– Vi starter timen med å repetere litt fra forrige gang. Er det noen som husker hva som er forskjellen på omkrets og areal?
En gutt på bakerste rad rekker hånda i været.
– Omkrets er det du måler rundt firkanten. Arealet er det som er inni firkanten, svarer han.
– Helt riktig! nikker lærer Atle Larsen og skriver videre på den hvite tavla. Etter hvert fylles den av blå tusjstreker med formler for hvordan man skal regne ut arealet, og omkretsen, for ulike geometriske figurer.
Elevene er stille og følger med når Atle forklarer: – Hvordan regner man ut arealet av en trekant? Jo, se her, den er egentlig en halv firkant. Man tar høyde ganger bredde, delt på to. Den h-en her, som står for høyde, den kan dere også tenke står for halvparten av en firkant, sier Atle og peker med meterstokken.
– Jeg har alltid syntes matte har vært morsomt. Og så syns jeg Atle er morsom, sier Molly Fisher Jones (14). Hun følger ivrig med når Atle forklarer. Det kan være litt vanskelig å holde styr på alle formlene.
– Men så lenge det blir forklart ordentlig, så går det bra. Det som er lettest, er ting vi har hatt helt siden barneskolen, sånn som prosent og brøk. Den morsomste mattetimen jeg har hatt var i 8. klasse. Da løp vi 60-meteren først og tok tiden på hverandre. Etterpå brukte vi tidene til å regne med i mattetimen. Det var gøy, sier Molly.
– Naturfag er mer variert
I følge en rapport fra NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) viser elever på 9. trinn mindre interesse for matematikktimene enn naturfag.
– Det er jo ikke noe rart i at mange liker naturfag bedre, sier Helene Engebretsen. Hun er lærer i både matte, naturfag, KRLE og gym på 10.trinn. – I naturfag kan man ha mer praksis enn i matte. Man kan selvsagt ha praksis i matte og, men det blir på en annen måte. Annengradsfunksjoner, algebra, ligninger: man må jobbe for å skjønne det. Matte er svart/hvitt. Det skal være to streker under svaret. Naturfag er noe helt annet, det er et mye bredere fag med både fysikk, kjemi og biologi med undervisning om kroppen, seksualundervisning og kjemiforsøk. Det blir mer variert og enklere å relatere seg til, sier Helene.
Kollega Thomas Dvergedal underviser på 9.trinn. Han tok nylig videreutdanning i matematikk over to år, 60 studiepoeng. Ellers underviser han i samfunnsfag og gym.
– Det jeg liker best med matte er utfordringen i å få elevene til å forstå. Hva ligger bak? Matte er et fag som alltid har et svar. Motsetningen er samfunnsfag – der kan man alltid diskutere svaret, sier Thomas.
Han liker å variere matteundervisningen mellom å forklare ting på tavla, og la elevene få oppgaver hvor de selv må prøve å finne frem til en løsning.
– Jeg prøver å være entusiastisk, og motivere de som ikke syns det er så gøy til å like timene, sier Thomas.
Gøy å forstå
– Jeg syns matte er et spennende fag. Matte er gøy fordi jeg liker systematiske ting. Jeg liker når ting går opp, at det gir mening. Jeg føler at i matte må man jobbe med både hjernen og tankegangen. Det er gøy når man forstår hva man gjør. Når det blir forklart, skjønner man meningen, sier Lone Lindgren (14).
Men selv om hun liker matte, er det naturfag som er favorittfaget.
– Naturfag er noe av det mest spennende jeg vet i hele verden! Det er kult å forstå hvor alt kommer fra. Tenk at et lite atom kan brukes til å bygge det største tårnet i verden!
Når jeg blir voksen har jeg lyst til å bli astronaut, eller en person som forsker på verdensrommet. Det er utrolig spennende hvordan universet er uendelig, og ingen vet hvor det ender, eller om det fins liv på andre planeter, sier Lone.
Maria Grenhov Igelstad (14) syns også matte er gøy.
– Da jeg gikk i barnehagen pleide mamma å lage små matteoppgaver til meg med pluss og minus. Det var da jeg begynte å like matte.
Når jeg blir voksen har jeg lyst til å bli veterinær. Da må jeg kunne regne ut hvor mye medisiner jeg skal gi, sier Maria. Hun syns det som er viktig for en mattelærer er å kunne forklare ting ordentlig, og sjekke at alle har forstått.
Klassekameratene Victor Van Nesmoen (14), Øyvind Olimb (14) og Sondre Ladim Engebretsen (14) liker også matte.
– Matte har alltid en fasit. Det er ikke sånn at man tenker feil eller bruker et ord feil. Det er bare å gjøre oppgaven! sier Victor. Men selv om matte er bra, er det samfunnsfag og historie han liker aller best. – De timene gleder jeg meg mest til!
– Jeg har alltid likt å jobbe med tall. Å få tilbake prøver er gøy, hvis man har fått gode karakterer. Hvis ikke man har fått gode karakterer er det ikke så gøy, sier Øyvind.
Sondre liker matte fordi han syns han får det til.
– På barneskolen hadde jeg en lærer i matte som het Anita. Hun fikk alle elevene til å være helt på, i mattetimene. Hun gjorde at jeg alltid har likt matte. Den beste mattetimen jeg kan huske var på barneskolen da elevene fikk undervise. Det var gøy! sier Sondre.
Bruker humor
I mattetimene til Atle sitter latteren løst. Elevene ler hjertelig når han gjør seg til foran kamera, og de skjønner at det kan være litt flaut å undervise i blitzregn.
– Jeg liker å bruke humor i undervisningen. Jeg syns at da får elevene mer med seg. Og så syns jeg det er viktig å bruke et språk som de forstår, sier Atle Larsen. I tillegg til matte underviser han i KRLE og gym.
– Jeg tror mange liker matte. Da jeg spurte om hvem som hadde lyst til å bli intervjuet i dag, var det en tredjedel av elevene som rakk opp hånda. De flinkeste prøver jeg å gi litt vanskeligere oppgaver de kan bryne seg på. Ellers prøver jeg å få med alle på det vi gjør, selv om ikke alle er så flinke. Da pleier jeg å si at hvis man får ut sitt potensiale på det nivået man er, så er det bra nok. Det er ikke noe greit hvis man går til en mattetime med klump i halsen og er redd for å ikke å få det til. Noen må jobbe mer for å få karakteren 3, enn andre som får 6. Det er bare sånn det er, sier Atle Larsen.
– Selv har jeg alltid likt matte!
Tett på realfag
- Norske myndigheter har lansert strategien «Tett på̊ realfag» for perioden 2015– 2019. Denne skal bidra til at barns og unges kompetanse forbedres i naturfag og matematikk. Et uttalt mål er at flere barn og unge skal prestere på̊ et høyt og avansert nivå̊ i disse fagområdene, og at andelene barn og unge som presterer på et lavt nivå, reduseres.
- På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet skal NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) evaluere strategien.
- Nylig kom den første av til sammen fire rapporter, som samlet skal presentere funnene fra NIFUs evaluering. Et av funnene i rapporten viser at elever på 9. trinn gleder seg til naturfagtimene, men er mindre motiverte for matematikktimene.