Tekst om Trump ble eksamensmateriell

Er redaktørstyrte medier en garanti mot falske nyheter? Det var et av spørsmålene medieelever skulle ta stilling til i en eksamensoppgave. Som forberedelse fikk de utdelt en av Ingeborg Sennesets tekster der hun reflekterer rundt nettopp dette.

Ingeborg Senneset mener kvalitetssikret informasjon kan fungere som en vaksine mot påvirkningen fra falske nyheter.
Ingeborg Senneset mener kvalitetssikret informasjon kan fungere som en vaksine mot påvirkningen fra falske nyheter. Paal Audestad

Færrest mulig skal vite noe om innholdet i eksamensoppgaver. Utdanningsdirektoratet har derfor en avtale med Kopinor som gir dem anledning til å bruke tekst, bilder og illustrasjoner til eksamen uten å på forhånd innhente samtykke fra rettighetshaverne. I ettertid sørger Kopinor for at rettighetshaverne får kompensasjon.

Aftenposten-journalist Ingeborg Senneset fikk nylig fikk brev fra Kopinor om at en av tekstene hennes var blitt brukt i en eksamensoppgave.

– Jeg ble så glad, jeg tok bilde av brevet for å sende det til mamma og legge det på instastoryen min, ler hun.

Deretter hentet hun frem igjen teksten sin, som hun skrev i august i fjor. Da ble hun også nærmest litt skuffet. For hun så at teksten med tittelen «Verdenspressen spreller i baklomma på Trump» var minst like aktuell i dag.

– Obamagate, malariamedisin, alt handler om Trump, selv om det ikke handler om Trump, sier hun.

Vaksine mot falske nyheter

I eksamensoppgaven som ble gitt i medie- og informasjonskunnskap 2, fikk elevene blant annet i oppgave å drøfte påstanden «Redaktørstyrte medier er en garanti mot falske nyheter».

Ingeborg Senneset ville ikke ha kalt redaktørstyrte medier en garanti mot falske nyheter.

– Falske nyheter produseres på løpende bånd. I et demokratisk samfunn uten fullstendig blokkering av Internett, kan vi ikke verne oss mot det. Det vi derimot kan gjøre, er å ha en slags vaksine mot påvirkningen fra falske nyheter. Vi kan styrke det mentale immunforsvaret vårt ved å lese, høre og se kvalitetssikret informasjon, blant annet fra redaktørstyrte medier, sier hun.

Offentligheten drukner i informasjon og sulter etter sortering

Hun legger til at også den kvalitetssikrede informasjonen kan være feil, uten at det dermed er snakk om det vi kaller falske nyheter.

– Pressen, og jeg, har tatt feil og kommer til å ta feil, men vi skal være åpne om feilene våre. Nyheter som viser seg å være uriktige, er ikke det samme som falske nyheter. De som sprer falske nyheter, har gjerne en ondsinnet hensikt og driver bevisst med å villede offentligheten, sier hun.

Dilemmaet Trump

I teksten sin skildrer Ingeborg Senneset hvor nervøs hun var for å si høyt på et morgenmøte at verdenspressen spreller i baklommen på Donald Trump. Hun var redd for at gode kolleger skulle ta kritikken negativt. Journalister ønsker ikke å være passive mikrofonstativer for dem med makt, og spesielt ikke for noen som sprer falske nyheter og halvsannheter.

Senneset-Twitter.PNG
Ingeborg Senneset ble stolt da hun fikk vite at teksten hennes var brukt i eksamenssammenheng. Hun benyttet anledningen til å dele teksten og den medfølgende illustrasjonen av Randi Matland. på nytt. Både journalist og illustratør fikk utbetalt vederlag. Saken var fortsatt like aktuell. Skjermbilde fra Twitter

Det umulige dilemmaet, som Senneset skriver, er at når Trump roper etter oppmerksomhet, har det nyhetsverdi fordi lungene er i Det hvite hus.

– Hvis en vanlig mann uttrykker noen av de samme meningene som USAs president har gjort, ville vi trukket på skuldrene av ham som en kommentarfeltkriger med liten betydning. Men Trumps posisjon gjør at vi må ta det på alvor og forsøke å løse utspillene journalistisk, samtidig som alt annet ikke skal havne i skyggen. Personlig synes jeg at mange medier klarer å vise frem andre deler av samfunnet på en god måte, men det er vanskelig å bryte gjennom lydmuren, sier hun.

Spør etterpå

Som resultat av eksamenene som ble avholdt høsten 2019 vil det bli utbetalt individuelle vederlag til i underkant 300 norske og utenlandske rettighetshavere.

– Eksamensavtalen er en smart løsning, sier Tony Hasselø, konsulent i Kopinor.

180619FSF0112.jpg
Tony Hasselø sporer opp intetanende rettighetshavere som har vederlag til gode. Foto: Finn Ståle Felberg

Avtalen sikrer at eksamensoppgavene forblir hemmelige helt frem til eksamensdagen, samtidig som den sikrer at rettighetshaverne får det vederlaget de har krav på gjennom åndsverkloven.

– Det er en avtale som minner om ordtaket «skyt først – spør etterpå», og det fungerer godt, sier han.

Etter at eksamen er avholdt, mottar Kopinor lister fra Utdanningsdirektoratet hvor samtlige rettighetshavere og verk er oppført. Det er Hasselø som sporer opp rettighetshavere som har fått verkene sine fremstilt.

– De fleste er uvitende om at deres verk er blitt benyttet i en eller flere eksamener, og de blir naturligvis veldig glade når vi kontakter dem, sier han.

– I tillegg til et vederlag er det jo stas å ha blitt benyttet i en eksamen – man er blitt gjort til pensum! Bare tanken på at et utvalg av fagpersoner har sett seg ut ditt verk må være svært oppmuntrende, uansett om du er etablert eller frilanser, sier Tony Hasselø.

Sulter etter sortering

Ingeborg Senneset møter og snakker ofte med skoleungdom, enten på foredrag eller på Instagram. Hun har inntrykk av at de er opptatt av å følge med i media, men de er oppvokst med sosiale medier og konsumerer nyheter på litt en annen måte enn de som er eldre. De følger ikke en nøye sammensatt meny i papiravisen til frokost og Dagsrevyen til kvelds, men småspiser litt nyheter hele dagen. Og digitalt styres menyen i stadig større grad av hva vi har vist interesse for. Følelser og polarisering, det ekstreme og interessevekkende, trigger oss og treffer i algoritmene. Dermed er det vanskelig å unngå at Trumps oppsiktsvekkende utspill får stor oppmerksomhet.

«Offentligheten drukner i informasjon og sulter etter sortering,» skriver Senneset i teksten om Trump. Sorteringen er tradisjonelt de redaktørstyrte medienes oppgave.

– I egen redaksjon og i samtaler med andre i pressen opplever jeg at redaksjonene er veldig bevisst på dette. Vi har blant annet podkastene Oppdatert fra NRK og Forklart fra Aftenposten som rydder i informasjonen, men slike tilbud treffer aldri alle, sier Senneset.

Hun synes det er vanskelig å se en enkel løsning, men stiller i teksten spørsmål om pressen i større grad kunne dekke Trump med samme kritiske blikk som de har når de omtaler et produkt eller en politisk influenser som driver merkevarebygging.

De svake stemmene skal også høres

Ingeborg Senneset er opptatt av at de svakeste stemmene i samfunnet også skal bli hørt. Derfor har hun engasjert seg i skribent- og ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk PEN, der hun er styremedlem.

– Ytringsfrihet er oksygenet i demokratiet, sier hun.

Hun har vært i Tyrkia som rettsobservatør flere ganger når redaktører og journalister har vært tiltalt, fengslet og torturert, bare for å gjøre jobben sin, kanskje bare for en Twitter-melding. Da kan det virke absurd å engasjere seg for å få et par ekstra kvinnelige stemmer på trykk i norske medier.

– Men ytringsfriheten må bygges i alle leirer om den skal ha en sjanse, sier hun.

Engasjementet for ytringsfrihet er ikke det som gir flest følgere og likes i sosiale medier. Senneset har likevel sett at ungdom er opptatt av temaet.

– Jeg har troen på generasjonen som kommer. Det er en engasjert gjeng, sier hun.

Hun vil anbefale ungdom å lese Stéphane Hessels lille pamflett Bli Sint! der han oppfordrer alle, spesielt ungdom, til å bli sinte. Hessel, som rømte fra konsentrasjonsleir under andre verdenskrig og siden var med å skrive menneskerettighetene, viet frem til sin død livet til å få ungdom til å engasjere seg.

– Han sa at det alltid er minst tre ting alle kan engasjere seg i: Faren for terror, utfordringer med klima og økonomisk ulikhet. Generelt kan du engasjere deg i nesten hva som helst, så lenge det er noe utenfor deg selv, noe større, noe av betydning ut over egen vinning. Jeg klarer ikke å forstå de som bare engasjerer seg i seg selv. Derfor klarer jeg ikke å la være å sparke mot makten, uansett om makten er politisk eller som influenser, som matblogger eller nettkriger, avslutter Senneset.