Ulike morsmål er en stor ressurs

I norske klasserom sitter det ofte elever med andre morsmål enn norsk. Denne språkrikdommen må norsklærere se på som en nyttig ressurs, mener språkprofessor Terje Lohndal, som også tror undervisningen i norsk grammatikk kan bli morsommere.

Språkprofessor Terje Lohndal er i 2019/2020 gruppeleder for prosjektet MultiGender ved Senter for Grunnforskning (CAS).
Språkprofessor Terje Lohndal er i 2019/2020 gruppeleder for prosjektet MultiGender ved Senter for Grunnforskning (CAS). Laila Borge

Terje Lohndal gikk i juni 2020 ut mot regjeringens forslag til ny språklov. I et intervju med Forskerforum sa han blant annet at situasjonen for norsk språk i akademia er miserabel og at regjeringen ikke leverer tilstrekkelige tiltak.

Tidligere på året hadde vi en samtale med Lohndal om språk og utdanning:

– Forskjeller mellom språkene er et godt utgangspunkt for å snakke om grammatikk, mener Terje Lohndal. 

I en klasse med en tyrkisk elev kan eleven forklare hvor subjektet står i tyrkiske setninger. Deretter kan klassen reflektere rundt hvorfor setningsoppbygningen er annerledes på norsk. Slik kan eleven få dele kunnskap om det språket som ligger hjertet nærmest. 

– Alle barn som vokser opp i Norge vil lære norsk. Det er kanskje vel så viktig at de skal kunne bruke andre språk de lærte samtidig eller tidligere. Det er en viktig del av identiteten deres, mener Lohndal. 

– Nordmenn er ikke gode nok i engelsk

Terje Lohndal mener at det er viktig at språkmeldingen og -loven som kommer senere i 2020, slår fast den juridiske retten til å ha opplæring i morsmål. 

– Det kan gi en statusheving for norsk språk, de nasjonale minoritetsspråkene, og det kan ha positive konsekvenser for dem som sliter med å få den morsmålsundervisningen som de har krav på, sier han.

Samtidig mener han at det er viktig at språkmeldingen slår fast at det er viktig og riktig å bruke norsk språk, at engelsk ikke skal brukes overalt. 

– Jeg bryr meg virkelig ikke om uttalen. Alle har en aksent.

– Engelsk har tatt over som arbeidsspråk mange steder, både i næringslivet og innen utdanning. Min kjepphest er at når undervisningen er på engelsk, må den være så god som mulig. Mange i Norge har en oppfatning av at vi er så gode i engelsk. Vi klarer oss godt på ferie, men det krever noe helt annet å bruke engelsk som fagspråk eller akademisk språk, sier han.

Dette merket han godt da han flyttet tilbake fra USA og overhørte forretningssamtaler og forelesninger på engelsk. 

Han tror at vi må leve med at engelsk har fått en større posisjon i det norske samfunnet, og at vi derfor må heve nivået på engelskkunnskapen.

– Jeg bryr meg virkelig ikke om uttalen. Alle har en aksent. Problemet er at setningsoppbygningen ofte blir litt feil, og at folk ikke kan mange nok ord, sier han.

I arbeidet med nye læreplaner ledet Lohndal gruppen som jobbet med fagfornyelsen av engelsk for videregående. Der spilte han inn behovet for å gjøre elevene bedre rustet til å studere på engelsk. Resultatet ble en språklig vending i læreplanen, med vekt på økt ordforråd og økte ferdigheter i å lese, hente ut informasjon og snakke på engelsk.

Hunkjønnets posisjon

Terje Lohndal har i en alder av 34 allerede gjort seg bemerket innen språkforskning og -politikk. I 2018 fikk han Forskningsrådets pris for fremragende unge forskere i humaniora og samfunnsfag. Juryen skrev:

«Lohndals arbeider har hatt vidtrekkende implikasjoner for synet vårt på språklig struktur. Han har flyttet grenser og presentert nye perspektiver på teoretiske lingvistiske spørsmål. Lohndal regnes nå blant verdens fremste forskere innenfor teoretisk setningsbygging.»

Lohndal er dypt engasjert i temaet han forsker på, men forstår at det kan virke tørt for andre. 

– Mye av forskningen jeg har gjort før har vært veldig abstrakt for folk. Da jeg tok doktorgrad, studerte jeg verb i engelsk. Det er omtrent alt jeg kan si om doktorgraden min før folk faller av, sier han.

Nå er han derimot en av to ledere for en forskergruppe som studerer noe som kan engasjere og opprøre mange, selv skoleungdommer: grammatisk kjønn, og ikke minst spørsmålet om hunkjønn er i ferd med å forsvinne ut av norske dialekter. 

– Hunkjønn er på vei ut både i Tromsø og i Trondheim. De beveger seg i retning av Bergen på det området. Det skjedde i Oslo for lenge siden, og i dansk og svensk for flere hundre år siden, sier Lohndal, før han henter seg inn igjen og presiserer at det fortsatt er få andre enn bergensere som finner på å si «sletten» eller «vidden». Dog; stadig flere bruker artikkelen «en» i stedet for «ei», som er den beste indikasjonen på at hunkjønnet er på vei ut. Samtidig er Lohndals foreløpige inntrykk, at -a-endingene er i ferd med å forsvinne fra mange hunkjønnsord i oslodialekten også.

Endringene skjer raskt

– Jeg må passe meg litt for hvordan jeg ordlegger meg når jeg snakker om dette. Hvis jeg sier at hunkjønn er i ferd med å forsvinne kommer nok en del feminister til å protestere. Folk blir veldig opprørte på vegne av hunkjønnet. Det har en sosial dimensjon som mange er opptatt av, sier han.

Selv har ikke Lohndal sterke følelser knyttet til dette.

Terje Lohndal_4_privat foto
Terje Lohndal under en presentasjon av framtidsutvalgets innspill til norsk språkpolitikk. (Foto: privat)

– Jeg ønsker å gripe det som skjer og forklare det, og har ikke noen formening om hva som er rett og galt. Det plager ikke meg om folk sier at de skal på «sjino». Språket har alltid vært i endring, ellers hadde vi fortsatt snakket norrønt. Av og til skjer endringene raskt. Da er det lett å konkludere med at folk har feil uttale, men det finnes ingen gudegitte regler. 

Endringene som nå skjer med hunkjønnsformen, skjer veldig raskt. 

– Det er utrolig morsomt å studere endringen mens den skjer. Det skjer nå, og det skjer i løpet av få generasjoner. Vi kan snakke med levende mennesker for å forsøke å forstå det, sier Lohndal.

Dersom hunkjønn forsvinner som grammatisk form i norske dialekter, kan det bety omskrivning av grammatikkregler og ordbøker. Lohndal tror at det kan skape nye utfordringer for nynorsk. Samtidig tror han at det kan ha fordeler for utlendinger som skal lære norsk. Det finnes ingen enkle regler for når et substantiv skal være hunkjønn, noe som kan være vanskelig å forstå.

Forskerteamet som Lohndal leder sammen med professor Marit Westergaard dette året ved Senter for grunnforskning, skal finne ut hva grammatisk kjønn er i forskjellige språk. Er hunkjønn det samme på norsk som på tysk eller russisk?

– Vi ser spesielt på folk som vokser opp med flere språk. For dem er grammatisk kjønn noe som ofte skaper problemer, sier Lohndal.

Norsktimene må bli gøyere

Lohndal har flere ganger holdt forelesninger om norsk for elever på videregående skoler. Når han snakker om grammatisk kjønn, merker han at elevene synes det er spennende.

– Det fine med kjønn er at det er lett å forstå. Elevene blir engasjerte og begynner å snakke om hva de selv sier, forteller han.

Han skulle ønske at samtaler om elevenes egen språkbruk var mer vanlig i norskundervisningen. 

– Veldig mange synes at språkdelen av norskfaget er traust og kjedelig. Jeg tror det skyldes at norsk delvis læres bort som et fremmedspråk. Vi blir opplært i pugg. Vi har glemt at alle som har norsk som morsmål, allerede har perfekt grammatikkunnskap, de må bare lære å snakke om det, sier han. 

Når han selv har tatt dette som utgangspunkt i undervisning, har han opplevd at elevene blir begeistret.

– De forstår at språkreglene er noe de allerede kan, sier han.

Lohndal selv opplevde språkdelen av norskfaget som noe han bare måtte komme seg gjennom. Hans forhold til språk snudde fullstendig da han oppdaget at man kan studere språk i et psykologisk, realfaglig og vitenskapelig perspektiv. 

– Jeg syntes det var kjempegøy å lære tysk da jeg begynte å systematisere det jeg lærte og sette opp skjemaer. Jeg oppdaget at skjemaene kommer fra et sted, at språket kommer fra hodene våre. Jeg var interessert i realfag, og det var nok den delen av språkkunnskapen som appellerte til meg, sier han. 

Han tror mange lærere allerede bruker elementer av det han etterlyser i norskundervisningen, men han mener at hele perspektivet på grammatikkopplæring bør endres. 

– Vi som underviser i grammatikk på lektorutdanningen, må også undervise på denne måten, mener han.


Terje Lohndal

  • Professor i engelsk språkvitenskap ved Institutt for språk og litteratur, NTNU, og professor II ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø
  • Norges yngste professor da han fikk tittelen som 27-åring i 2014
  • Doktorgrad fra University of Maryland I USA
  • I 2019/2020 er han gruppeleder for prosjektet MultiGender ved Senter for Grunnforskning (CAS)
  • Styremedlem i Det Norske Videnskaps-Akademi
  • Styremedlem i Språkrådet
  • Nestleder i Språkrådets framtidsutvalg, som blant annet anbefalte nye insentiver for utvikling av lærebøker på norsk som skal bidra til å vi også i framtida har et levedyktig og godt norsk fagspråk innen høyere utdanning
  • Ledet læreplangruppen for ny læreplan i engelsk programfag 2018-2019