Kreativ skriving – hva er nå det?

Jeg fikk være med på en forberedelse til opplegg for norsktimene. Utgangspunktet er novellen og det skal handle om kreativ skriving. Kollegaene Heidi Bakkeli Amundsen og Eva Kosberg deler sporty på direkten fra sitt teammøte ved Rosenvilde videregående i Bærum.

Heidi Bakkeli Amundsen og Eva Kosberg lar oss være med på planlegging av en norsktime.
Heidi Bakkeli Amundsen og Eva Kosberg lar oss være med på planlegging av en norsktime. Trine Thorbjørnsen

Heidi Bakkeli Amundsen og Eva Kosberg har arbeidet sammen i fem år. De har delt kontor og samme klasse. De er med andre ord samkjørte, noe som merkes i den åpne tonen og uformelle arbeidsformen. Når de diskuterer, vandrer samtalen mellom konstruktive innspill, latter, hoderysting, blindspor og kompromisser. Dagens oppgave er å lage en norskoppgave for vg 1-nivå i kreativ skriving med novellen som utgangspunkt. Rammene skal ikke være for vide og ikke for smale, eller for strenge.

– Hvordan skal elevene både få frihet og rammer for å skrive kreativt, åpner Heidi. Hun har allerede diskutert oppgaven med elevene og åpnet for at de kan arbeide videre med en oppgave de allerede har begynt på, hvis de vil.

– Det hender jo at man begynner å skrive på noe som kan bli til noe. Så oppgaven må gi dem den muligheten, fortsetter hun. Heidi har fagene norsk, nordisk litteraturvitenskap og historie.

Det er Eva enig i. – Vi bør ha en oppgave som er slik og en som er nesten helt fri. Så kan vi kanskje ha en tredje som baserer seg på en annen tekst, som ikke er så fri, men som har et annet moment. Det trenger jo ikke å være en tekst, men …

Ord på rekke og rad – og bilder

Heidi griper inn med et forslag: – Det kan være en ordrekke. Dette gjorde vi sist, da vi ga dem små skriveøvelser. Da fikk de noen ordrekker som de kunne velge mellom, og det funket veldig bra. Ordrekkene ble en ramme for det videre arbeide med å skrive en tekst. De kunne ikke kombinere ord fra den andre rekker. De måtte velge én rekke og følge den. Det går også an å skrive etter bilder, men da må det være noe som trigger.

Eva mener de bør kunne gi elevene flere muligheter: – Vi kan jo gi en oppgave med et bilde og en med en ordrekke. Det går fint med tanke på at vi har hatt om bilder i forrige periode da vi hadde muntlig argumentasjon som tema og diskuterte terrorangrepene i Paris med utgangspunkt i ulike tegninger. Da dekker vi teoretisk sett de som liker å arbeide ut fra bilder og de som liker best å forholde seg til ord og tekst.

Heidi: Skulle vi i tillegg ha en oppgave som er helt åpen?

Eva: Jeg tenker det er litt risky business når de sitter med nettet og har arbeider de har jobbet med på ungdomsskolen på Pc-en. Vi burde nok styre dem litt. De bør ta utgangspunkt i novellen, men ha et litt åpent bilde å arbeide med.

Læreboka er én kilde og én tolkning av læreplanen. Det er ikke sikkert vi er helt enig i prioriteringene.

Heidi forteller at noen elever ønsker å skrive en kriminalnovelle, og noen har lyst til å skrive fantasy.

Eva: Ja, slike ønsker fikk jeg i tysktimen også. De skulle få skrive noe skikkelig sprekt, og da ville de gjerne tegne selv. Oppgaven var å finne bilder og sette dem i rekkefølge, men de ville gjerne tegne egne bilder «slik at det blir våre egne». En elev spurte, «kan jeg få lov å lage noe om drager?».

Heidi: He he, ja, det får de jo lov til. Ok, hvor langt er vi kommet nå?

Eva: Vi har en oppgave som tar utgangspunkt i det de allerede har skrevet, en med et bilde og en med en ordrekke.

Heidi: Da må vi finne et bilde.

Eva: Det er kanskje dumt å ha bilde av en drage, da låser vi det veldig.

Heidi: Ja, jeg synes ofte at kunstbilder kan fungere godt. Jeg hadde en gang et bilde med noen som var på en kunstutstilling, der det skjedde litt rare ting. Reklamebilder kan være interessante hvis de ikke er for produktorienterte.

Rødhette som eventyr, retorikk og reklame

Eva: Hva med LO-bildet som var brukt i en retorisk analyse på eksamen for en del år siden. Det med alle Rødhettekappene og en ulv. Husker du det? Du ser litt skeptisk ut.

lo_rødhette_dobbeltside.jpg

Heidi: Ja, men tror du ikke vi da får en masse rødhettehistorier? Det blir dritkjedelig å lese. Tror du ikke det?

Eva: Jeg tenker jo at her skal … ja, det stemmer kanskje.

Heidi: Bildet er kjempefint det, men hvis du hadde fått det bildet, ville du tenkt Rødhette, ikke sant?

Eva: Nei, jeg tror kanskje jeg ville tenkt at her ligger det mye fantasy, og at de kan skrive krim som handler om unger eller en grøsser. Men ja, jeg er litt enig, det blir fort eventyr og Rødhette. Jeg trekker forslaget.

Virkelighet og fantasi

Heidi får en idé. Hun husker et bilde datteren hennes tok i New York. Bildet som datteren kaller Containermannen brukte Heidi i en oppgave en gang. Bildet viser en mann, kanskje en hjemløs, som klatrer opp i en søppelcontainer. Hun sjekker bildene til datteren på PC-en. Hun vil gjerne bruke Containermannen, men så finner hun et annet bilde som viser ansiktet av en jente med en blåfarget tatovering i ansiktet. Bildet heter The Facebook.

Eva er begeistret: Så kult det var. Her kan de skrive både om fantasy og krim. Det fikk jeg lyst til å skrive om selv.

 

facebook.jpg
The Facebook. Foto: Oda Bakkeli Eide, som studerer fotografi ved Arts University College, Bournemouth i England.

Eva: Hvordan skal vi gjøre det med ordrekkene. Skal de henge tematisk sammen, slik at vi kan bruke begge ordrekkene, og ord og bilder? Var det helt tilfeldige ord eller hadde du en tanke da du brukte dem sist?

Heidi: Jeg hadde en tanke. Jeg prøvde å ikke gjøre dem for konkrete. Jeg fant ett konkret og to abstrakter. Det var faktisk bare tre ord i rekka, det var type: heis …

Eva skyter inn: Det er jo konkret, da har vi satt sted, da bør de andre være mer abstrakte.

Heidi: ... eller snø, skuffelse og …

Eva: Nei, ikke snø. Da får vi «det var en vinterdag. Vi dro på hytta uten kjærester. Anna var skuffet fordi Olav ble sammen med Pål» Nei, vi vil ikke ha snø.

Heidi: Ok, du vil ikke ha snø, da kan du finne på noe.

Snekre! Supert! Det blir fint! Sky, snekre og heis.

Eva: Heis, jeg vil ha sky, himmel, og så sjalu…

Heidi: Nei, der kommer de ordene igjen. Vi må unngå kjærlighetsdrama med Trond og Pål, men vi kan ha en følelse sammen med heis og sky.

Eva: Eller et verb? Sky kan jo vise til en følelse, at man er på en sky eller at det er skyet, at man er trist. Så vi trenger kanskje ikke en følelse.

Heidi skyter inn:  Snekre! Supert! Det blir fint! Sky, snekre og heis.

Eva: Eller heis, snekker og sky. Da får vi en kjærlighetshistorie i heisen med en snekker! Den dagen det var uvær! Nei, det kan vi ikke ha.

Heidi: Nå kjører vi oss fast her, og bruker masse tid på noe som kanskje ikke fører til noe.

Eva foreslår at de lar diskusjonen ligge litt. – La oss se på læreplanen og hva den sier om kreativ skriving.

Heidi mener det kanskje står noe der om å skrive kreativt – men legger til: Det som står om akkurat dette emnet er dessverre mest svada.

Kreativiteten – hvor ble den av?

Eva har funnet fram lærerplanen og de to kollegaene vurderer formuleringer og meningsinnhold i planen.

Heidi leser: Skrive kreative tekster på hovedmål og sidemål med bruk av ulike språklige virkemidler. - vellykket kreativ bruk av novellesjangeren – hva betyr det? Hva er vellykket? Hvordan skal eleven vite hva det vil si? Vi må finne noe mer konkret. Dette er mer rettet mot læreren, ikke eleven, synes jeg.

Eva: Jeg likte egentlig de eksamenskriteriene fra vg 3.

Heidi: Det går jo an å plukke litt, kan vi ikke gjøre det? Og tematisk sammenheng, det er kanskje ikke så viktig i en novelle? Er ikke det mer relevant for artikkelen? Synes du språklige virkemidlene er en del av oppbyggingen?

Eva: Nei, det burde stå slik: Bevisst og kreativ bruk av et bredt register av virkemidler som støtter opp under tekstens enhet.

Heidi: Vi er ute etter en stram komposisjon.

Eva: Ja, vi har jo snakket om hva som er forskjellen mellom en historie og en novelle. Det er at du har en plan og at du bruker virkemidlene hensiktsmessig, og holder tilbake for å overlate mer til leseren. Vi må passe på at vi ikke får en hel haug fortellinger. Å bruke virkemidler og ha en hensiktsmessig struktur, da dekker man dette med komposisjon og kronologi, frampek og andre virkemidler.

De skal skrive kreative tekster, hva betyr det?

Heidi: Nå er jeg kanskje litt pirkete, men jeg sliter litt med formuleringen; hensiktsmessig struktur i en novelle. Man skal kanskje overraskes.

Eva: Ja, men da må man jo bruke virkemidlene hensiktsmessig, sånn at leseren blir overraska. Da er det jo det som er hensikten.

Heidi: Ja, ok. Det språklige ferdigheter, men hva med kreativitet – hvor snakker man om den? Helhetsuttrykk, tydelig struktur, tydelig sjanger, oppbygging og innhold. Kreativiteten – hvor ble den av?

Eva: Men er ikke språklige virkemidler en måte å være kreativt på? Det må jo ikke være dødskreativt for å være en novelle. Eller mener du at ordet kreativt bør være med?

Heidi: De skal skrive kreative tekster, hva betyr det?

Eva leser i teksten: «…vise kreativt bruk av novelle som sjanger… Teksten skal fungere på flere plan ved hjelp av antydninger av den ytre handlingen …. Bredt register i bruk av språklige virkemidler som støtter opp under teksten som helhet.»

– Der står det jo, men det står kanskje for mye?

Eva foreslår: Kreativ bruk av novelle sjangeren ... Bevisst bruk av = Vellykket kreativ bruk. Hmmmh…

Heidi er ikke helt fornøyd ennå: Skal vi forandre til «noe bruk av virkemidler»? Hva gjør vi med bildet, skal vi printe det ut eller bare legge det ut?

Eva: Jeg tenker at vi må printe det ut, slik at de ser det ordentlig, for det er så mye tekst.

En siste pussing på oppgaveteksten, beskrivelse av kriteriene, ramme for tidsbruk, bestemmelser for hva som er lov underveis med hensyn til bruk av hjelpemidler – og så er oppgaven i boks!