Johannes Sigfred Andersen kunne nesten vært en karakter hentet fra romanen «De vergeløse» av Gabriel Scott. Johannes ble født i 1898 i Kristiania. Da gutten var 10 år gammel hentet vergerådet ham ut av hjemmet og til anstalten Toftes gave på Helgøya i Mjøsa. Matpakker med gulost som kom i posten for å spe på den magre kosten ga anledning til kallenavnet Gulosten.
Skildringen av guttens opphold her og de neste årene på Bastøy skolehjem er en sterk historie. De sosiale forholdene i Kristiania ved århundreskiftet var for svært mange preget av dårlige boforhold, arbeidsledighet, alkoholisme, mangel på mat, klær og skolegang. Riktignok var det en tid med spennende utvikling i byen, Ibsen skrev sine kjente dramaer, man kunne reise med elektrisk trikk og en norsk kongefamilie flyttet til byen. Men det var nok ikke mange av tidens goder som tilkom medlemmer av en fattig familie. Skjønt, kanskje var Johannes blant småguttene som stakk seg frem i trengselen for å se kongen som ankom på Vippetangen brygge i 1905.
Gulosten dro til sjøs som 16-åring. Etter den første verdenskrig etablerte han seg I Kristiania med familie og tjente til livets opphold som murerhåndtlanger. I nedgangstidene som fulgte ble han arbeidsledig og slo seg på smugling av brennvin, noe som var en farlig, men innbringende geskjeft i forbudstiden 1919–26. Dermed kom han for alvor inne på en kriminell løpebane, og i mellomkrigstiden måtte han sone en rekke fengselsdommer for heleri og tyveri. Måten han utførte innbrudd og fluktforsøk gjorde at han ble omtalt som «gentleman-forbryter i Grünerløkka-utgave».
Motstandsarbeidet
På slutten av 1930-årene bestemte Gulosten seg for å satse på mer lovlydig arbeid og fikk hjelp til å starte et verksted der han kunne reparere gamle møbler. Men kort tid etter, i 1940 ble Norge okkupert av Tyskland og det ble behov for Gulostens ferdigheter i motstandsarbeidet.
Han ble raskt tatt med i en gruppe som utførte både farlige og voldelige aksjoner. Blant annet skal han ha vært delaktig i den første likvidasjon av en tysk angiver i Norge. Etter denne episoden rømte han via Sverige til England og fikk militær trening. Det var i England han møtte Kong Haakon, som interesserte seg for historien om Gulosten. Kongen inviterte ham til den norske ambassaden i London for selv å kunne danne seg et inntrykk. Praten med kongen og hans følge var god, og det sies at møtet ble forlenget med middag og et besøk på pub. Den kongelige kontakten må ha vært av stor verdi for Gulosten, som trengte velvilje fra myndigheter og advokatbistand ved flere anledninger. Både under og etter krigen hadde han problemer med å tilpasse seg militær disiplin og begikk flere alvorlige lovbrudd.
Da Gulosten kom tilbake etter krigen, fikk han lån fra norske myndigheter til å starte trevarefabrikk i Horten. Han fikk også flere oppussingsoppdrag fra slottet. Endelig ble det orden på tilværelsen for Gulosten. Som takk snekret han et stort flott skap som ble gitt i gave til Kong Haakon. Kongen på sin side inviterte Gulosten til audiens på slottet.
Bøker, film og tegneserie
Gulosten døde i 1970, men historien om gutten som kom skeivt ut, ble kriminell og endte som helt og kongevenn, lever videre. Den har inspirert til både bok, film og tegneserie. Rett etter krigen kom Johannes Andersens Vi kommer oss. Av Gulostens memoarer fortalt til en venn og i 1968 skrev forfatteren Bjørn Bjørnsen En mann kalt Gulosten.
I vår tid har historiene blitt hentet frem igjen. Fredrik Horn Akselsen skrev manus og regisserte dokumentarfilmen Gulosten - gangsteren som ble kongens venn, vist på NRK våren 2015. Forskningen Akselsen gjorde på Gulosten ble også stoff til en bok. Sammen med journalisten Tormod Halleraker utga han boken Gulosten – motstandsmann, kjeltring og kongevenn i 2015.
Kristian Krohg-Sørensen, journalist og tegneserieskaper, har satt seg fore å skape en tegneserie i tre deler. I 2015 ga han ut «Gulosten – Liv i helvete», som er første del i en trilogi om Gulosten.
.jpg)
De ulike fortellingene om Gulosten har også vakt interesse blant de faglitterære forfatterne. Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) er en av Kopinors medlemsorganisasjoner og har mer enn 5500 medlemmer fra hele landet, er fagforening for sakprosaforfattere og oversettere av sakprosa. Vederlagene som organisasjonene får årlig fra Kopinor går blant annet til stipend, kurs og arrangementer for medlemmene.
Et populært tiltak er de såkalte prosalongene som samler medlemmer og interesserte til diskusjon om faglitterære emner. I Prosalong 13. januar 2016, som ble ledet av Erle Marie Sørheim, var fremstillingene av Gulosten tema. Panelet besto av Kristian Krohg-Sørensen, Fredrik Horn Akselsen og Tormod Halleraker. Her diskuterer de blant annet forskjellene mellom fremstillingen i film, bok og tegneserie. Baserte de seg på samme kilder? Og ikke minst: fortalte de den samme historien?
Opptak fra NFFs prosalong om Gulosten kan sees øverst i denne artikkelen.