Trekkplasteret er ikke alltid på scenen

Det er ikke bare innholdet som teller når du skal fenge et ungt, flerkulturelt publikum. De unge er selektive og vurderer både tid og sted, pris, muligheten til å bidra og prøve, og ikke minst om arrangementene tar seg godt ut på Instagram.

Nora Clausen og Marianne Wille Syvertsen i Opinion forsker på ungdoms bruk av kulturtilbud. De forteller at ungdom er selektive, men om arrangementene føles relevante, vil de gjerne både bidra og delta.
Nora Clausen og Marianne Wille Syvertsen i Opinion forsker på ungdoms bruk av kulturtilbud. De forteller at ungdom er selektive, men om arrangementene føles relevante, vil de gjerne både bidra og delta. Laila Borge

– De unge er opptatt av hvordan de fremstår digitalt. De ser på seg selv som en merkevare som skal vedlikeholdes. Muligheten til å legge bilder på Instagram-feeden kan være en trigger for å dra på et arrangement, sier Opinions digitale fagsjef Marianne Wille Syvertsen, og utdyper: – Det handler om hele opplevelsen. Hjelp dem å se for seg hvor bra det skal bli på utekinoen, mal et bilde av at de kan sitte under et ullpledd sammen med bestevennen sin og drikke medbrakt kakao, ikke bare fokuser på hvilken film som skal vises.

Anbefalingen baserer hun på Opinions arbeid med Yoice, et ungdomspanel som brukes for å undersøke de unges bruk av kulturtilbud. 20. september ble resultater av arbeidet presentert for kulturinstitusjoner, kommuner, fylkeskommuner og andre arrangører under Globuskonferansen i Drammen.

Ønsker å bli overflødig

Globuskonferansen arrangeres av Interkultur, en kommunal arrangør av internasjonale kulturopplevelser i Drammen. Interkultur er også et nasjonalt kompetansesenter for flerkulturell formidling.

Kaja Jorem
Kaja Tvedten Jorem er seksjonsleder i Interkultur i Drammen kommune. Interkultur arrangerte nylig Globuskonferansen, der de satte søkelyset på hva publikum ønsker. (Foto: Laila Borge)

– Vi skal først og fremst skape gode kulturarrangementer. Vi ser at kultur har en enormt viktig rolle å spille for at folk skal føle seg vel. I Drammen er 28 prosent av befolkningen i en gruppe som vanligvis ikke deltar i kulturarrangementer. Vi skal få dem til å føle at de kan delta, sier seksjonsleder Kaja Tvedten Jorem i Interkultur.

Målet hennes er å gjøre Interkultur overflødig.

– Vi ønsker at dette skal være en integrert del av vanlig kulturvirksomhet. Det burde være en selvfølge at kulturarrangementer med offentlig støtte treffer hele bredden av befolkningen, men i dag er ikke norske kulturarrangementer representative for befolkningssammensetningen, sier hun.

Studerer sosialt utbytte

Siden oppstarten i 2004 har Interkultur merket stor økning i interessen for temaet. Samtidig ser de at det er behov for økt kompetanse. Derfor startet de i 2017 en pilotstudie med hjelp fra amerikanske WolfBrown, et selskap som har utviklet egne verktøy for å kartlegge den sosiale effekten av kulturarrangementer.  

– Vi ønsket å måle noe mer enn bare publikumstall, sier Kaja Tvedten Jorem.

Studien ga både innsikt og resultater, og i 2018 vant Interkultur prisen «Inkluderer flest» som deles ut av Norsk Publikumsutvikling.

Det sosiale er x-faktoren som gjør at folk føler seg velkommen på et arrangement

Juryen berømmet Interkultur for å arbeide målrettet med å mikse publikum slik at mennesker møter hverandre på tvers av kulturer. De fikk også skryt for hvordan de engasjerer og involverer ulike publikumsgrupper. Effektstudiene viste at dette har stor betydning for at publikum deltar og sitter igjen med positive opplevelser etter arrangementer.

Effektstudiene gir svar på hvem som deltar, hva de får ut av det, og hvilke grep som fungerer og ikke. Interkultur har vært spesielt opptatt av å måle graden av sosialt fellesskap.

Undersøkelsene ga Interkultur en bekreftelse på at de når et flerkulturelt publikum. Den ga også noen svar på hvorfor de når så bredt.

– Det sosiale er spesielt viktig, det er den x-faktoren som gjør at folk føler seg velkommen på et arrangement, sier Jorem.

Globuskonferansen Osmundsen
Einar Jørstad og Manuela Ramin-Osmundsen ønsket velkommen til Globuskonferansen 2019. De to er direktører for henholdsvis kultur og inkludering i nye Drammen kommune. (Foto: Laila Borge)

En måte å få folk til å føle seg velkomne, er å involvere dem som frivillige medhjelpere. De som har vært engasjert som frivillige på Globusfestivalen i Drammen, var de som ifølge publikumsundersøkelsen hadde størst sosialt utbytte av festivalen. 

Vet ikke at de liker kunst og kultur

Interkultur har laget en egen håndbok om mangfold i kulturlivet. Håndboken skal gi både inspirasjon og konkrete tips og verktøy.

Håndboken omtaler blant annet en undersøkelse som Norsk Publikumsutvikling (NPU) gjorde blant unge med innvandrerbakgrunn i Akershus i 2016. Undersøkelsen viste at de unge deltar lite i organisert kulturliv, at de synes kulturinstitusjoner som museum og teater virker anonyme, usynlige, gammeldags og forbeholdt overklasen. De klarer ikke å fenge ungdommer med verken formatene, strukturen, formidlingen, lokalet, tilbudet eller den eldre teknologien. Inntrykket av at ingen «som meg» ferdes der, er den viktigste hindringen for unge med innvandrerbakgrunn.

Undersøkelsen viste at de unge likevel har et rikt kulturliv. De deltar mye på alternative kulturarrangementer der det å treffes og spise sammen ofte er det viktigste.

Dette er ikke nødvendigvis noe ungdommene tenker på som kultur, viser svarene fra Opinions ungdomspanel Yoice. Det de assosierer med kunst og kultur er utstillinger, museer, opera, ting de tenker ikke er for dem. Men i grundigere samtaler kommer de frem til at mye av det de driver med faktisk kan kalles kunst og kultur: maten de spiser, bildene på Instagram, grafikken på veggen, musikkfestivalen de skal på neste helg.

– De hører på musikk hver eneste dag, og musikk er jo et kunstuttrykk, påpeker Marianne Wille Syvertsen i Opinion.

Budskapet må være tydelig

Syvertsen oppfordrer de som vil nå unge med kunst og kultur til å være bevisste på de assosiasjonene som målgruppen har til ordene, så de ikke skaper større avstand enn nødvendig. For å nå de unge må budskapet være tydelig. Før de velger å delta på et arrangement ønsker ungdommene å få vite hvorfor de skal bruke tiden sin på dette, om de kan være sosiale på arrangementet, og som tidligere nevnt: De er opptatt av om arrangementet er Instagram-vennlig.

Undersøkelsene viser også at de unge ikke vil stå passivt og se på en utstilling, de ønsker å prøve ut fysisk, og gjerne med alle sanser. De er også svært opptatt av om de kan bidra. Hvis ungdommene får lov til å være med og lage et tilbud, er det stor sannsynlighet for at både de og vennene deres kommer.

Globuskonferansen Amina Sahan
Produsent Amina Sahan (t.v.) i Trap var på Globuskonferansen for å fortelle om prosjektet Nøkkel til byen, som skal vise ungdom at de faktisk er interessert i kunst og kultur. (Foto: Laila Borge)

Produsenten Trap (Transcultural Arts Production) lar i høyeste grad ungdommene bidra i prosjektet Nøkkel til byen. Prosjektet, som ble presentert på Globuskonferansen, retter seg mot ungdommer i områder med lav deltakelse i kulturlivet. De arrangerer workshop for ungdommer, før de inviterer ungdommene til å møte utøvere og ledere fra kulturlivet. Deretter får ungdommene praksisplasser i kulturinstitusjoner.

– Alt kan gjøres relevant

Opinion har også brukt Yoice-panelet til publikumsundersøkelser for Den kulturelle skolesekken. Også disse undersøkelsene viste at innhold er viktig, men at rammene rundt og selve opplevelsen spiller en vel så stor rolle for hvilket inntrykk elevene sitter igjen med. Mange ungdommer svarte at de likte kulturtilbudet, men de forsto ikke hvorfor de skulle delta på dette i skoletiden.

– Vi så at læreren har en sentral rolle. Læreren kan sette det inn i en skolesammenheng ved å være tydelig i forkant av arrangementet og diskuterer det i etterkant, sier seniorrådgiver Nora Clausen.

– Alt innhold kan gjøres relevant så lenge ungdommene får noen knagger å henge det på. Dette er mange lærere god på, legger digital fagsjef Marianne Wille Syvertsen til.

Ungdommer er kanskje ikke så forskjellige fra øvrig publikum. Flere studier på publikumsutvikling og mangfold har vist at det er noen typiske barrierer for å delta i kulturaktiviteter. Blant problemene kan være at folk synes arrangementene er for dyre, at de føler at de ikke hører hjemme der, at det høres kjedelig ut, at de ikke vet hvordan de skal oppføre seg, eller rett og slett at de ikke visste om arrangementet.

Ti kulturinstitusjoner deltar nå i prosjektet Mangfoldseffekten, som bygger videre på Interkulturs pilotstudie. I samarbeid med Interkultur, WolfBrown, Kulturrådet og Norsk publikumsutvikling skal de undersøke hva som gir økt mangfold blant publikum i norsk kulturliv. Prosjektet ble startet 10. september 2019.