– La elevene utforske sterke følelser

Norske Dramatikeres Forbunds manusbank er stedet du finner norsk samtidsdramatikk. Hensikten er først og fremst å formidle nyere norsk dramatikk, og som abonnent har du tilgang til bankens drøyt 3000 titler.

Manusbanken.JPG
I Manusbanken kan du finne en rekke manus som er skrevet for teater, film, radio og tv. Skoler kan bli abonnenter og få laste ned manus.

– Det norske språk er et minoritetsspråk i verden. Vi mener at det å lage en tjeneste som Manusbanken, er å fremme norsk språk og litteratur, sier Petter S. Rosenlund, nestleder i Norske Dramatikeres Forbund. Han forteller at det i stor grad er amatørteaterlag, kritikere og forskere som laster ned manuskripter. Skoleklasser er en annen målgruppe.

Det er den enkelte dramatiker selv som legger inn manusene sine i banken. Hver enkelt forfatter sørger for at det de legger ut er klarert av dem selv, og har det endelige ansvaret for at manus som legges inn i banken kan gjøres tilgjengelig for offentligheten. Forfatterne har tilgang til hele banken, og redigerer egne tekster, oppdatere bibliografi og annen informasjon. – Vi setter ikke betingelser for form og innhold, sier Rosenlund.– Til hvert manus følger det informasjon om antall roller, hvem det kan være egnet for, tidligere, oppføringer lengde og sjanger, fortsetter han.

Teater i klassen

Som lærer kan det å sette opp teater sammen med elevene være en spennende måte å jobbe med språk, uttrykk og aktuelle problemstillinger og på. Petter S. Rosenlund er ikke så opptatt av at stykket skal være skrevet spesielt for barn:

– Barn og ungdom kan i prinsippet lage teater av alle typer manus, både Fosse og Shakespeare. Fosse blir spilt av mange ungdomslag.

Av forfattere som henvender seg mer direkte til en yngre garde nevner Rosenlund blant annet navn som Liv Heløe, Kim Atle Hansen, Gyrid Axe Øvsteng, Axel Hellstenius og Jesper Halle:

– Det viktige er at stykket omhandler de store tema i livet og gir rom for utforskning av sterke følelser.

Petter_Rosenlund3.jpg
Barn og ungdom kan i prinsippet lage teater av alle typer manus, både Fosse og Shakespeare, sier Petter S. Rosenlund. Foto: Johanna Hanno.

– Er det slik at gutter må spille gutteroller og jenter jenteroller?

– Nei, på ingen måte. Både kjønn og seksualitet går det an å bytte om på. Jeg har selv merket at når jeg har jobbet med ungdommer, er det to ting som i særlig grad er populære. Det ene er død, det andre er homoseksualitet, gjerne en type «komme ut av skapet»-problematikk. Det er to sterke følelser vi snakker om – død og seksualitet. Teatret som et sted der man får kjent på sterke følelser, er sunt.

– Barn holder jo naturlig med på rollespill fra de er ganske små. Hva er forskjellen på denne leken og det å måtte disiplinere seg og forholde seg til et manus?

– Det kommer an på: Setter man seg ned på gulvet og improviserer er ikke veien lang fra sandkassen til scenen. Men et stykke som Hamlet for eksempel, gjør at en er mer bundet. 

– Hvorfor skal lærere sette opp stykker med elevene sine?

– Jeg tror det er bra å spille teater. Man er i utvikling, og det å prøve ut ulike roller og situasjoner slik man kan gjøre i teatret mener jeg er bra. Når ungdom spør om de får lov til å banne, og får som svar at selvfølgelig får de det – da er reaksjonen helt «wow». På scenen kan man ta ut stor glede, kjærlighet eller aggresjon innenfor en trygg ramme. Mange av hendelsene som utløser de største følelsene i livet – som død – forholder vi oss til hver dag i dramatisk form på TV. Scenen er et sted for store, sterke følelser, og jeg tror at det er en fordel å bli gitt anledning til å spille ut disse følelsene før man opplever dem selv. Gjennom å vise frem får du dessuten inn et presentasjonselement som ikke er der i leken.

På scenen kan man ta ut stor glede, kjærlighet eller aggresjon innenfor en trygg ramme.

– Hvordan kan man på best mulig vis gi elever og unge størst utbytte av å spille teater?

– Det er lov å gjøre ting på scenen som ikke tolereres i hverdagen. Dette må læreren se. Det kan være litt slik at man kan få slippe ut av de vante rollene og at eleven kan få slippe ut av seg selv. Læreren må passe på å bevare lekenheten så det ikke blir for «flinkt», for logisk, for bundet av form. Min erfaring med å jobbe med klasser er at lærerne ofte kan legge en klam hånd på skapertrangen med en fornuftstenkning som begrenser barnas kreative utfoldelse. Teater på sitt beste er ekstremt effektiv, alt kan snu på ett sekund! Denne muligheten har ungdom i dag lett for. De kan ta inn mye info samtidig, er vant til å se TV og høre musikk, gjøre lekser og være på YouTube samtidig. De har en evne til å forholde seg til tid og sted og sceneskift på en helt ny måte. Unge skaper de underligste situasjoner, de spiller gjerne ut handlinger fra ulike århundrer på samme scene. I de unges tilnærming ligger også en helt annen aksept for hva som er troverdig. Som lærer kan man ikke forvente en stor intellektuell forståelse av barna når det gjelder handlingsforløp og karakterutvikling. Man setter ikke opp Hamlet på én dag.

Rosenlund gir et eksempel: – Har læreren mye kunnskap om den klassiske arven og tolker Aristoteles for bokstavelig, er det lett å gå vill. Vi finner for eksempel et gudebilde i antikken som ikke eksisterer i dag. Men om man trekker ut essensen og legger den på en hvilken som helst amerikansk film, ser man at den aristoteliske dramaturgien langt på vei følges.

– Som dramatiker - hvilke tips har du til lærere og elever som vil lage noe selv og kanskje skrive sammen?

– Det må være en enkel historie, ikke for lang. Stykket må ha en vending i seg: Det må gå fra noe til noe annet og det må skje noe med karakteren. Et godt utgangspunkt er om handlingen er dramatisk og hentet utenfor elevenes eget liv. Den må gjerne være fantastisk, og historiene drøye, sterke, og med sterke følelser, avslutter Rosenlund.

Dette er Manusbanken

  • Manusbanken er et digitalt arkiv for norske manus som er skrevet for teater, film, radio og tv. Her finner du monologer og dialoger; enaktere, spel og komedier.
  • Manusbanken inneholder knapt verk fra 400 dramatikere, flere enn 3000 titler og nesten 400 tilgjengelige manuskript.
  • For å kunne laste ned manuskripter må du tegne et årlig abonnement. Abonnement er tilgjengelig for profesjonelle produsenter av scene- og filmkunst, for frie grupper og amatørteaterlag, samt for skoler, forlag og massemedia.
  • Det er vederlagsfritt å låne manus. Ønsker man å oppføre stykket for et publikum, må tillatelse innhentes fra dramatikeren.

 

22. februar 2016