og jo mer glede har du av det du leser. Men i skolen kan det sikkert være lettere å selge inn tegneserier enn romaner, for eksempel til gutter som er skeptiske til å lese.

– Tegneserier fungerer også veldig bra til å skildre andre samfunn, slik Guy Delisle skildrer Nord-Korea i Pyong Guyang. Det er helt genialt, siden det ikke er lov for turister å ta bilder der. Å skildre minner gjennom tegninger kan også være veldig fint  – slik Marianne Strapi skildrer barndommen sin i Irak i Persepolis, forteller Sørheim videre.

Flu_Hartberg_fagprat-585x389.jpg
Tegneserieskaper Flu Hartberg illustrerer kontorfelleskapets prøvelser. © Flu Hartberg

Tegneseriekritix

Som tegneserieentusiast og litteraturkritiker i Dagbladet har Sørheim formidlet kunnskap om tegneserier i flere år allerede – alt som 24-åring begynte hun å anmelde tegneserier i den Oslo-baserte gratisavisa Natt og Dag.

Sørheim studerte idéhistorie, tysk og filosofi ved Universitetet i Oslo, og på den tiden begynte hun også å jobbe på bokhandleren Tronsmo. Der fikk hun mange kontakter, blant annet møtte hun mannen hun nå er gift med, og som på den tida skreiv i Natt og Dag.

– Jeg hadde hatt som mål å anmelde tegneserier i Natt og Dag, og det fikk jeg. Jeg var veldig opptatt av å formidle kunnskap om tegneserien som sjanger, for det var få anmeldelser av tegneserier i de andre avisene.

Hva ser du etter når du skal vurdere en tegneserie?

– Det er mange ulike måter en tegnesere kan være god på, men noe av det viktigste for meg er at form og innhold fungerer som en helhet. At tegneserieskaperen utnytter mediet og eksperimenterer innenfor de rammene som er gitt. Kun gode tegninger eller kun en god historie holder ikke, i hvert fall ikke til å bli en virkelig klassiker.

Hvorfor trengs et eget nettidsskrift om tegneserier?

– Det er vanskelig å få dekket feltet godt nok gjennom andre medier. Vi vil lage et tidsskrift som folk kan gå til for å få oversikt over hva som kommer ut av norske serier, og hvor vi skriver om alle de viktigste utgivelsene. Det håper vi vil være nyttig for lærere, bibliotekarer og bokhandlere som ønsker å orientere seg på feltet, sier Sørheim.

Sørheim er bosatt i Berlin, hvor hun i tillegg til redaktørjobben også frilanser som kritiker, journalist og oversetter. Hun har også utgitt en reiseguide til Berlin.

Det anbefales å ta turen til nettidskriftet Empirix for en effektiv og morsom innføring i aktuell tegneseriekunst. Tidsskriftet har både både gode skribenter, artig design og er faglig solid. Det  er støttet av Grafill, som igjen får midler fra Kopinor og kopivederlaget.

Tips om gode tegneserier

Eldre barn og voksne:

  • Neil Gaiman: Sandman-serien
  • Guy Delisle: Pyong Guyang, om Nord-Korea
  • Marianne Strapi: Persepolis, om oppvekst i Irak. Også filmatisert.
  • Lene Ask: Hitler, Jesus og farfar, om ei jente som reiser til Tyskland for å finne farfaren sin. Aktuell utgivelse: Kjære Rikard, om misjonærbarn som ble satt på barnehjem mens foreldrene reiste ut.
  • Inga Sætre: Fallteknikk, om ei tenåringsjente som flytter hjemmefra.

Småskolen og mellomtrinnet

  • Anna Fiske: Tegneserieheftet Rabbel
  • Mummi  – Tove Janssons samlede tegneserier