Morten Solheim vet litt av hvert om lek, både fra en praktisk og en teoretisk synsvinkel. Han har jobbet ti år i barnehage, tatt master i barnehagepedagogikk og jobbet i barnehagelærerutdanningen. Nå er han seniorrådgiver i Utdanningsforbundet, der han jobber med barnehagepolitikk og profesjonsetikk. Hele tiden har han vært sterkt engasjert i lekens betydning.

– Jeg har hele tiden tenkt at leken får urettmessig liten plass i utdanningssystemet. Det er synd å underkjenne noe som er så viktig for barn, sier han.

Hans første romanfigur, 11 år gamle Trine i boka «Sykt barnslig», er glad i å leke. Hun åpner boka med å fortelle at hun ofte blir kalt barnslig. «Men jeg ER jo et barn, ikke sant?» spør hun sin reflekterte postmann.

Postmannen har gitt Trine mange gode svar på livets store spørsmål, ved hjelp av lapper som han henger i postkassen. Lappene er en perlerekke av visdomsord. For eksempel: «Alle voksne har vært barn en gang. (Men mange har glemt det.)»

Oppfylte en gammel drøm

Solheim har skrevet mye om barn for voksne, både under utdanningen og på jobb. Å skrive for barn, derimot, var en gammel drøm som han ikke hadde fått oppfylt før han kom over et studium som han ikke hadde hørt om før: forfatterstudiet ved Norsk barnebokinstitutt. På en romanåpningsøvelse på et skriveseminar skapte han karakteren Trine som skulle ende opp med å bli hovedpersonen i hans første bok.

– Hun fikk etter hvert såpass mye karakter at jeg måtte fortsette å skrive om henne, sier han.

Da han fortalte bekjente om hva han skrev om, var det et spørsmål som gikk igjen: Hva vet egentlig en mann i 40-årsalderen om hvordan det er å være 11 år gammel jente i dag?

– Jeg måtte prøve å sette meg inn i det perspektivet. Jeg bruker mye egne barndomserfaringer, mye er jo universelt på tvers av kjønn. Noen erfaringer er selvfølgelig forbeholdt jenter, men jeg har vokst opp med søstre og har bodd i kollektiv med kompiser og deres døtre. Og så har jeg søkt mye på Ung.no, sier han.

Han håper likevel at både jenter og gutter kan kjenne seg igjen i mye i boka.

– Den skal ha en vid normalitetskurve. Hvis det finnes noen der ute som leser boka under dyna etter at de skulle ha sovnet, og finner gjenkjennelse, da har jeg lykkes, sier han.

Håper å treffe både store og små

Solheim ønsker ikke å slippe taket i 11-åringens hverdag selv om boka nå er publisert. Han håper å kunne dra ut på skoler gjennom Den kulturelle skolesekken for å snakke med barn om boka og tematikken.

– Jeg har ikke snakket mye med mellomtrinnet før, men det er noe med det, å møte leserne, sier han.

I bøkenes verden skulle han ønske at mellomtrinnet inkluderte alle fra åtte til 15 år, ikke ni til 12 eller 13.

– Er du 13 år, da går du ikke til den hylla. Jeg skulle egentlig ønske at vi bare forholdt oss til en nedre aldersgrense for litteratur, sier han. Han tror det finnes både sjuåringer og hundreåringer som kan ha glede av å lese «Sykt barnslig».

Underveis i boka viser det seg hvor postmannen henter visdomsordene sine fra, og at disse kan være like betydningsfulle for både voksne og barn. På samme måte som postmannens lapper, byr «Sykt barnslig» på leseglede og livsvisdom for gammel og ung.

En lærer trenger ikke å være barnslig, men kanskje heller barnlig

Bokas budskap kan være en viktig påminning for voksne, som kanskje har glemt litt av barndommens magi. Solheim ønsker at voksne skal forstå at livets overganger ikke bare handler om alt som kommer, men også om alt vi mister.

– Vi er så opptatt av å ruste barna for neste trinn, at vi glemmer verdien av det de mister, sier han.

På vei inn i ungdommen er Trine redd for å miste leken. Samtidig er hun redd for å miste et mulighetsrom hjemme hos mamma når mamma får seg kjæreste.

– Jeg vil gjerne fortelle noe til voksne både om hvor viktig leken er, og hvor viktige foreldre er. Hvor rystende det kan være i grunnvollene når foreldre forandrer seg, sier han.

– Leken ruster barna

Solheim angrer på at han ble voksen, ifølge forlagets beskrivelse av forfatteren. Selv ville han kanskje ordlagt seg litt annerledes. Å ikke bli voksen var ikke et valg, men også voksne kan vær barnlige. Selv går han ofte med en enhjørning-pin på jakkeslaget når han skal i viktige møter.

– Det er gøy å tøyse litt med konvensjonene. Jeg tror vi kunne hatt det bedre med oss selv om leken hadde fått større plass i hverdagen, sier han.

Han mener utdanningen er med på å skrelle vekk en del av den umiddelbare lekenheten som barn har så mye av.

– Med seksårsreformen skulle leken inn i skolen, men den ble raskt røsket vekk igjen. Nå, 15 år senere, har vi fått behov for et livsmestringstema i skolen. Det er på mange måter positivt at man har blitt opptatt av barns psykiske helse, men leken er en opplagt arena for å ruste barn til å mestre livet. Jeg skulle ønske at det tverrfaglige temaet heller ble fylt med lek, sier han.

Samtidig mener han at lærere har rom til å ha en leken tilnærming til både tverrfaglige tema, undervisning og klasseledelse.

– Jeg vet at det er mange lærere som jobber godt for lekens plass i skolen, under skrinne forhold. Men det fordrer at det faktisk er lærere i skolen. De som skal jobbe med unger, må kunne noe om unger, poengterer han.

– Leken gir lærerne nye muligheter

Solheim tror at en lærer som er interessert i leken, og er til stede i barnas lek, vil få et unikt innblikk i hva som er viktig i barnas liv.

– En lærer trenger ikke å være barnslig, men kanskje heller barnlig, og evne å sette seg inn i barnets perspektiv. Det gir bedre muligheter til å skape et læringsmiljø med utgangspunkt i det barna er interessert i, sier han.

Hvis barna i tillegg får tid til å fordype seg i leken, kan de komme inn i en tilstand av flyt.

– Det er en enorm kreativ kraft. I leken prøver barn ut hypoteser og strategier som kan bidra til en rivende utvikling, sier han.

Samtidig er han opptatt av at lek skal være nettopp lek, og ikke trenger å ha noe formål annet enn å ha det gøy.

– Det som gjør lek til lek, er at den har en egenverdi. Man snakker om å leke for å lære, men vi kan fint snu på det og si at barn må lære noen felles referanser for å kunne leke sammen med andre, avslutter han.