Uvitenhet og usaklighet i læremiddeldebatten

Som lærer og lærebokforfatter er Stig Erlend Kvinge frustrert over debatten om lærebøker og det han opplever som misoppfatninger, uvitenhet og manglende respekt for åndsverksloven. Vi har invitert ham til å delta med et innlegg. Her er det!

Piratkopiering gjør læreren til lovbryter, mens forlag og forfattere lider store økonomiske tap. Dårlig økonomi gir ingen som helst rett til å piratkopiere, skriver Stig Erlend Kvinge.
Piratkopiering gjør læreren til lovbryter, mens forlag og forfattere lider store økonomiske tap. Dårlig økonomi gir ingen som helst rett til å piratkopiere, skriver Stig Erlend Kvinge. Hege Lunde

Fagfornyelsen er over oss. Nye mål skal nås på nye måter, flotte ord skal settes i system og ut til handling. Derfor står nye og oppdaterte lærebøker høyt på ønskelisten til mange lærere. Men hvorfor møter de så mye motvilje fra skolelederne? Og hvor mye hold er det i argumentene som møter dem? Som lærer og lærebokforfatter er det frustrerende å bevitne at debatten om lærebøker preges av misoppfatninger og generalisering, uvitenhet og usaklighet, og ikke minst en total mangel på respekt for både åndsverksloven og Kopinor-avtalen. For å heve nivået på debatten kan det være på sin plass å komme med et tilsvar til noen av de mest brukte argumentene:

«Det er læreplanmålene som skal styre, ikke lærebøkene»

En lærebok styrer ingen, og forsøker ikke å styre noen. Følger man boka slavisk er det fordi læreren velger det. Legg den for all del også bort og supplerer med andre ressurser! Men å forvente at lærere, som på barneskolen gjerne underviser i seks-syv ulike fag, skal finne alle tekster og oppgaver selv, tilpasse dem og lage et opplegg rundt dem – det er urimelig og totalt urealistisk.

Det er heller ikke bare bare å hente det man trenger fra nett. Internett er ikke laget for barn, og det er fortsatt langt mellom de gode, aldersadekvate tekstene. Spesielt tekster som egner seg til å oppfylle spesifikke kompetansemål. Det er heller ikke på nett man finner de beste tekstene – av den enkle grunn at forfattere ikke gir bort åndsverket sitt gratis.

«Lærebøker er bare forfatternes tolkning av kompetansemålene»

En god lærebok blir til i et tett samarbeid mellom forfattere, redaktører, redaksjonssjefer, konsulenter og andre fagfolk. Den bygger på oppdatert forskning – og det ligger enormt mye redaksjonelt arbeid og tanker bak innhold, struktur og utforming. Alt innhold blir vurdert kritisk, drøftet, knadd, kuttet, skrevet om og drøftet på nytt, igjen og igjen. Det blir vurdert av eksterne konsulenter og gjerne testet ut på elever. Vi sitter alle hver for oss og tolker kompetansemålene, men få tolkninger er mer gjennomarbeidet enn dem man finner i lærebøkene.

Lærebokforfattere påberoper seg heller ikke å ha den ene «riktige» tolkningen. Om læreren tolker et mål annerledes enn læreboka, har trolig begge rett. For meg er det bare vinn-vinn om boka kan utfylle eller utfordre min egen tolkning, gi meg nye impulser og ideer, og gi meg en utvidet perspektiv.

«Undervisningen blir lite variert med lærebøker»

Ingen mener at læreren kun skal bruke lærebøker, ei heller kun digitale enheter. Vi diskuterer ikke lenger bøker eller digitale ressurser, men bøker og digitale ressurser.

Lærebøker bidrar snarere til mer variert undervisning. Uten bøker bruker lærere all tid på å finne tekster, bearbeide dem, lage oppgaver, presentasjoner, etc. Mange sliter med å holde hodet over vann bare for å fylle timene – de kjøper til og med undervisningsopplegg fra nett med egne penger! Med lærebøker har man alltid tekster og oppgaver av høy kvalitet tilgjengelig og planleggingen er unnagjort på få minutter. Dette gir læreren mer tid og overskudd til å planlegge utforskende, aktive og spektakulære opplegg, om det er det man ønsker. Eller til å følge opp elever. Så bør man jo også spørre seg: Blir undervisningen mer variert uten lærebøker?

«Skolen har ikke penger til å kjøpe inn lærebøker, så vi må kopiere»

I Kopinor-avtalen for grunnskolen står det:

«Til en enkelt ansatt, elev osv. kan det kopieres: Inntil 15 % av sidetallet, men likevel en hel novelle eller et helt kapittel eller lignende avsnitt. Kopiering skal ikke erstatte, men være et supplement til anskaffelse av læremidler. Det er ikke tillatt å kopiere fra engangsmateriale, f.eks. arbeidshefter beregnet på utfylling»

Kopiering utover dette er brudd på åndsverksloven og kan straffes med bøter, fengsel og krav om erstatning. Piratkopiering gjør læreren til lovbryter, mens forlag og forfattere lider store økonomiske tap. Dårlig økonomi gir ingen som helst rett til å piratkopiere. Har skolen valgt å bruke alt på digitale enheter, må de klare seg uten bøker. Prøv å se på det andre veien: Ville noen stjålet nettbrett dersom skolen hadde brukt alle pengene på lærebøker?

En bok er et eksemplar av det trykte åndsverket. Ordene, tankene og arbeidet bak er åndsverk og tilhører forfatterne. Det er verken skolens eller lærerens til å gi bort, uansett økonomisk situasjon og uansett hvor mye man «gjør det for elevene». Skal 25 elever jobbe i bok, bør man i utgangspunktet ha bøker til alle. Og for ordens skyld: Lager man «egne hefter» med tekster fra ulike bøker eller legger ut sider fra bøker på Showbie – ja, så bruker man også bøker.

«Lærebøker er dyrt»

Med tanke på hvor mye tid og ressurser som ligger bak, er lærebøker ikke spesielt dyrt. Sammenlignet med digitale lisenser som må fornyes hvert år, kommer fysiske bøker godt ut av det prismessig. I tillegg til at forfattere, redaktører og andre involverte i forlaget skal ha lønn/royalty, skal illustratører, designere, konsulenter og nynorsk-oversettere ha honorarer. Forlagene har store utgifter til trykking, transport, markedsføring, kurs og produksjon av tilhørende nettressurser, og må ikke minst betale for rettighetene til å bruke alle lånte tekster, fotografier, kunstbilder, figurer, etc. Forlagene er avhengige av å selge mange tusen bøker for at verket skal bli lønnsomt. I dag er dette ingen selvfølge, bl.a. fordi piratkopiering erstatter store deler av salget. Om læreverkene gang på gang blir ulønnsomme, vil forlagene slutte å lage dem. Hva gjør vi da?

«Lærebøker blir raskt utdatert»

Det er ikke til å unngå at enkelte opplysninger blir utdatert. Likevel - de fleste tekster, regnestykker og naturlover står seg i ti år. Elevene må lære å forholde seg til at tekster både i bøker og på nett blir til i en bestemt kontekst, og kan være utdatert. Forfattere og redaktører er selvsagt også klar over problemstillingen, og unngår bevisst enkelte temaer og formuleringer som man vet blir utdatert.

Skulle det bli nødvendig, tillater Kopinor-avtalen at man supplerer undervisningen med utdrag fra nye artikler, dagspresse osv. Derfor er det viktig at skoleledelsen blir flinkere til å informere lærerne om at kopieringsavtalen er et gode som gir store muligheter, men at man også må respektere begrensningene.

«Forfatterne tjener så godt at litt kopiering har ingenting å si»

Argumentet er smålig og legitimerer piratkopiering, men dukker likevel opp. I motsetning til hva mange tror, får ikke lærebokforfattere timebetalt. Den eneste inntekten kommer av salg: 12 % av utsalgspris, fordelt på alle forfatterne. En lærebok med fem forfattere og utsalgspris på 500 kr gir hver forfatter ca. 12 kr per solgte bok. Skrivingen kommer ved siden av vanlig jobb og må nødvendigvis foregå på ettermiddager, kvelder og netter, i helger og ferier. Fritid, sosialt liv og familieutflukter ofres – ikke i måneder, men i år. Det tar gjerne et år per bok, og de fleste skriver minst tre, pluss lærerveiledninger. Mange jobber i redusert stilling eller tar ulønnet permisjon for å få tid til å skrive, men uten noen som helst garanti for at jobben vil lønne seg.

Helt til slutt:

Vi vet alle hvorfor fysiske lærebøker taper terreng. Dessverre har digitaliseringen og iveren etter å fremstå som fremtidsrettet ført til at det blant mange skoleledere går prestisje i å ha færrest mulig fysiske bøker. Uten en god pedagogisk og forskningsbasert begrunnelse. Vi kjenner enda ikke konsekvensene av digitaliseringen, men mange er med rette bekymret for hvordan skjerm påvirker blant annet elevenes læring, motorikk og syn, og -evne til konsentrasjon, oppmerksomhet og utholdenhet.

Personlig ønsker jeg digitale enheter varmt velkommen, men kun som et av flere verktøy. Bok og skjerm er to formater som i mine øyne ikke konkurrerer, men som utfyller hverandre og sammen gir fantastiske forutsetninger og et stort potensiale for god, engasjerende og variert undervisning av høy kvalitet.

Et potensiale vi først når den dagen vi kan bruke bøker der bøker er mest hensiktsmessig, og digitale enheter der det er mest hensiktsmessig. Flest mulig elever mest mulig på skjerm er ikke fasiten på dyp og god læring.