Kunst og skole på Hvaler

«Hvaler 1849–2019, fra en skole til en skole» er et prosjekt båret frem av en gjeng dyktige formidlingsentusiaster på Hvaler, over gjennomsnittet opptatt av historie. Bli med på omvisning i et spennende kunstprosjekt.

Designer Birgitte Reff-Kolbeinsen og rektor Øystein Myksvold Lande foran utsmykkingen «Hvaler 1849-2019, fra en skole til en skole»
Designer Birgitte Reff-Kolbeinsen og rektor Øystein Myksvold Lande foran utsmykkingen «Hvaler 1849-2019, fra en skole til en skole» Hege Lunde

«Hvaler 1849–2019, fra en skole til en skole» beskriver perioden med de første omgangsskolene, åpningen av den aller første skolen, Brekke skole i 1849, og tiden fram til dagens ordning med en felles skole på Asmaløy. Vi har fått en omvisning i kunstprosjektet og den nye skolen med designer Birgitte Reff-Kolbeinsen og rektor Øystein Myksvold Lande.

Designer og historieformidler

– Fra første stund ble jeg veldig engasjert fordi prosjektet handlet om skolene på Hvaler, stedet jeg kommer fra, forteller Birgitte Reff Kolbeinsen. Til daglig er hun designer og daglig leder i velrenommerte Melkeveien designkontor. Hun hoppet i lette turnsko ute på svabergene og var blant de første elevene på Åttekanten skole på Vesterøy. Med klasserom nesten uten vegger og nyskapende pedagogikk ble skolen omtalt som Nord-Europas mest moderne skole ved åpningen i 1968.

– De tok hardt i, men det var virkelig en flott skole, en litt oppstramma Steinerskole, sier hun og ler.

– Antagelig var det miljøet her som bidro til at jeg valgte å gå videre med design og illustrasjon. Nå, med dette prosjektet, følte jeg at jeg kunne gi noe tilbake. «Her kan jeg sikkert bidra med noe grafisk», tenkte jeg da vi begynte å snakke om å formidle skoleutviklingen på Hvaler. Vi var en gjeng som gikk sammen med utgangspunkt i interesse og dugnadsånd. Blant medlemmene var det både lærere, medlemmer av Kulturvernforeningen, fotografer og meg. Ekstra stas ble det når det viste seg at nye Hvaler barne- og ungdomsskole ville ha prosjektet som utsmykking i sine lokaler.

– Underveis i arbeidet postet vi en artikkel i sosiale medier. Det ga respons og en masse folk ville dele historier og gamle bilder. Det ble veldig klart for oss at skoleutviklingen speilet de kulturelle og sosiale endringene i Hvalersamfunnet. Jeg gikk en stund og grunnet på hvordan jeg kunne visualisere dette, og diskuterte løsninger med mine gode kollegaer i Melkeveien.

Bilde 4.JPG
Kartet over øyene angir skoler, veier for ferdsel og trafikk for buss og ferger. (Foto: Hege Lunde)

Nå står Birgitte stolt og viser rundt i utsmykkingen «Hvaler 1849–2019, fra en skole til en skole». Vi befinner oss i en gang mellom den gamle skolen og nybygget som er kommet til. Det er en bred gang med glassdører som slipper inn lys i begge ender. På den ene siden er det montert en hovedlinje som viser folketallet på Hvaler fra den første folketellingen i 1769 og fram til i dag. I samme linjen vises en del viktige årstall for skoleutviklingen. Den begynner med den såkalte «forordningen av 1739», dokumentet fra kong Christian VI som beordrer pliktig skolegang i kongeriket Danmark-Norge.

Skoleutviklingen speiler de kulturelle og sosiale endringene i Hvalersamfunnet

Birgitte Reff Kolbeinsen har lagt inn fargekoder for de ulike Hvalerøyene: Vesterøy, Spjærøy, Asmaløy, Singløy, Kirkøy og østre øyer. Hver av øyene er markert med linjer for når en skole er bygget. Bygningen er fotografert og vises i fargete sirkler med tekst i egne bokser.

– De første bildene fikk vi fra Kjell Vassdal som fotograferte til en bygdebok i 1972–74. For å få flere og oppdaterte bilder fikk vi dronefotograf Espen Wageli til å reise rundt å ta bilder av alle skolene fra lufta, forteller hun.

– De fleste skolebygningene er i dag private hus, så han måtte banke på og spørre om tillatelse til å fotografere. Han kunne fortelle om en fantastisk tur der han ble invitert inn på både middag og kaffe – og skolehistorier.

På motsatt vegg er det montert et stort kart over Hvalerøyene. Skolene fra tidslinjen vises på kartet med fargete nummer. På kartet ser vi også stier for ferdsel, veier for blant annet busstrafikk, og stiplete linjer for fergeruter og navn på de viktigste bryggene der fergene la til. Skoleveiene gikk både til lands og til vanns. Når isen frøs om vinteren var det ferdsel på isen med spark, og med biltransport om isen var solid nok. For mange var det å huse en skolelev fra de ytre øyene i vintersesongen ikke uvanlig.

Bilde 5.JPG
Skoleveien og reisealternativene har vært mangfoldige på Hvaler opp gjennom årene. (Foto: Hege Lunde)

– Jeg blir jo litt rørt, sier Birgitte Reff Kolbeinsen. Hun står mellom kartet og frisen med tidslinjen og bilder av skolene.

– Jeg synes vi har fått til en opplevelse av hvor spesielt et øysamfunn som Hvaler er. Og at selv i enkle kår – der arbeidsgrunnlaget i hovedsak var sildefiske, sjøfart og steinhogging – var folk opptatt av at ungene skulle få gå på skole. Først ble det organisert omgangsskole rundt i stuene, og deretter begynte byggingen av skoler på øyene. Det kostet en del å bygge de forskjellige bygningene, mange var solide mur- og trehus. Og man hjalp hverandre når ungene skulle fraktes over med båt eller trengte overnatting når isen frøs.

En egen modul viser bilder fra skoleveien. De skildrer utviklingen fra de første fergene og bussene på 1950-tallet til dagens moderne busstrafikk over broer og gjennom tunnel.

Rektor på den nye Hvalerskolen

– Jeg er mest opptatt av historien her, sier rektor Øystein Myksvold Lande og viser med hendene en periode på tidslinjen mellom byggingen av Asmaløy skole i 1987 og åpningen av den nye Hvaler barne- og ungdomsskole på Asmaløy i 2021.

– Jeg har vært opptatt av at vi skulle investere i kunst som er del av vår historie. Dette verket skaper identitetsfølelse hver dag når elevene passerer i gangen. Utsmykkingen er plassert i tilpasset høyde for barneblikk, og rett som det er vil en elev peke og fortelle hvor de eller en i familien kommer fra. Det er en fantastisk måte å knytte sammen kunst, identitet og undervisning.

Bilde 6.JPG
Rektor Øystein Myksvold Lande viser siste tidsperiode i utviklingen av Hvalerskolene. (Foto: Hege Lunde)

– Utsmykkingen forteller meg også hvordan Hvaler var delt i mange små samfunn, at folk bodde spredt og at det krevde mye å samles. Det gjorde at for eksempel kunnskapsutveksling ble begrenset.

Øystein Myksvold Lande flyttet til Hvaler for bare få år siden:

– Men jeg er oppmerksom på den til tider opphetede diskusjonen om sammenslåing som har pågått. Men hvis Hvaler skal bestå i fremtiden, tror jeg det er viktig at beboerne klarer å samle seg. En skole er en felles møteplass som kan bidra til det, et sted hvor vi kan møtes fysisk, med tilbud om utdannelse, idrett og kulturelle arrangementer.

Det er viktig at beboerne klarer å samle seg. En skole er en felles møteplass som kan bidra til det

I flere artikler skildres hvordan byggingen av skolen foregikk forbilledlig, med rosende omtale i bransjen for brukermedvirkning, politisk vilje og med byggeledere som valgte gode løsninger for å tilføre det som skulle til innenfor budsjett og tidsfrister.

– Alt areal skal være nyttig, sier Myksvold Lande. Han har invitert inn til omvisning, og vi er oppe i et stort område med bueformede bokhyller og innebygde sitteplasser, digitale skjermer på veggene, bord og sittemoduler på hjul.

– Dette kunne vært en bred gang som kun binder sammen fire ulike undervisningsrom. Isteden har vi fått et stort åpent rom. Lyset kommer inn fra avdelte glassvegger, og høyden under taket gjør rommet innbydende og åpent. Vi hadde mange diskusjoner, og jeg var opptatt av at hver kvadratmeter skulle ha en funksjon.

Bilde 7.JPG
– Pedagogikk handler om å være i bevegelse, og nå har vi klart å lage omgivelser som hjelper oss med det, sier rektor Øystein Myksvold Lunde om arkitekturen på den nye skolen. (Foto: Hege Lunde)

Mens rektor viser rundt, går lærere og elever rundt oss på vei til sine gjøremål. Det er avslappet stemning og flere stopper opp for noen kommentarer. Noen har pyntet en del av arealene litt ekstra, det er snart sommeravslutning. Blant fargerike elevarbeider som er stilt ut er det en fisk i keramikk med store øyne som fanger interessen. Nå blir vi plutselig også klar over at alle vinduer på vegger og dører er dekorert med bølger. De er diskret preget inn i glasset.

– Utgangspunktet er en arkitektur som kretser rundt opplevelsen av bevegelse. På en måte har skolen blitt en markør. Pedagogikk handler om å være i bevegelse, og nå har vi klart å lage omgivelser som hjelper oss med det, sier Myksvold Lunde:

– Elevene skifter på hva de gjør i ulike soner, de skal oppleve utvikling, faglig og i møte med nye voksenteam. Når de blir eldre, får de gå opp trappa og være i en helt ny del av bygningen. Det skaper forventninger og nysgjerrighet på hva som kommer.

Bilde 8.JPG

Fra omgangsskole til fastskole

I tilknytning til utsmykkingen er det laget et rikt illustrert informasjonshefte. Her følger litt fra hva heftet formidler, noe oppsummert og litt lagt til.

Christian Vis forordning av 1739 om pliktig skolegang ble begynnelsen til den såkalte allmueskolen. Mens det i byene ble etablert egne skolehus, var det annerledes når man kom ut i distriktene. Der det ikke lå til rette for å samle elever i en skolestue, reiste lærerne rundt og underviste på omgang.

Utvalgte gårder som hadde rom til et langbord, måtte «holde skolestue». I forpliktelsene lå også å holde læreren med mat og husrom. Læreren var ofte en konfirmant som presten valgte ut, og som fikk litt ekstra undervisning før han ble regnet som klar for oppgaven.

Elevene var skolepliktige fra 7–8-årsalderen og fikk ca. to måneders undervisning i året. Fagene var begrenset til kristendom, lesing, skriving og litt regning. Målet var at elevene skulle lære tilstrekkelig til å klare den obligatoriske konfirmasjonen. Dersom man ikke klarte det, ble det vanskelig å få arbeid eller gifte seg.

Med fastskoleloven i 1860 ble også distriktene pålagt å etablere permanente skoler. De neste 30 årene ble det bygget så mye som 2600 skolehus i Norge. Bygningene skulle inneholde et rom hvor læreren kunne bo, i tillegg til et klasserom der langbordet ble byttet ut med skolepulter. I noen få distrikter holdt praksisen med omgangsskole seg helt frem til 1937, men tellinger fra 1910 viser at 99,5 % av elevene i Norge gikk i fast skole, og bare 0,47 % på omgangsskole.

Det ble etter hvert etablert en egen utdanning for lærere. Tavle og kritt ble forsterket med illustrerte plansjer for lesing, naturfag og geografi. Elevene fikk stadig bedre blyant og papir, og de første skolebøkene ble laget. Forlagenes satsing på skolebøker fra slutten av 1800-tallet bidro betydelig til utviklingen av undervisningen.

Skolene på Hvaler

  • Brekke skole (1849) var den første skolen på Hvaler. Den ble åpnet i 1849 og skulle være en felles skole for øyene, i tillegg til omgangsskolen som fremdeles ble et tilbud for barna på de ytterste øyene.
  • Etter hvert ble det etablert skolehus på flere av øyene i siste halvdel av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet: Nordre Sandøy, Løkkeberg (Søndre Sandøy), Herføl, Asmaløy, Vesterøy og Dammyr og Kile på Kirkøy.
  • Med endring i bosetting og ny skolelovgivning på 1950–60-tallet ble de de gamle skolene lagt ned, og det ble etablert sentralskoler på Skjærhalden (Floren skole, 1967) og på Vesterøy (Åttekanten skole, 1968).
  • Diskusjonen blant beboerne på Hvaler var intens, og engasjementet er fremdeles stort for hva som skal være gjeldende skoletilbud. I forbindelse med utbyggingen av et nytt boligområde på Rød på Asmaløy, besluttet kommunestyret i 1985 også å bygge enda en ny skole.
  • Da det igjen ble behov for en utbygging av Rød skole, ble det besluttet at de andre skolene på Hvaler skulle legges ned. Ved åpningen av Hvaler barne- og ungdomsskole i 2021 var skoletilbudet på Hvaler samlet i en skole.