– Mangler felles digitalt grunnlag

Lærerstudentenes digitale grunnkunnskap er svært varierende, viser en undersøkelse ved OsloMet. Det skaper utfordringer for de som skal utdanne morgendagens lærere.

Studentene som begynner på lærerstudiet ved OsloMet har vokst opp med digitale verktøy, men alle har ikke samme grunnkunnskap om digital dømmekraft.
Studentene som begynner på lærerstudiet ved OsloMet har vokst opp med digitale verktøy, men alle har ikke samme grunnkunnskap om digital dømmekraft. Ola Sæther

– Vi ser at studentene som kommer til oss har veldig ulikt nivå på kunnskapen i digital dømmekraft. I fag som matematikk eller norsk starter studentene med en viss felles grunnkunnskap, men her gjør de ikke det, sier Louise Mifsud. Hun er professor ved OsloMets fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, seksjon for digital kompetanse, og forsker på digitale læringsarenaer.

En undersøkelse blant førsteårsstudentene på lærerstudiet ved OsloMet bekrefter at studentenes kunnskap om digital dømmekraft varierer.

– De har vokst opp med digitale ferdigheter, men det er for eksempel ikke alle som spør om lov før de deler bilder av andre, sier Louise Mifsud.

Utfordringen blir da å planlegge et opplegg som sørger for at alle studentene klarer å henge med, samtidig som de når et nivå som sikrer at de selv blir i stand til å gi morgendagens skoleelever den nødvendige undervisningen.

Louise Mifsud_ny.jpg
Professor Louise Mifsud ved OsloMets Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier forsker på digitale læringsarenaer. Foto: Privat

– Overvurderer egen kompetanse

En løsning kan være å dele gruppene i to nivåer, forklarer universitetslektor Eli Gjølstad ved OsloMet. Hun er blant de som har ansvar for digital kompetanse i grunnutdanningen ved seksjon for digital kompetanse.

– Vi har ikke så mange rene undervisningstimer i digital kompetanse, men dersom vi har nok ressurser og to datalaber, har vi mulighet for å dele gruppene i to slik at vi kan differensiere noe.

Hun har inntrykk av at det tar litt tid før de nye studentene forstår hva de trenger av digital kompetanse når de skal jobbe som lærere – og at en del studenter overvurderer egen IKT-kompetanse.

– Kjennskap og bruk på fritiden gir ikke nødvendigvis overføringskompetanse til lærerrollen, påpeker hun.

Dersom de har timer til rådighet, legger seksjonen også ut ekstra veiledningsøkter i noen av IKT-emnene. Studentene har ikke rent ned dørene til slike drop in-økter.

– Hvis studentene ikke skjønner at de bør gå på den ekstra oppfølgingsøkten, får vi heller ikke gitt god nok veiledning, sier Gjølstad.

Hun har inntrykk av det i praksisperioden går opp for mange studenter at de ikke kan nok.

Bør være relevant for eksamen

Det nye rammeplanverket stiller flere krav enn før til bruk av digitale verktøy i de ulike fagene i skolen. Gjølstad mener at digital kompetanse må være obligatorisk og godt integrert i fagene også for lærerstudentene, for at studentene skal ta det alvorlig nok.

– Dersom fagseksjonene legger opp til at studentene skal benytte digitale verktøy i arbeidskrav, vil studentene oftere se nytten av å delta på IKT-øktene, mener hun.

– Som student går man gjerne til den forelesningen som er mest eksamensrelevant, og IKT er jo ikke et eget fag, sier hun.

Eli Gjølstad.JPG
Universitetslektor Eli Gjølstad ved OsloMet mener at digital kompetanse må være obligatorisk og godt integrert i fagene også for lærerstudentene. Foto: Karsten Borge

Hun har erfart at fagseksjonene selv bruker digitale verktøy i varierende grad. De siste par årene har seksjon for digital kompetanse hatt opplæring for kolleger på fagseksjonene med kurs og brukerstøtte i ulike moduler.

I tillegg til ansatte og studenter på instituttet, er også ferdig utdannede lærere og skoleledere en målgruppe for seksjon for digital kompetanse. Gjølstad har inntrykk av at alle som utvikler videreutdanningskurs for lærere nå vil ha med digital kompetanse.

– Vi har et eget nettkurs i digital kompetanse på 30 studiepoeng. I andre videreutdanningskurs har vi også økter hvor de lærer digitale verktøy knyttet til fagene de tar, sier hun.

– Har ikke lært mye om nettvett

Til tross for endringer i arbeidet med lærerutdanningen, er det et stykke igjen før resultatene viser seg i skolene. Mye handler om at lærernes digitale kompetanse er variabel.

En undersøkelse gjennomført i 2018 av NIFU i samarbeid med Kopinor viste at lærerne var usikre i spørsmål om kildekritikk og opphavsrett.

Medieskadelighetsutvalgets utredning fra mars 2021 anbefaler å styrke og utvide digital kompetanse i skole og barnehage, og å sikre tilstrekkelig kompetanse blant lærere og annet skolepersonale, for å beskytte barn mot skadelig medieinnhold.

Vi ber studentene google seg selv

I september 2021 kom den nasjonale strategien «Rett på nett» som slår fast at skolen skal ha en sentral rolle i å bidra til at barn og unge utvikler digitale ferdigheter, kritisk medieforståelse og etisk og digital dømmekraft. I arbeidet med strategien ble det gjennomført undersøkelser blant barn og unge. Mange trakk da frem skolen som det stedet der de ønsker å få digital kompetanse. Svar fra en elev i en av fokusgruppene illustrerer spriket i hvordan digital kompetanse håndteres i undervisningen: «Vi har ikke lært mye om nettvett på skolen. Vi har pratet litt når hendelser har skjedd, og lært at man ikke skal dele passord. Men vi har ikke hatt noen stor prat. Jeg har lært mest fra foreldre og YouTube.»

Kristina Johnsdatter Andreasen.jpg
Universitetslektor Kristina Johnsdatter Andreasen ved OsloMet forklarer at digitale ferdigheter skal innlemmes i alt studentene jobber med. Foto: OsloMet

Universitetslektor Kristina Johnsdatter Andreasen ved OsloMets seksjon for digital kompetanse tror mange lærerstudenter har fått øynene opp for «nettikette» og digital dømmekraft underveis i et år med mye undervisning på nett. Mange skrudde for eksempel av kameraet under digitale forelesninger fordi de var redde for å bli filmet eller tatt bilde av, selv om det ikke skulle gjøres opptak uten tillatelse.

Andreasen forklarer at digitale ferdigheter og digital dømmekraft skal innlemmes i alt studentene jobber med. Hun mener alle lærere og lærerutdannere må ha dette så under huden at det blir naturlig å ta det opp.

– Jeg har for eksempel hatt forelesning for engelsklærerstudenter som skal bruke multimediale tekster. Da var det naturlig å ta opp hvilke bilder de kan bruke, sier hun.

I tillegg er det egne forelesninger med digital dømmekraft som tema.

I løpet av de første årene av lærerstudiet tar de opp digital identitet:

– Vi ber studentene google seg selv og vurdere om den digitale identiteten deres er forenlig med hvordan de ønsker å fremstå som lærere. Lærere må modellere og vise hvordan det kan og skal gjøres.

– Må ha endringskompetanse

Andreasen mener at nettmobbing er et viktig, tverrfaglig tema.

– Elever som kommer til en time og er helt fra seg på grunn av mobbing, er ikke særlig mottakelige for den undervisningen som læreren har planlagt. Da kan ikke mattelæreren bare tenke at dette får de ta seg av i samfunnsfag, sier hun.

Andreasen har selv forsket på profesjonsfaglig digital kompetanse. Da fant hun at digital kildekritikk kunne være utfordrende for lærere.

– Her er det behov for etterutdanningstilbud og kursing for de lærerne som ikke har fått det i grunnutdanningen sin. De er vant til å bruke bøker med redaktører som har gått god for innholdet. Derfor er det viktig med gode læringsressurser som kan støtte opp om undervisningen i dette temaet. Vi kan undervise i prinsippene, og når studentene tar master må de selv være så etterrettelige og bevisste på hvilke kilder de bruker at de forhåpentligvis lærer noe av det som de tar med seg ut i skolen, sier hun.

Professor Louise Mifsud mener det aller viktigste nyutdannede lærere tar med seg fra studietiden, er endringskompetanse. Det nytter nemlig ikke å utdanne en lærer til å bare undervise etter dagens læreplaner. De må også være i stand til å undervise etter fremtidige læreplaner.

– Vi må utdanne morgendagens lærere, sier hun.