– Min grunnforutsetning som lærer er at jeg liker elever. Jeg liker skole. Og jeg liker hverdagen i klasserommet. Jeg liker den trøtte stemningen en mandag morgen, og den oppspilte lyden av tenåringer når det nærmer seg helg eller ferie. Jeg liker tenkerynken i de unge pannene når de prøver å forstå, og mestringsblikket når det går et lys opp for dem. Mitt hovedfokus har alltid vært eleven.

Terese Germeten Solbakken underviser ved Ullern videregående skole i Oslo. Hun er cand. mag. med nordisk språk og litteratur fra Universitet i Bergen, med utdannelse også fra Roskilde Universitet og Høgskolen i Oslo (drama). Før hun ble ansatt på Ullern i 2016 har vært lærer på Ris ungdomsskole (1998–99), Bøler skole 2000–04 og Kastellet skole 2004–16

Våge å utfordre seg selv

Terese Germeten Solbakken er opptatt av drama i skolen, og står bak flere prosjekter og kurs, både på egen skole og eksternt. «Izzat-prosjektet»  var slikt et samarbeid, mellom Musikk i Skolen, Den Norske Opera og Den kulturelle skolesekken. Terese reiste rundt på skoler og underviste med et utgangspunkt i det hun kalte Bruk gulvet:

– Det handlet om å våge å utfordre seg selv og henvende seg til et publikum, og målet var mestring og trygghet, forteller Germeten Solbakken.

Det har blitt flere teaterproduksjoner med elever. Både i klasseromsformat, med et lite publikum, og i stort format med et helt trinn og flere hundre betalende publikummere. Kurstilbud i drama har vært et årlig tilbud. Hun har samarbeidet med musikklærere om å sette opp elevrevy, og med en annen kollega tok hun med elever ut i Østmarka og laget friluftsteater som del av et pedagogisk prosjekt. I forbindelse med Osloskolenes fredsprisforestilling sto hun bak elevbidrag til både scene og utstilling. Bidragene var preget av både musikk, teater og moderne performancekunst, og elevene ble bl. a. «stilt ut levende» bak en glassplate.

En minneverdig opplevelse var det nok også for niendeklassingene på Kastellet som satte opp Pinocchio basert på egen bearbeidelse av orginalmanus. Samtlige elever i klassetrinnet var involvert, og etter å ha lest teksten ble de sluppet løs i en fortolkning der de selv måtte lage replikker. Det som virket som et kaosprosjekt, var en dramapedagogisk måte der Terese Germeten Solbakken viste elevene stor tillit i tekstskapingen og til slutt evnet å sy det hele sammen til en utrolig vakker forestilling.

• Les om forestillingen: Lang nese på Kastellet skole.

– Drama kan forstås som en metode i faget, en metode som gjør at elevene tilegner seg annet fagstoff på en levende måte.  Jeg bruker gjerne drama som metode i flere sammenhenger. Man kan også betrakte drama som et kunstfag med en selvstendig egenart. Flere av produksjonene jeg har medvirket til eller hatt ansvar for, kan nok regnes i denne kategorien.

Gyldne øyeblikk der elevene i noen minutter eller sekunder klarer å bevege verden rundt seg, og merker det selv.

For Germeten Solbakken har arbeidet med drama primært handlet om gleden over å mestre:

– Det har handlet om de små skrittene fram til scenekanten, om motet som skal til for å henvende seg til et publikum, gleden over å samarbeide med andre om noe som blir bra, som får applaus. Om latter, tull og tøys, og om alvoret som oppstår når elever blir så gode til å formidle at de klarer å gripe sitt publikum med det de formidler.

Mitt arbeid med drama har handlet om å utvide elevenes horisont, og sørge for at de får et reportoar å formidle ut fra. Noen ganger har jeg opplevd gyldne øyeblikk der elevene i noen minutter eller sekunder klarer å bevege verden rundt seg, og merker det selv. 

Også lærerkollegaene har fått prøve Terese Germeten Solbakkens dramametoder. Hun satt opp personalrevyen ”Heltefabrikken», laget musikkvideo der rektor danset på skrivebordet og fikk lærerne til å iføre seg cowboykostymer i skolens egen jubileumsforestilling i 2014.

Drama som pedagogisk metode

Det er likevel som pedagogisk verktøy Terese Germeten Solbakken velger å omtale sin dramafaglige aktivitet:

– Det er ikke vanskelig å overføre erfaringene elevene gjør når vi jobber med drama til muntlige aktiviteter, men også til elevenes egen skriving, Også skriftlige tekster har en dramaturgi, og leseren er tekstens publikum. Min tilnærming til arbeid med drama har utviklet seg til en egen metode. Elevene får en ramme, for eksempel en tekst, et plot, et musikkstykke, en tegneseriestripe eller et generelt oppdrag. Så former de teksten selv, lager egne replikker og bestemmer dramaturgien. Jeg går inn med regihjelp slik at det blir et godt scenisk produkt, og ofte har jeg satt elevbidragene sammen til en større helhet. Allikevel er det elevenes eget produkt, det er deres tekst og de kan selv bestemme hvor mye plass de vil ta foran publikum. Men, alle skal med. Jeg har aldri hatt audition eller plukket ut de jeg tror er best. I denne prosessen kan man fort oppdage uslepne diamanter blant elevene.

Norsklæreren

I forbindelse med den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling var Terese Germeten Solbakken ressurslærer. Kastellet skole satset på skriving som grunnleggende ferdighet, noe som medførte mye kursaktivitet og en god prosess med mer skriving i alle fag som målsetning.

– Det er viktig å utfordre den utbredte kulturen med fokus på prestasjonsskriving i norskfaget. Elevene må skrive masse for å øve seg, de må tenkeskrive, samskrive og prosesskrive. Dette er spennende arbeid som jeg  har tatt med meg videre inn i arbeidet med norsk på Ullern, sier hun, og beskriver hvordan norsk er et omfattende, spennende og viktig fag:

– Som språkfag binder det mange andre fag sammen, fordi man jobber så direkte med viktig grunnleggende kompetanse i skriving, lesing og muntlig. Men norsk er i mine øyne mer enn ett språkfag. Det er et opplevelsesfag, et dannelsesfag og et kunstfag. Og norsk skal være gøy. For eleven, og for læreren. Det har vært viktig for meg, og jeg har alltid forsøkt å etterstrebe metodisk variasjon i undervisningen. Elevene må få mye tid til å øve seg på skolen, både på å skrive, lese og ytre seg muntlig. De må også bli trygge på å bruke digitale hjelpemidler som er hensiktsmessige for dem i arbeidet med norskfaget. Det digitale motiverer, og det er verktøy elevene synes er gøy og naturlig å bruke.

I denne prosessen kan man fort oppdage uslepne diamanter blant elevene.

– Samtidig som man møter elevene i den tiden de lever i, er det viktig å la dem smake på klassiske tekster og god litteratur. Jeg er tilhenger av at de leser hele originaltekster og har arbeidet med både original dramatikk av Ibsen og med Franz Kafka. Elevene har gjerne lest flere romaner, felles og hver for seg. Jeg har stor tro på at alle elever kan tilegne seg nokså «tung» og litt komplisert litteratur  hvis de bare får hjelp til å forstå og oppleve den. Og  i tråd med nyere forskning er det viktig at elevene får lov til å dvele i fagstoffet og gå i dybden. Det gir stolthet og mestring å ha lest og forstått god litteratur.

Utfordringer i norskfaget

Terese Germeten Solbakken. sier at Norsk er et fag der det er lett for faglæreren å slite seg ut, sier

Uansett hvordan man jobber med vurdering i norsk skal elevtekster leses. Og det tar tid. Mye tid. Man jobber med mange faglige displiner samtidig, og faget er omfangsrikt og innholdstungt. Det å føle seg dyktig som norsklærer er ikke nødvendigvis så lett. Det å være trygg på at man har utrustet elevene godt før eksamen kan gi hardtarbeidende norsklærere litt hodebry. I grunnskolen har avsluttende skriftlig eksamen i norsk vært under stadig endring de siste årene, noe som kan virke uforutsigbart for lærerne. For å rekruttere, beholde og motivere norsklærere er det viktig å våge å tenke nytt når det gjelder gjeldende vurderingspraksis. Da trenger man flere kloke hoder i godt samarbeid, samt forskningsbasert endringsvilje.

– Man jobber med mange faglige displiner samtidig, og faget er omfangsrikt og innholdstungt. Det å føle seg dyktig som norsklærer er ikke nødvendigvis så lett.

- At det er så komplekst er nok norskfagets utfordring framover også, sier Terese Germeten Solbakken. - Det er viktig at faget tar høyde for å møte elevene der de er, og at det kan tilpasse seg en ny tid. Språket er i utvikling, og ungdom er i utvikling. De er konsumenter av store mengder tekst, og deres tekstvirkelighet er preget av internet og nye sjangre. Det er et tegn i tiden at nettsjangre bringes inn i norskfaget. For meg har det i tillegg vært viktig å få de unge til å bli bevisste sin tekstvirkelighet, og til å reflektere over seg selv som tekstskapere, lesere og tekstkonsumenter. Jeg har blant annet hatt et selvkomponert kurs på Kastellet som het "Tett på tekst" , om tekster i et utvidet tekstbegrep. Der reiste vi i tid og teksttyper, via et besøk på papyrussamlingen på Universitetsbiblioteket, til samtaleanalyse av talt tekst og til sosiale medier og sammensatte tekster på nett. Jeg har også tatt elementer av dette kurset inn i min ordinære norskundervisning. Grensen mellom skriftlig og muntlig tekst er mindre tydelig i en digital sammenheng, lesevaner og lesemåte endrer seg. Jeg er opptatt av å la elevene lese litt om forskning knyttet til språk og språkutvikling, og artikler og sakset nyhetsstoff om språklige tegn i tiden.

Samarbeid som grunnlag for å utvikle faget

– Min nåværende rektor har vært flink til å utfordre meg til å holde kurs og innlegg, og hun har vært pådriver for ulikt utviklingsarbeid innad på skolen. Det er viktig at det er rom for diskusjon med ledelsen, at det er lov å stille spørsmål og drøfte hva som er nyttig og læringsfremmende i norskfaget. Jeg har fått lov til å sette i gang kulturprosjekter og selvlagde kurs, og opplever å ha blitt anerkjent og motivert av lederne mine. Det har vært veldig verdifullt.

- Det har vært viktig for meg å samarbeide og samtale med andre faglærere om hvordan vi kan utvikle vår vurderingspraksis. Dette  til beste for elevenes læring, og for å unngå å bli i gamle spor bare fordi de er tråkket opp.  Jeg er i utgangspunktet glad i gjøre ting på min måte, med min spesielle tvist på metodikken. Samtidig er jeg veldig opptatt av samarbeid og tverrfaglighet. Flere faglærere utløser gjerne bedre idéer sammen, og felles rammer og felles vurderingsprakis er vesentlig for elevene. Innenfor disse rammene kan man ha sitt individuelle handlingsrom, og det er viktig. Samtidig er det viktig å være lojal mot det som er bestemt i fellesskap.

Byggeklossene

Terese Germeten Solbakken forteller om modellen «Byggeklossene», et system for å fremme systematisk samordnet jobbing med skriving og vurdering:

– Elevenes skriftlige kompetanse ble visualisert som klossene som må til for å bygge en tekst. De nederste var de grunnleggende tekstferdighetene knyttet til  ortografi, syntaks og setningsstruktur. Oppå dem plasserte vi tekstbinding, struktur og tegnsetting. De øverste byggeklossene handlet om litterære og språklige virkemidler. Norskseksjonen utarbeidet kurs knyttet til hver «kloss», og vurderingen og tilbakemeldingen av elevtekster skulle kartlegge hvilken ferdighet elevene trengte å jobbe med for å få et skriftlig språk som kommuniserte godt. Altså ble vurderingen mer spesifikk og selektiv, og undervisningen i skriving fulgte behovene elevene hadde. Klossene fungerte godt, men ble utfordret da undervisningen ble stadig mer digital, bruken av den daværende læringsplattformen endret seg, og det ble enormt omfattende å brekke om til et nytt medium på egenhånd. Erfaringen er at selv om forståelsen av modellen er overførbar, er det helt nødvendig å ha mer resurser til en slik omstilling, i form av prosjektstøtte, samarbeid med forlag og digitale kompetansemiljøer.

MOT-informatør

På Kastellet skole var Terese Germeten Solbakken også sosiallærer i fire år, med ansvar for både mellomtrinnet og ungdomstrinnet:

– MOT handler om å møte ungdommer der de er, og bidra til å gi dem mot til å ta egne valg, forteller Terese. Engasjementet var ikke direkte knyttet til noe fag, heller ikke norsk. Allikevel handlet dette mye om å legge til rette for gode samtaler. Det handlet om kommunikasjon og identitet, og elevenes trivsel på skolen og i sitt eget liv. Derfor passet det fint inn i arbeidet som norsklærer. Språk er identitetsbærende, og det er viktig å ha gode verktøy til å sette ord på egne tanker. Som lærer er det viktig å etablere en trygghet til at hver elev kan ytre seg enten det er i samtaler med medelever eller i faglige diskusjoner. Det må være en jevn aktivitet, både muntlig og skriftlig for at hver enkelt opparbeider seg en god verbal verktøykasse.

• Les om arbeidet: MOT til å si nei på Kastellet

Reise mellom skoleslagene

I 2016 gikk Terese Germeten Solbakken fra ungdomsskolen til videregående skole:

– Jeg har vært norsklærer på mellomtrinnet, ungdomstrinnet og nå videregående skole. Faget er det samme i de ulike skoleslagene, samtidig er det store forskjeller. Det er viktig å ha forståelse for hvor elevene skal etter både mellomtrinnet og ungdomsskolen, og hvor de har vært når de begynner på ungdomsskolen og videregående. Skolen er et helhetlig løp for elevene, og vi som jobber med fag burde ha god kjennskap til hele elevenes skoleløp, sier Germeten Solbakken:

– Som norsklærer har det vært veldig spennende for meg med overgangen til videregående i år, da jeg i så mange år har har jobbet for å ruste elevene godt til nettopp videregående skole. 

Å være en fabelaktig norsklærer

Terese Germeten Solbakken er glad i norskfaget:

– Jeg er genuint glad i elever, og jeg er svært glad i å undervise. Det å formidle fagstoff er det aller morsomste med det å være lærer, og det er i klasserommet de virkelig verdifulle tingene skjer. Gleden over å formidle er kanskje mitt sterkeste kort, og jeg lar meg nok lett rive med og blir engasjert. Dette engasjementet tror jeg kan smitte over på både elever og kollegaer jeg samarbeider med. Jeg tror på at elever kan lære oss og meg noe, og jeg ser på elevene mine som viktige bidragsytere i læringsarbeidet. Elevene liker at det «bobler litt» i klasserommet, og det gjør jeg også. Det er viktig som lærer å se muligheter mer enn hindringer, og det er kanskje noe jeg gjør mest.

Jeg tror skolen trenger «endringsagenter», og jeg tror jeg blir oppfattet som en slik. Jeg blir fort inspirert av andre og håper jeg inspirerer andre gjennom eget engasjement. 

Særlig viktig er det selvfølgelig å inspirere elevene. For å skape endring i norskfaget må man våge å stille spørsmål og utfordre etablert praksis og etablerte normer. Og ikke minst, man må ha det gøy som norsklærer. Da har elevene det også gøy i norskfaget.