Veien til god formidling

Helene Uri har byttet bort forskerkarrieren til fordel for forfatterkarrieren. Hun skriver både fagbøker og romaner, og har skrevet for voksne så vel som barn og unge. Med boka «Språkmagi» vil hun både opplyse og underholde.

Helene Uri møter oss på kafé, og kan skrive like godt nesten overalt.
Helene Uri møter oss på kafé, og kan skrive like godt nesten overalt. Henock Bahrishum

Veien fra studiebenken på Blindern til livet som forfatter har vært en kombinasjon av det planlagte og det uforutsette for Helene Uri (50). Likevel har lite, om noe, vært tilfeldig. Lysten til å lære ser ut til å alltid ha vært der, men lærer- og forfatterrollen var ikke forutsett.

– Jeg skjønte ganske tidlig at jeg hadde lyst til å forske, jobbet veldig målrettet med studiene og fikk min første artikkel publisert da jeg var 24 år. Men uten at jeg var klar over det begynte formidlings lysten å vokse frem i meg, først og fremst fordi jeg leste Sofies verden. Etter det tenkte jeg at dette er noe jeg har lyst til å gjøre med mitt fag. Det var egentlig et karrieremessig sidespor, men den lysten var så sterk at det var noe jeg bare måtte gjøre. Jeg skrev min første ungdomsroman, Anna på fredag, i 1995 og oppdaget at dette er enda morsommere enn å skrive rene vitenskapelige artikler. Det var først etter dette at ideen kom om å skrive en roman kom til.

Uri har brukt ganske mange år på skolebenken og begynte rett på studiene like etter at hun fullført videregående skole, på samme måte som hennes egne barn nå også har gjort:

– Det var underforstått at jeg etter fullført videregående, skulle studere. Det samme tror jeg også gjelder hjemme hos meg nå.

Det skal la seg godt gjøre å lese et intervju om Helene Uri der det ikke nevnes at hun har en doktorgrad i lingvistikk og ytterlige syv år i akademia som språkforsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Starten av karrieren er imidlertid vel så viktig.

– Hvordan har ditt forhold til lærere formet deg og ditt liv?

–Jeg likte godt å gå på skolen og har i voksen alder sett hvor utrolig betydningsfulle lærerne har vært for meg. Det er nesten skummelt hvor avgjørende det har vært. Jeg har valgt å gå en vei der det har vært gode lærere som jeg har likt. Hadde jeg hatt andre lærere i de andre fagene, ville jeg kanskje valgt å gå en helt annen vei.

Bare for to uker siden møtte jeg min norsklærer og engelsklærer fra videregående. Dette er to lærere som har betydd mye for meg og mine valg. Å møte dem igjen etter så mange år var veldig flott. Ikke minst fordi jeg nå kunne snakke med dem på lik linje.  

Det er nesten skummelt hvor avgjørende lærerne har vært

– Motivasjon blir ofte nevnt som en grunnstein i en hvilken som helst læringssituasjon. Hva var din motivasjon?

– Da jeg var yngre, var det rett og slett tilfredsstillende å gjøre det bra på skolen. Men da jeg begynte å studere, likte jeg å finne koblingene mellom de forskjellige delene av fagene. Hvordan språkhistorie henger sammen med gammelnorsk, som igjen henger sammen med dialekter osv. Jeg synes egentlig at alt kan være morsomt, hvis man setter seg tilstrekkelig inn i det.

Verktøykasse

I dag arbider Uri også som professor II ved Norges Kreative Høyskole. Dette gjør at hun kan ha kontakt med akademia, fagfolk og studenter, selv om hun bruker mesteparten av tiden til å skrive.

– Jeg underviser i kreativ skriving og bruker tid på bygge opp «verktøykassa» til studentene. Jeg prøver å øke bevisstheten rundt hva som er en god tekst. De jeg underviser skal kanskje ikke bli forfattere, men de skal jo bli flinke til å skrive.

– Formidling har lenge vært en sentral del av det du bruker tiden din på. Hva skal til for å bli en god formidler?

– Man kan lære bort tips og triks, gjøre folk oppmerksom på det de har av ferdigheter. Men på samme måte som med skriving, er det bare et fåtall som blir skikkelig gode. Gode formidlere har en entusiasme for faget, evne til å ta andres perspektiv og dyp kunnskap og kompetanse i faget. Mange kan bli bedre av å lære seg knep.

Jeg har stor tro på å få frem forkunnskaper. For eksempel når jeg holder foredrag og underviser for barn om språk, stiller jeg spørsmål som får elevene til å tenke i retning språk. Ved å stille enkle spørsmål om noe hverdagslig kan jeg få frem hvor mye de allerede kan, men som de kanskje ikke er helt klar over at de kan. For eksempel: Kan dyr snakke? Da svarer alltid noen at hunden er glad når den logrer med halen eller at katten mjauer. Slik kan man hente frem det som finnes av forkunnskaper og relatere det til fagstoffet.

– Er du en god formidler?

– Jeg tror jeg er en god lærer. Men det er jo stor forskjell mellom dem jeg underviser for, alt fra barn i 6–7-årsalderen til pensjonister. Det er en stor bredde i det jeg gjør, og jeg liker veldig godt å snakke med dem jeg underviser for, å høre hva de reagerer på og gjerne konfrontere dem med noe de ikke reagerer på. Det er et mål å gi forsamlingen minst én aha-opplevelse i løpet av en forelesning, et foredrag eller en skoletime.

Gode formidlere har en entusiasme for faget

– Hvordan har du utviklet deg som formidler?

– Like etter hovedfaget begynte jeg som timelærer på Blindern. Og da husker jeg at jeg trodde at når jeg sa noe engang så var det forstått. Men slik er det ikke!

– Jo mer faglig sikker man er, jo mer sikker er man som person. Det betyr ikke at jeg kan svare på alt, men det betyr at jeg er trygg på at hvis jeg ikke kan svare på et spørsmål der og da, så kan jeg slå opp det senere. Scenesikkerhet har også vært avgjørende. Som underviser har man jo blikket til alle festet på deg. Man står på en type scene. Med årene har jeg holdt en rekke foredrag og snakket foran kjempeforsamlinger og har sluttet å være redd for publikum.

Språkmagi

Boka Språkmagi er en del av en serie utgitt av forlaget Kagge. Det er den tredje i serien, etter Mattemagi av Håvard Tjora og Fysikkmagi av Andreas Wahl. I boka presenterer Helene Uri faget sitt på en morsom, underholdende og lettlest måte. Den dekker en rekke temaer, blant annet anagram, palindrom, språkhistorie, retorikk og etymologi. I tillegg finner vi en rekke kuriositeter. Visste du for eksempel at ordet laser er et akronym for Light Amplification by Stimulated Emission of Radiation?

Sprakmagi_STOR.jpg

– Formen passer for de fra 9-10 år og oppover, men temaet passer jo for alle. Man kan slå opp hvor som helst i boken og lese om et eller flere temaer. Jeg har skrevet en rekke forskjellige språkbøker gjennom forfatterskapet, men denne minner noe om de to første bøkene jeg skrev. Dette er en bok jeg hadde kjempestor glede av å skrive og som jeg har stor glede av å snakke om.

– Jeg synes at etymologi er spesielt spennende, fortsetter Uri. – Det er et veldig takknemlig tema. Det appellerer til flere aldersgrupper, og det er mulig å gi folk en aha-opplevelse. Det gir folk mulighet til å se koblinger mellom forskjellige ord og uttrykk. For eksempel hvorfor heter det oval? Egg på latin heter ovum. Det betyr altså eggformet, og det stemmer bra.

Vårt kafé-møte med Helene Uri er over, kaffen er drukket, og skummet – som i følge henne er den beste delen – er spist opp. Det er nok av travle dager, men heldigvis kan hun skrive så å si hvor som helst. For flere bøker skal det bli.

I mellomtiden kan vi plukke opp et onomatopoetikon. For hva sier egentlig reven?