I juni 2016 Oslo Comics Expo arrangert for tiende gang på Serieteket i Oslo. Festivalen er gratis og har til hensikt å løfte frem tegneseriekunst og være en samlingsplass for de som er i – og de som ønsker seg inn i – bransjen. 

På festivalen var det mulig å møte kjente tegneserieskapere, se intervjuer, samtaler, utstillinger, gameshow og være med på fester. Utenfor Deichmanske bibliotek på Grünerløkka, der Serieteket er, kunne man kjøpe nye og eldre tegneserier fra skaperne selv, samt få tegneseriene signert. Flere av tegnerne var også stadig å se «in action».

Årets tegneserie: Hundedagar

Årets tegneserie er en ny pris, etablert av Serieteket, Tronsmo bokhandel og Grafill. Prisen har til hensikt å løfte og hedre tegneseriekunsten, samt hjelpe tegneserieskaperen med å kunne fortsette å drive på heltid. Årets jury besto av Eivor Vindenes, Terje Thorsen og Berit Petersheim.

Årets tegneserie 2016 ble tildelt Anja Dahle Øverbye for serien Hundedagar, basert på egen oppvekst på Nord-Vestlandet. Det var tegneren Finn Graff som delte ut prisen. – Seriekunst på høyt nivå, var Graffs kommentar til alle de nominerte seriene, som også omfattet Lars Fiskes Automobilfabrikken Fiske, Jens K. Styves Sesong 1, Anna Fiskes Vaskedamen og Kristian Krogh-Sørensens Gulosten – liv i helvete.

Om vinnerserien uttalte juryen:

Vinneren er en finstemt og posisjonert oppveksthistorie, tegnet med nydelige detaljer. En historie full av refleksjon og gjenkjennelse – en historie som treffer de fleste.

 

 

Tendenser

På Oslo Comics Expo diskuterte tegneserieskaperne Kristian Krogh-Sørensen og Lene Ask, Jippi-redaktør Erik Falk og tegneserieskaper og ÜberPRESS-redaktør Are Edvardsen tendenser i norske tegneserier. Debatten, som ble ledet av tegneseriekritiker Morten Harper, tok blant annet opp tegnestiler.

Bør tegneseriene være realistiske? I motsetning til historien trenger ikke tegningene å være realistiske, tegning er mer et verktøy for selve historien, var det enighet om i panelet. Ved karikerte og forenklede figurer kan det ofte være lettere å leve seg inn i historien, ettersom ting fortelles mer generelt – enkle tegninger kan ofte fortelle en bred og god historie. Reisebilder egner seg godt med skildringer, da har man mulighet til å flytte leseren i tid og rom.

Tegneserier blir bøker

Tidligere var det vanligste å gi ut tegneseriestriper, små hefter eller blader, men nå ser man at det er flere og flere som gir ut bøker. Ofte er det også flere som bidrar til å skape en bok, som et slags dugnadsprosjekt. Innenfor det som er kommersielt ser man at det har blitt vanligere også med gjesteartister. Dette er på mange måter positivt, ettersom man får flere vinklinger, i tillegg til at det smitter over at andre har det gøy. Likevel er det viktig at alle har en klar stemme for at et slikt samarbeid skal funke, kommer det fram i debatten.

Lene Ask har gitt ut tegneserieromanen Kjære Rikhard og mente tegneseriesjangeren egnet seg godt som sakprosa. Man ser også at det er vanligere i dag å gi ut tegneserie som store bøker:

– Dette krever at man finner et personlig preg og stil og at man forholder seg til historien på en helt annen måte enn ved bare en stripe, sa Ask.

Alle historier må være avsluttet, og dette er ofte enklere og bedre å gjøre i en bok, konkluderte panelet.

Popkultur

Estetisk har 50-tallsstilen vært en slags popkultur så langt på 2000-tallet, men nå ser man at det ikke er så nøye med verken stil eller sjanger lengre. Det viktigste er å ha et personlig uttrykk, noe panelet fant i en rekke nye norske serier. Kristian Krogh-Sørensen fortalte om sine to utgangspunkt da han lagde Gulosten. Det ene var at han ville skape tegneserie, det andre at han var interessert i historie. Ask mente at det var deilig og befriende å kunne leke med sjangere.

Are Edvardsen liker derimot å gi folk litt regler og utfordring på hva de skal lage og har i flere anledninger gitt publikum mulighet til å stemme på sjangere på Facebook. Med dette har han opplevd stor variasjon i stil. Uansett er det aller viktigste er at bildet og teksten sammen forteller en historie, sa han.

En ting som er annerledes i dag enn før, er at 20-åringer også kan lese de beste internasjonale tegneseriene. Disse ble ikke oversatt tidligere. Tilgangen på alle de beste tegneseriene gjør at man i større grad har mulighet til å utvikle seg selv. Kanskje er dette noe norske tegneserier vil bære større preg av i fremtiden.

Noen vil også kunne se på dette som en trussel, ettersom det vil være vanskeligere å komme opp og frem og da er det kanskje lettere for noen å gi opp eller tenke at man aldri bør begynne. Men vi har gode støtteapparater og et godt miljø rundt tegneserieskaperne i Norge. Man er faktisk 100 % avhengig av støtte for å kunne drive med tegneserier i Norge. Panelet uttrykte håp om et stort mangfold av tegneserier og et større publikum etter hvert ville gjøre at man kunne skape tegneserier uavhengig av støtte.

Automobilfabrikken Fiske

Lars Fiske regnes å være tegneserienorges mest særpregede stilist. I et eget foredrag på Oslo Comics Expo fortalte han om veien dit han er i dag, med både bilder og historier fra oppveksten.

Fiske har vært svært opptatt av tegneserier siden han var liten, og han lærte å tegne ved å kopiere kjente tegneserier. Da Tronsmo bokhandel åpnet dørene i 1973, åpnet det seg en ny verden. Han fant sin egen tegnestil, hvert fall for en stund. Allerede på ungdomsskolen ga han ut sin første tegneseriestripe, men han hadde ikke så mye på hjertet ennå og derfor heller ikke så mange historier å fortelle.

Etter hvert som han ble eldre snudde det, og Fiske begynte å hente inspirasjon fra sitt eget liv. I begynnelsen av 2000-tallet kom han i kontakt med forlaget No Comprendo Press hvor han debuterte med tegneserien Olaf G., som ble hans store gjennombrudd.

– Før trodde jeg tegneserie måtte være fiksjon, og ikke at det også kunne være biografi. Jeg hadde en helt annen stil før, som det ikke engang er mulig å gjenkjenne i dag, fortalte Fiske til de frammøtte på Oslo Comics Expo 2016.