Lærere er eksperter på å formidle fag til elevene. Mange går også med ideer og opplegg som kan bli god faglitteratur. Et stipend kan være det som gir tid og mulighet til å virkeliggjøre ideen.
Synnøve Veinan Hellerud er blant dem som nå skriver med bok med stipend fra Det faglitterære fond. Hun mottok før jul 2018 stipend tilsvarende fem månedsverk for å arbeide med samfunnsfagverket Arena for ungdomsskolen. Ved siden av å være frilansforfatter er hun ansatt i ca. halv stilling på en videregående skole i Oslo.
– Stipendet fra Det faglitterære fond gjør det mulig for meg å fokusere på arbeid med læreverket over lengre tid, sier Hellerud. Hun forteller at forfattergruppen nå er i ferd med å ferdigstille manus for 8. trinn, samtidig som de er godt i gang med å skrive for 9. trinn. Disse bøkene er planlagt utgitt i 2020, mens 10. trinnsboka kommer i 2021. Slik holder de takten til den store fagfornyelsen, som innebærer nye læreplaner i skolen fra 2020.
Stipend gjør det mulig å fokusere på arbeid med læreverket over lengre tid
Samfunnsfagverket skrives sammen med Silje Førland Erdal, Olav Hove, Ida Molstad Johnsen og Martin Westersjø.
– Det er et privilegium å være en del av en så sterk forfattergruppe, sier Hellerud, og forteller om hvordan man organiserer et slikt samarbeid:
– Vi har relativt hyppige møter og leser hverandres utkast, særlig der hvor vi skriver om temaer som kan gripe inn i hverandre. Forlagsredaktørens rolle er naturligvis også svært viktig for å holde trådene samlet og sørge for at det blir et enhetlig verk.
Sakprosa for barn og unge
I tillegg til lærebøker er det mange prosjekter innen kategorien generell sakprosa som får støtte fra Det faglitterære fond. En av dem som nylig har fått stipend for å skrive en sakprosabok for barn og unge, er Line Renslebråten fra Asker. Vi sakser fra intervjuet med henne på Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforenings nettsider:
– Jeg skal i gang med et prosjekt som handler om kamuflasje og lureri i naturen, her gjemmes det både for å kunne spise og slippe å bli spist. Og uten å røpe for mye kan jeg si at overraskende mange dyr og insekter kler seg ut som fuglebæsj! Veldig gøy, synes jeg. Og garantert de fleste barn.
Renslebråtens nye bok heter Kunsten å gjemme seg. Tidligere har hun skrevet seks naturbøker for barn.
Hva vil du si er motoren i skapergjerningen din?
– Jeg skriver sakprosa for barn både fordi jeg elsker å formidle til barn – jeg er utdannet lærer – og fordi jeg er opptatt av og fascinert av naturen. Målet mitt er å få oppvoksende generasjoner til å glede seg over mangfoldet på jorda, slik at de blir engasjerte og vil lære mer om naturen rundt seg, og dermed kunne forvalte den godt i fremtiden.
Hva tror du er grunnen til at det ikke er flere slike bøker for barn og unge?
– Jeg undrer meg litt over det selv, det er jo en kategori som blir viktigere og viktigere i disse dager, hvor internett er en jungel av informasjon, og kildekritikk blir stadig viktigere. Kanskje er det rett og slett en litt undervurdert kategori, som trenger å løftes litt frem i lyset?
– Kanskje kan det også ha noe med å gjøre med innskrenkede innkjøpsordninger og lavere royaltysatser for sakprosa å gjøre? Da er det heldig at vi har stipendordninger som denne! Takk for stipend, sier Line Renslebråten, som nå går i gang med sitt nye formidlingsprosjekt for barn.
Faglitterært fond
Det faglitterære fond deler ut stipender til faglitterære forfattere og oversettere. Det meste av dette er prosjektstipend, som deles ut som månedsverk til spesielle prosjekter. I 2018 ble 442 forfattere tildelt stipend, noe over en fjerdedel var til lærebøker. Totalt ble det tildelt prosjektstipend tilsvarende over 2000 månedsverk.
Nær 70 prosent av inntektene til Det faglitterære fond stammer fra kopivederlag, i hovedsak fra bruk i skoleverket og høyere utdanning. Vederlag som Kopinor henter inn, går tilbake igjen til forfattere, forlag og andre rettighetshavere.