Hver tredje lærer har unngått temaer som kan virke støtende på elever. Det viste Utdanningsnytts spørreundersøkelse blant lærere etter drapet på den franske læreren Samuel Paty i fjor høst. Religion, seksualitet og selvmord var blant temaene som lærere hadde unngått. Hver tredje lærer svarte at de i ganske eller svært stor grad var redde for konsekvenser av å vise Muhammed-karikaturer i undervisningen.
Ble angrepet
Samuel Paty ble drept etter at han hadde vist Charlie Hebdos Muhammed-tegninger da han underviste om ytringsfrihet. Drapsmannen fikk en offentlig hyllest under begravelsen i hjembyen i Tsjetsjenia.
– Det er paradoksalt å tenke på, sier journalist Øystein Windstad. Han har permisjon fra jobben i Fagbladet for å skrive bok om menneskerettighetssituasjonen og ytringsfrihetens kår i Tsjetsjenia og for tsjetsjenere i Norge og Europa.
Øystein Windstad har selv opplevd å bli angrepet da han var på oppdrag for Ny Tid i Russland. Han og flere andre journalister ble angrepet av rundt 20 maskerte menn da de var på en reise til Tsjetsjenia i regi av Komiteen mot tortur i Russland i 2016. Etterforskningen av angrepet ble henlagt av russisk politi.
I Russland kan det være livsfarlig å være journalist. Russland er rangert som nummer 149 på Verdens pressefrihetsindeks, der Norge er nummer én.
Viktig også i Norge
Generalsekretær Hege Newth i ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk PEN mener det er viktig at barn og unge lærer om retten til å ytre seg fritt og til å motta informasjon fritt.
– Ytringsfriheten er fundamentet i et demokratisk samfunn. Uten den vil den frie samfunnsdebatten – og forutsetningen for demokrati, utvikling, kritikk og ny utvikling – forstumme, sier hun.
I Norge har alle rett og mulighet til å ytre seg, men i altfor mange land er det farlig å kritisere myndigheter, statsoverhoder og religiøse ledere, sier Newth.
– Som regel er journalistene mest utsatt, det er de som tas først. Kort fortalt er det flere land i verden der ytringsfriheten er under press og det kan få alvorlige konsekvenser å ytre seg fritt, enn det er land der ytringsfriheten råder. Utviklingen er deprimerende. Det blir jo ikke bedre, bare verre. Derfor kan vi aldri gi opp kampen for ytringsfrihet. Alle skal kunne ytre seg fritt.
Selv i Norge, et av landene i verden der ytrings- og pressefriheten står sterkest, mener Newth at vi må vokte og verne om ytringsfriheten. Hatefulle ytringer kan være en utfordring også her.
– Debattklimaet kan virke nedkjølende, i den forstand at folk kvier seg for eller lar være å ytre seg offentlig, fordi konsekvensene kan bli så store. Falske nyheter og desinformasjon er en demokratisk utfordring. Ytringsfrihet er ikke bare retten til å ytre seg, det er også retten til å motta informasjon. Når en skribent knebles av egen eller andres vilje, mister vi en kilde til informasjon, kommenterer hun.
– Når folk slutter å stå opp og ta ordet, trer mørkere krefter fram.
Windstad lot seg ikke kneble av angrepet i Russland, snarere tvert imot.
– Jeg har heller blitt mer bevisst på hvor privilegerte vi er med den retten vi har til å ytre oss. Jeg har vært i Tsjetsjenia, Russland og Egypt som journalist, og har sett hva som skjer når folk blir fratatt ytringsfriheten. Da er det ikke lenger de mest kvalifiserte stemmene som kommer fram, og lærere kan ikke lære bort det som er rett og sant lenger. Samfunnet blir sakte men sikkert ødelagt, sier han.
Han mener det er viktig at vi benytter oss av den retten vi har til å ytre oss.
– Når folk slutter å stå opp og ta ordet, trer mørkere krefter fram. Dette er en evig kamp som også gjelder her i Norge. Det skal mye til for at dette skal snu i Norge, men hvis vi tar det for gitt og slapper av, kan det fort snu. I Ungarn og Polen, som var veldig framgangsrike land, har det plutselig snudd. I Slovakia har det vært journalistdrap, sier han.
Offentlig ansatte forsøkt kneblet
Windstad påpeker at det finnes eksempler på folk som har blitt kneblet her i landet også. Han jobber nå som journalist i Fagbladet, der han for et par år siden laget en sak om ytringsfrihet blant offentlig ansatte. Analysebyrået Opinion spurte på oppdrag fra Fagbladet nesten 900 offentlig ansatte om temaet.
– Undersøkelsen viste at kunnskapsnivået er ganske lavt, og det er oppsiktsvekkende i hvor stor grad ledere og mellomledere legger ulovlige begrensninger på ytringsfriheten, sier han.
Over hver fjerde spurte, 28 prosent, hadde opplevd at ytringsfriheten har blitt begrenset. 68 prosent svarte at de opplever at det ikke er aksept for at de kan kritisere kommunen de jobber for på Facebook eller i media.
– Det er til å få grå hår av å lese hva folk kan ytre i sosiale medier, men i det store tror jeg at sosiale medier er en konstruktiv kraft. Jeg tror det er en veldig bra plass for lærere å flagge faglig kunnskap, sier Windstad.
Han påpeker at sosiale medier er en arena for offentlig debatt på linje med andre arenaer, der fagfolk bør bli hørt.
– Lærere må bruke skjønn
– Det store problemet er når fagfolk får høre fra ledere at de må overlate til kommunikasjonsavdelingen å uttale seg. Det er bare tull. Vi borgere må få vite fra fagfolk hvordan bildet er. Det du sier må være sant, og du må kanskje presisere at du uttaler deg som fagperson og privatperson og ikke på vegne av arbeidsgiveren din. Da har du et kjempestort rom for å uttale deg, sier han.
Han viser til en formulering i Sør-Trøndelag fylkeskommunes retningslinjer for de ansatte: Snakker du om jobben din i sosiale medier, så opptrer du som ansatt i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Sivilombudsmannen har slått fast at slike retningslinjer er i strid med Grunnloven.
– Det er lærere og journalisters plikt ikke å legge bånd på oss, men på en fornuftig måte stå for kunnskap og frie ytringer, sier han.
I klasserommet mener Windstad at lærere må bruke skjønn, noe han tror de er flinke til.
– De fleste lærere har sunt folkevett og kan formidle. Det vil alltid være noen få ytterpunkter som vil bruke ytringsfriheten for å skape splid, men hvis en lærer presenterer noe saklig og satt i kontekst, er det i bunn og grunn et valg om en blir krenket av det, sier han.
Samuel Paty skal ha latt elevene lukke øynene eller gå ut av rommet hvis de ikke ville se Muhammed-tegningene. Det samme gjorde en oslolærer, forteller Windstad.
– Det synes jeg var en veldig fin måte å gjøre det på, sier han.
– En lærers plikt
Etter lærerdrapet i Frankrike sa ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf til NRK at det er en lærers plikt å utsette elever og studenter for ubehagelige ytringer.
– Det ville vært veldig rart å forklare karikaturstriden, for eksempel, uten å vise fram de karikaturene man snakker om, sa hun.
Anine Kierulf er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett, UiO og spesialrådgiver i Norges institusjon for menneskerettigheter, NIM. I podkasten Lærerrommet har hun snakket om at det å være en demokratisk borger blant annet handler om å kunne bære ubehaget ved å møte ytringer du ikke ønsker deg eller liker.
– Jeg registrerte at noen leste meg litt vrangt, kommenterer hun til Fabelaktig formidling.
– Jeg mener selvsagt ikke at man skal plage elevene sine, eller at alle må vise krenkende karikaturer. Men det er viktig at læreres valg av virkemidler styres av pedagogiske vurderinger – ikke av frykt. Jeg er opptatt av at vi må trenes opp til å håndtere også ytringer og innsikter som vi ikke liker. Det er en forutsetning for at vi skal kunne fortsette som demokrati at vi klarer å forholde oss til hverandre, til dundrende uenighet og helt opprørende og annerledes syn på samfunnsspørsmål – med ord. Det holder ikke bare å lære om demokrati og ytringsfrihet: Vi må trene på å bruke ytringer til å uttrykke våre syn, og til å møte ytringer både på retta og på vranga, litt hver dag.
Det er ytringsfrihet som får verden til å gå framover
For å poengtere hvor viktig det er å våge å ytre seg, selv om en møter motstand, trekker Øystein Windstad noen linjer bakover i historien. Utsagn om alt fra viktigheten av håndvask til at jorden kretser rundt solen har i sin tid vært kontroversielle.
– Nikolaus Kopernikus lanserte ideen om at det er solen, og ikke jorden, som er senter i universet. Det var langt fra populært i sin tid, og han turte vel knapt å publisere dette. Legen Ignaz Semmelweis foreslo at leger som gikk rett fra å jobbe med obduksjon av lik til barsel og fødsel, burde vaske hendene først. Det var svært kontroversielt, han ble frosset ut av andre leger og mistet jobben. Martin Luther King jr. var mest kjent for å si at svarte amerikanere burde ha like rettigheter som hvite. Han fikk FBI etter seg og ble arrestert en rekke ganger.
Disse eksemplene viser at det er ytringsfrihet som får verden til å gå framover, avslutter Windstad.