
Norsklærerne møttes i skinnende nordlys
Det handlet om Norden på LNU-konferansen 2023 i Tromsø. Alle var positive til nordiske språk i undervisningen. Mer pessimistisk ble tonen når det ble snakk om digital utvikling i skolen.
Det handlet om Norden på LNU-konferansen 2023 i Tromsø. Alle var positive til nordiske språk i undervisningen. Mer pessimistisk ble tonen når det ble snakk om digital utvikling i skolen.
Som lærer og lærebokforfatter er Stig Erlend Kvinge frustrert over debatten om lærebøker og det han opplever som misoppfatninger, uvitenhet og manglende respekt for åndsverksloven. Vi har invitert ham til å delta med et innlegg. Her er det!
Gode skolebøker må avspeile virkeligheten, fremholder Constantine Simwaka i forlaget Bookland. Nå har han og flere andre forleggere i Malawi fått bedre anledning til å lage god faglitteratur.
Møt juryklassen fra Sørumsand videregående skole og forfatteren som fikk Ungdommens kritikerpris.
Et møte med forfatteren Odd Klippenvåg, vinneren av Ungdommens kritikerpris
– Vi ville formidle god litteratur om bærekraft, men også legge opp til at barna skal tenke selv, sier Ingeborg Landfald ved Norsk barnebokinstitutt. Løsningen ble et eget digitalt bibliotek med forlag til lesesirkler.
Da barnehagelærer Morten Solheim skulle skrive sin første bok for barn, endte han med å skrive om et tema som han også har skrevet mye om for voksne: lekens betydning.
Selv om de offentlige bibliotekene er stengt, får norske elever og studenter nå tilgang til alle bøker som Nasjonalbiblioteket har gjort tilgjengelig i sitt nettbibliotek. Dette er gjort mulig ved en avtale med rettighetshaverne.
Forfattere som Marta Breen vekker ny interesse for feministiske spørsmål hos unge. Nå etterlyser hun mer kvinnehistorie på pensum i skolene.
Du har kanskje slappet av med en lydbok i det siste? I så fall er du ikke alene. Men har du noen gang tenkt på hvordan lydboka blir til? Og hvem som leser for deg?
Martin Ernstsen håper tegneserieversjonen hans av «Sult» kan gi Knut Hamsuns klassiske fortelling et helt nytt publikum.
Gjennom forfatterstipender har flere lærere fått økonomisk handlingsrom til å skrive nye lærebøker. Det kommer også norsk skole til gode.
Kopinor har Michael Stilson med til NKUL i Trondheim i mai. Fotballspilleren, læreren og forfatteren gleder seg. Han har mye å fortelle.
Møt Mariann Youmans, vinner av Kunnskapsdepartementets barne- og ungdomspris i sakprosa for 2018.
Med muskler til å utrykke seg muntlig og skriftlig blir det lettere å leve, sier Petra von der Fehr.
Iranske Soudabeh Alishahi leder an i rekken av nye forfattere som setter sitt preg på norsk litteratur.
– Når jeg stiller et spørsmål i klassen, forventer jeg ikke svar med en gang. Isteden ber jeg dem tenkeskrive i tre minutter og mene noe før vi går videre, sier Merete Henden Kronholm, som får Kopinors pris for fabelaktig formidling 2017. Hennes mantra er: Alle skal delta i klasserommet.
Hvordan det står til med elevenes evne til å forstå egne og andres tekster? Og hva har lærerne å bale med i hverdagen? Marte Blikstad-Balas forsker på undervisning i skolefagene.
Om de viktige ting i livet: Jon Fosse, råning i Verdal, språk og formidling.
En feltrapport fra oversetterens verksted, og litt om hockeyjenter.
Hvor kommer de fra, og hva trenger vi? Se redigerte filmopptak fra Kopinorseminaret 2017.
Var det ikkje for kunstnarstipendet arbeidde Odd Nordstoga som lærar i dag.
For første gang er det laget en teksthistorisk fremstilling av norsk lærebokhistorie fra 1700-tallet til i dag.
– Man må være våken og interessert i det elevene selv er opptatt av – og fra dette vekke interessen for andre ting, sier Jørgen Moltubak, som har skrevet to bøker om lærerrollen.
I Dramatikerforbundets manusbank kan skolene finne verk av over 400 norske samtidsdramatikere. Her er av én av dem – med tungtvann i kofferten.
Gjennom Norsk Forfattersentrum skapes kontakt mellom forfattere av skjønnlitteratur og sakprosa og publikum. Skolene er en viktig målgruppe, og gjennom Norsk forfattersentrum kan du møte forfatteren Tove Nilsen.
Hos Elevforlaget kan skoleklassene lage og gi ut sin egen bok. Prosjektleder Kjetil Nordengen forteller hvordan.
Designerveteranen Junn Paasche-Aasen var med på å revolusjonere hvordan en skolebok kunne se ut, og har satt sitt ryddige preg på den norske bokheimen.
En tegneserie trenger ikke nødvendigvis å ha de mest avanserte eller de flotteste tegningene. Det viktigste er å ha en god historie og en særpreget stil, kom det fram under tegneseriefestivalen Oslo Comics Expo.
I det nye undervisningsopplegget Elevforlaget kan skoleklasser lage og gi ut sin egen bok. – Ambisjonsnivået er høyt, og utviklingen av verktøyet er spennende, sier prosjektleder Kjetil Nordengen.
Alt ligger ikke på nett. Men nå er vi kommet et godt stykke lenger. Nasjonalbibliotekets tjeneste Bokhylla.no lar deg søke og lese i bøker utgitt fram til 2000.
Lunch utspiller seg i kontorlokalene til en navnløs organisasjon hvor de fleste prosesser blir utsatt og ingenting ser ut til å bli vedtatt, som oftest i regi av seriens enfant terrible og selvskrevne urokråke, Kjell. Tegneserieskaperen Børge Lund har nå utstilling i Grafill R21 i Oslo.
Norske Dramatikeres Forbunds manusbank er stedet du finner norsk samtidsdramatikk. Hensikten er først og fremst å formidle nyere norsk dramatikk, og som abonnent har du tilgang til bankens drøyt 3000 titler.
Historien om Gulosten, gutten som kom skeivt ut, ble kriminell og endte som helt og kongevenn, lever videre. Den har inspirert til bøker, film og nå også tegneserie.
– Å forelese er å fortelle, mener Espen Dietrichs. Som nevrolog, foredragsholder, forfatter og forsker skulle man tro at formidlingstrangen sitter i ryggraden. Eller i pannelappene, om vi leser hans nylig utgitte «Hva er hjernen».
Helene Uri har byttet bort forskerkarrieren til fordel for forfatterkarrieren. Hun skriver både fagbøker og romaner, og har skrevet for voksne så vel som barn og unge. Med boka «Språkmagi» vil hun både opplyse og underholde.
I store opplag, og på siden av pensum, har Ivo de Figueiredo nådd skoleungdom med sine egne versjoner av Henrik Ibsen og Henrik Wergeland.
I det nye undervisningsopplegget Elevforlaget kan skoleklasser lage og gi ut sin egen bok. – Ambisjonsnivået er høyt, og utviklingen av verktøyet er spennende, vi trenger hjelp av engasjerte lærere for å få laget et fullgodt opplegg, sier prosjektleder Kjetil Nordengen.
Kveldsseminar for lærere 25. november.
Forskjellen på ungdomskritikere og voksenkritikere er mindre enn man skulle tro. Det viser kritiker Gro Jørstad Nilsens erfaringer med Ungdommens kritikerpris.
– Du skal kunne åpne denne boka og få vite hva som skjer av viktighet i litteraturen for barn og unge, sier Guri Fjeldberg. Nå er hun klar med anbefalingsguiden «101», myntet på foreldre og litteraturformidlere.
Forfatterbesøk på fagseminar for norsklærere, 25. november 2015.
Påmeldingen til sakprosamagasinet Faktafyk i ungdomsskolen ble fullbooket i løpet av kort tid. 40 000 elever vil blant annet få lese om C-vitaminets historie, om jenter på ekspedisjon til isødet, om ungdom som driver med motorsport, ungdoms-OL på Lillehammer, ungdom på flukt fra Syria og om en fange på Guantanamo.
Det begynte med røffe jenter, sørgelige og sinte streker og setninger som «Stol like lite på andre som du stoler på deg selv». Få år senere regnes hun som en av Norges fremste tegneserieskapere, prisbelønt kunstner med sterk integritet, en moderne kvinnelig filosof som tegner. Her er en anledning til å bli bedre kjent med Inga Sætre.
Når barn og unge opplever at det betyr noe hva de synes om en bok, øker motivasjonen til å lese, sier Kristin Li og Troels Posselt i Foreningen !les.
Litteraturtolking og skriving må være mer enn å telle virkemidler, mener litteraturkritiker og norsklærer Gro Jørstad Nilsen. Les hvordan hun lærer elever å skjønne, vurdere og skape kunst.
Ti bøker i tida, til tiandeklassingen.
Å få Tarjei Vesaas Debutantpris kjentes som å bli henta heim, skriv Mette Karlsvik. Ho fortel om kvifor Tarjei Vesaas Debutantpris betyr så mykje – for henne personleg, for vinnaren i 2014, Gine Cornelia Pedersen, og for norsk litteratur.
– Mykje av våre dagars kulturformidling skjer gjennom bilde. Det er difor viktig at skulen øver elevane i å bruke og forstå bildespråket, meiner Vilborg S. Hovet. Forfattaren av Den illustrerte boka har mykje å lære bort om bildelitteratur. Jason er ein av favorittane.
– Det er med religion og tru, som med utopiar: Det sklir lett ut i faenskap. Då er samtalen om teksten viktig. Om vi sluttar med den kontinuerlege samtalen, då kan det gå galt, seier Lars Petter Sveen. For forfattaren av Guds barn er forteljingar meininga med livet, og han har valgt Juleevangeliet som leiestjerne.
Tor Jonson. Det er kva Jon Fosse har med seg frå norsktimane på folkeskulen.
– Læreren er en kunstner, og har ikke noe annet instrument å spille på enn seg selv. Dette mener forfatter og Dr. philos Egil Børre Johnsen, som har gjort seg mange tanker om lærerens posisjon i samfunnet gjennom arbeidet med boken Livet bak kateteret.
Kjell Askildsen var etterforskar i Tyskland, gifta seg proforma for å redde ei venninne, fekk bøker brent av sin far. Og forandra synet vårt på novella.
Illustratør Åshild Irgens ankommer intervjuet med hektiske roser i kinnene. Fordi det er en småkjølig morgen og fordi hun har løpt. Men kanskje også fordi hun akkurat har fått en erotisk tegning på trykk.
«Bak eit brød som liknar eit fly. Legg det ut og la fuglane ete det.» Dette er ein av Kurt Johannessens «Øvingar».
Aina Basso trur på romanen som formidlar av faktisk historie. Men ungdommar treng ein vegleiar gjennom denne og liknande hybridsjangrar.
Ser du etter krim for barn eller anna som tilfredstiller din elev sitt spenningsbehov? På Norsk barnebokinstitutt finn du alle norske barnebøker som er gitt ut dei siste tre åra, og minst tre tilsette som formidlar – til formidlarar.
Både lærarar og medelevar hadde gitt opp eleven. Så vann han Taro Vestøl Coopers poesislam-kamp. Med eit dirrande lidenskapeleg dikt om å mobbe og fryse ut ein homofil.
– Det samme gjelder for tegneserier som for alle andre kunstformer: Jo mer du kan om det, jo mer skjønner du, og jo mer glede har du av det du leser. Men i skolen kan det sikkert være lettere å selge inn tegneserier enn romaner, sier Erle Marie Sørheim, redaktør for det ferske tegneserietidsskriftet Empirix.
Etter ein del år som bokformidlar har eg blitt flinkare til å dumme meg ut. Det er ein god ting, skriv bibliotekar Oddmund Kårevik. Han synes at det å formidle bøker til barn er noko av det kjekkaste som finst, og har tips om barnebøker som slår an hos elevane.