Stine Eidsør fikk i 2014 Kopinors første pris for fabelaktig formidling. Både i de to nominasjonene Kopinors jury mottok fra Eidsørs kolleger og i Eidsørs takketale kom det fram at et godt samarbeidsklima på Hommelvik ungdomsskole har vært utgangspunktet for at Eidsør kunne utvikle og utfolde seg som pedagog og inspirator. Eidsør har vært viktig i det pedagogiske arbeidet ved skolen siden hun startet sin lærerkarriere, men Fabelaktig formidling ønsker også å gi honnør til skoleledelsen som har lagt grunnlaget for den positive delingskulturen. Vi har tatt en prat med rektor Kristel Linset, som fulgte Stine Eidsør til prisutdelingen.

Smittende engasjement

Da Kopinors pris for Fabelaktig formidling i skolen gikk til Stine Eidsør, kastet tildelingen også glans over skolen. Så gratulerer med det! Vi skal komme tilbake til hvordan dere har lagt til rette for en god skolehverdag, men aller først: Hvordan har Stine Eidsør påvirket skolen deres? Hva er spesielt med henne?

– Stine har et smittende engasjement, hun har hatt rolle som «fremst blant likemenn» og jeg opplever at hun har tillit i kollegiet. Det ene er at hun er formidler, men rollen som ressurslærer har også handlet om å ha blikk for det andre gjør. Hun ser de gode eksemplene. Ikke alle forteller selv om hva de gjør, derfor har Stine drevet oppsøkende virksomhet for å finne det ut.

Stine har vært en viktig drøftingspartner

– I rollen som formidler og «veileder» opplever jeg at Stine har brukt både ørene, munnen og våre kommunikasjonsmuligheter godt. Jeg tenker at i denne rollen er det viktig å føle kollegene på pulsen, slik at man kan formidle det noen ønsker å høre om. Dette har Stine lyktes godt med, kanskje spesielt overfor de hun jobber tettest med.

– Stine har også vært en viktig drøftingspartner for meg, for å videreutvikle ideer som jeg, skolens ledelse eller Stine selv måtte ha hatt.

Refleksjon og samtale

Hvordan har du tilrettelagt for kreativ utfoldelse og samarbeid blant lærerne?

– Vi har gjort det på ulike måter, og det handler mye om kollegaveiledning. Lærere har prøvd å observere hverandre i klasserommet, og reflektert rundt egen og andres praksis. I vårt arbeid har vi kjørt obligatoriske oppgaver til lærerne som de skal løse, reflektere over og levere til rektor. Når de har gjennomført et undervisningsopplegg, beskriver de det og reflekterer rundt det. Så deler de med kolleger. 

I intervju med Stine fikk jeg inntrykk av at indre motivasjon er viktig, og at pålagte samarbeid kanskje er mindre populært enn den spontane og uformelle delingen. Hvordan finner du balansen mellom å legge gode føringer for hvordan lærerne skal arbeide og å la det være rom for deres egne initiativer?

– Jeg og skolens avdelingsledere forsøker å være i dialog med lærerne om hvilke behov de har når det gjelder kompetanseheving, samarbeid og arbeid med ulike tema. Vi kan da ta utgangspunkt i de tilbakemeldingene vi får, når vi planlegger hva vi skal bruke tida på i fellesmøtene våre. Det er viktig at lærerne reflekterer rundt egne behov og tilkjennegir disse. Samtidig så må utviklingsarbeidet være en naturlig del av arbeidet som gjøres i både formelle og uformelle møter mellom lærere og når lærere planlegger, gjennomfører og evaluerer egen undervisning. I tillegg har vi også forpliktelser innenfor både nasjonale og lokale satsninger, som må følges opp av oss som skole og den enkelte lærer. Da må vi jo snakke en del sammen.

I samarbeid blir 1+1 mer enn 2

Er det spesielle utfordringer knyttet til å drive en ren ungdomsskole?

– Utfordringa ligger kanskje i å få til et godt nok samarbeid med de skolene vi er mellomstasjon for. Vi trenger å samhandle med både barneskolene som «leverer» sine til oss, og også videregående skole som skal følge opp arbeidet vi (og elevene) har gjort så langt. Det kan være krevende å finne tid til å organisere dette samarbeidet på en god nok måte.

Hvordan opplever du de kravene som stilles til lærerne nå, er du enig i påstandene om at byråkratiske rutiner tar for mye av tiden deres?

– Jeg vil nok ikke velge begrepene byråkratiske rutiner, men det er klart at også lærere bruker en del tid til dokumentasjon og forvaltning av de lover og forskrifter som vi fungerer innenfor. Dette er også tett forbundet med kvalitet og system, og det er en balansekunst å håndtere dette innenfor rammer som oppleves håndterlig for læreren, men samtidig innfrir de krav som stilles til oss i et komplekst samfunn. Det blir derfor vanskelig å vurdere om dette tar for mye av læreres tid, da investert tid i ett øyeblikk kan være godt betalt i det neste.

Hvilke fordeler ser du knyttet til utstrakt samarbeid og deling av opplegg mellom lærerne?

– Det ser jeg mange fordeler med. Først og fremst synes jeg det er gøy, når «snøballene ruller». Med det mener jeg at lærere blir inspirert av hverandre og videreutvikler undervisningsopplegg etter at de har delt med hverandre og jobbet sammen. Her kan det noen ganger virke som om 1+1 av og til blir mer enn 2. Jeg ser at mange lærere lar seg inspirere av hverandre – og det må jo være gøy! I tillegg har vi mye å lære av hverandre.

Finnes det også ulemper ved en slik arbeidsmåte? Læreryrket har jo tradisjonelt vært preget av individualister med sterke meninger? 

– Jeg tror lærerne selv opplever dette veldig forskjellig. Hvis samarbeidet oppleves som tvang, blir det nok hverken lærerikt eller inspirerende. Derfor tenker jeg at det er viktig å lytte til lærerne, slik at de kan komme med innspill på hva de ønsker å jobbe med. Videre blir det viktig at vi i ledelsen legger opp arbeidet slik at lærerne opplever fellesmøtene våre som nyttige.

Læreryrket er jo et yrke hvor man får tydelige og sikkert ganske kontante tilbakemeldinger på om man lykkes i klasserommet eller ikke, og selv gode lærere kan komme i vanskelige klassesituasjoner. Har dere etablert rutiner for å backe opp de som går gjennom tøffe perioder?

– Det er vanskelig å ha klare rutiner for den type arbeid. Det kan jo være veldig individuelt hva læreren opplever å ha behov for av støtte og oppbacking. Men det er viktig å ha en åpen og verdibasert kultur ved skolen, der det oppleves lett for lærere å melde fra både til andre lærere og til ledelsen om de opplever noe som vanskelig. I mange sammenhenger er teamkollegene en vel så god støtte som en av oss i skolens ledelse.

Trivsel, motivasjon og mestring

En må jo trygt kunne si at du har lykkes med skape et godt samarbeidsklima ved skolen din. Har du tips du ønsker å dele med andre skoler om hvordan man kan få i snøballen til å rulle i riktig retning, billedlig talt?

– Jeg opplever at jeg kjenner de ansatte ved skolen ganske godt. For meg er det viktig at vi er i godt humør og bruker humor som hjelpemiddel i mange sammenhenger. Det er viktig at vi viser hverandre respekt og legger til rette for at alle skal trene seg i å se ting fra hverandres perspektiv. Dette er selvfølgelig viktig i møte med hverandre og i møte med elever, foresatte og andre som vi samarbeider med.

– Jeg ser også stor verdi i at ansatte bidrar inn i diskusjoner, der vi drøfter hvordan vi vil ha det ved vår skole. Da må vi også løfte blikket og se hvordan andre gjør ting, eller heve vår kompetanse på andre måter. Samtidig er det ledelsens ansvar å bestemme og følge opp de bestemmelsene vi har tatt ved skolen. Når vi er mennesker som jobber med mennesker, er det ganske vanlig at arbeidsdagene ikke nødvendigvis blir som planlagt. Stort sett håndterer vi det på strak arm, men av og til møter jo vi også «bumps in the road», som utfordrer samhandling og samarbeid.

Jeg er veldig opptatt av at elevene skal oppleve mestring og læring.

– Jeg har tro på å gi ansatte oppgaver og tydelige forventninger, men her har jeg nok fortsatt litt å gå på som leder. Ikke minst å kunne være tettere på ansatte både i teammøter og rundt omkring i klasserommene – ikke for å kontrollere, men for å se alt det gode arbeidet som gjøres hver eneste dag ved skolen.

Er det emner du er spesielt opptatt av når det gjelder dagens skole? Hva er etter din mening det viktigste å tenke på når man planlegger driften ved en skole som din?

– Det er MYE jeg er opptatt av når det gjelder dagens skole! Og spesielt Hommelvik ungdomsskole. Når det gjelder elevene er jeg veldig opptatt av at de skal trives på skolen, at de skal oppleve mestring og læring, samt være motiverte.

– Det er jo vi som jobber ved skolen (i samarbeid med bl.a. foreldrene) som skal legge til rette for at elevene skal oppleve en skole som beskrevet ovenfor. Da må vi jobbe systematisk og målrettet, slik at undervisninga er praktisk og variert, at elevene får tilbakemeldinger som gir mening og at vi ser den enkelte elev og hans eller hennes potensial, avslutter rektor Kristel Linset.